Norsk som andrespråk Programplan

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har spesialisert kunnskap om intervensjoner som muliggjør deltagelse i hverdagslivet
• har spesialisert kunnskap om intervensjoner som muliggjør deltagelse i arbeidslivet
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder med spesiell relevans for helsefagene
• har kunnskap innen tradisjonen kunnskapstranslasjon; teorier, strategier og intervensjoner
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i ergoterapiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og anvende teorier, modeller og strategier for intervensjoner
• utvikle, analysere og evaluere intervensjoner for hverdags- og arbeidsliv
• oversette og implementere vitenskapelig kunnskap mellom forskning og praksis
• anvende inngående kunnskap om ulike forskningsdesign og metoder for å belyse ulike problemstillinger og forskningsspørsmål innen ergoterapi
• under veiledning gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsarbeid i henhold til gjeldende metodiske og etiske standarder for forskning i helse- og samfunnsfag

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger
• reflektere over forholdet mellom kunnskap, profesjonsutøvelse og etikk
• kommunisere forskningsbaserte analyser, resultater og konklusjoner til spesialister og allmennheten
• bidra til bedre beslutninger innen praksis, politikk og samfunn
• bidra tilinnovasjonsprosesser i forskning, arbeidsliv, praksis og samfunn.

Det totale læringsutbyttet er konkretisert i emneplanene.

Målgruppe er lærere i grunnopplæring og andre som legger til rette for opplæring av barn, ungdom og voksne i norsk som andrespråk.

Varied and student-active teaching methods are used in the programme. Good learning outcomes are first and foremost dependent on the students’ own efforts. The number of hours of adapted teaching at the university will be relatively low. Own effort means both benefiting from teaching and academic supervision and following this up with independent work in the form of theoretical studies and, if relevant, practical skills training. Normal study progress requires students to make great personal efforts. The most important work and teaching forms used in each course in the programme are described below. The individual course descriptions state which work methods each course employs. Practical training is described in a separate chapter; see below.

Web-based work and teaching methods

Several forms of digital learning resources are used in the programme, such as digital textbooks, digital lectures, video clips, podcasts, tests, learning pathways and assignments. These resources can be used to prepare for teaching sessions, during seminars using the flipped classroom method, and as part of self-study. This form of teaching requires the students to meet prepared for the scheduled teaching sessions. Interaction can also take place digitally, in the form of Skype meetings, webinars etc.

Self-study and student cooperation/group work

Learning requires a high degree of own activity and self-study, including both individual work and cooperation with fellow students. Through activities such as exchanging ideas, presentations, discussions, writing assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating knowledge and experience, expressing their own opinions and, together, reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Students are encouraged to take initiative to schedule and actively participate in study groups to promote learning.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, provide an overview and highlight main elements and links within different topics, and also to communicate relevant issues.

Seminars

Seminars emphasise dialogue and discussion between the subject teacher(s) and students in order to stimulate the student's academic development. Verbal presentations by students and discussions are emphasised.

In connection with the master's thesis, seminars are held where the master's theses are presented and discussed. The students receive feedback from their fellow students and teachers, which enables them to learn from each other. Research-related issues, methods and academic supervision are among the topics discussed in the seminars. Seminars can also take place on digital collaboration platforms.

Written assignments and academic supervision

Through written assignments and the master's thesis, students will formulate research questions for assignments and work on them over time, either individually or in cooperation with other students. They will learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written and oral communication. The primary purpose of this is to develop their ability to reflect critically, see elements in context and develop a deeper understanding of a subject.

Developing academic writing skills is a key aspect of all parts of the programme. Supervision is an important component of the work on the master's thesis. The supervision is intended to ensure that the project complies with research ethics principles and help students to formulate the research question and ensure quality in the collection and analysis of data.

Undervisningen er lagt opp som en veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, presentasjoner, vurdering av medstudenters oppgaver og selvstudier.

Arbeidsformene skal stimulere til egenaktivitet, selvstendighet, refleksjon og nytenkning. De skal også stimulere til kritisk tenkning i forhold til både analyser av teoretiske begreper og forskningsresultater, samt spørsmål utledet fra kliniske erfaringer. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og fagutøvelse står også sentralt

Emnet MAERGD4100 Kunnskapstranslasjon er delvis nettbasert; se planen for dette emnet for nærmere beskrivelse av arbeids- og undervisningsformene.

Forelesninger benyttes i hovedsak til å introdusere sentralt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer og formidle relevante problemstillinger og faglige utfordringer.

Seminarer vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og faglærer. Det legges stor vekt på at studentene skal forberede og presentere problemstillinger, analyser, strategier og resultater for diskusjon. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudents- og lærervurderinger.

Studentsamarbeid er et viktig bidrag til læring. I tillegg til tradisjonelt gruppearbeid oppfordres studentene til å samarbeide på nett ved til å legge ut problemstillinger og spørsmål til drøfting via universitetets elektroniske læringsstøttesystem. Faglærer gir oppgaver som kan stimulere både til individuelt og til gruppevis arbeid. Det legges i alle deler av studiet vekt på at studentene trener på akademisk skriving.

Veiledning er, som nevnt ovenfor, en del av seminarene og skjer i form av gruppeveiledning. I emne MAERGD4000 får studentene veiledning på eksamensarbeidet sitt på denne måten. I arbeidet med masteroppgaven, MAERGD5900, får studentene individuell veiledning.

Selvstudier; Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne, går fram av emneplanene.

Målgruppe er praksislærere som ønsker mer kompetanse innen veiledning. Emnet passer også for barnehagelærere som veileder nyutdannede kollegaer og/eller andre grupper.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, gjeldene fra 1. januar 2016 og rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst to års somatisk yrkespraksis fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved HiOA kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (tallkarakterer: 2,7 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved barneavdeling eller tilsvarende.

Det kan gis ytterligere inntil 2 bonuspoeng for spesiell yrkespraksis, utdanning eller annen aktivitet. Spesiell yrkespraksis er klinisk spesialist i sykepleie, faglig engasjement som verv i relevante faggrupper og lignende (Barnesykepleieforbundet, Norsk barne-smerteforening med mer), deltatt i utviklingsarbeid eller faglig kvalitetsarbeid til barn på sykehus, deltatt i bistandsarbeid rettet mot barn.

25 prosent av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest , jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Different forms of assessment are used on the programme that are adapted to the learning outcomes of the various courses. The forms of assessment used are intended to support learning and document the students’ level of competence in relation to the expected learning outcomes. All examinations taken that are part of the specialisation will appear on the diploma, as well as the title of the student’s master’s thesis. Students who take additional elective courses in excess of 120 credits get these on their transcript, and must choose which elective courses are to be included on the diploma.In general, the following forms of assessment are used in the programme:

Supervised individual examination

Taken at the university’s examination premises over a set number of hours.

Home examination

Taken over a set period of time at the end of the course, normally with a set question/assignment text unless otherwise stated in the course description.

Project examination

Taken over the whole or large parts of the course, normally with a topic decided by the students themselves unless otherwise stated in the course description.

Oral examination

Can take place individually or in groups. It can either be an independent form of assessment or used to adjust the grade awarded for another examination.

Practical examination

The assessment of specific practical skills either at the university or in the field of practice.

Assessment of practical training

Supervised practical training, assessed in accordance with the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

The assessment of examinations and practical training is carried out in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of examiners at OsloMet. The forms of assessment and criteria are described in each course description.

Examinations

All courses conclude with an examination. The assessment is based on the learning outcomes for the course, and the degree to which the student has achieved the stipulated learning outcomes is assessed. In theoretical courses, the grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the examination. The grades pass/fail are used for the assessment of practical training.

Resit and rescheduled examinations are carried out in the same manner as the ordinary examination unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled examinations in courses with group examinations may be held as individual examinations.

For examinations where a percentage of the examination papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment should benefit all the students. In such cases, one external and one internal Examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners.

The grade awarded for a written examination can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical examinations. In connection with group examinations, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

External programme supervisor

An external programme supervisor scheme is in place for the programme as required by the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. The external supervisor will write an annual report on their work that will be included in the faculty’s area of the university’s quality assurance system.

Programme description considered by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 12 February 2020 and finally approved by the vice-dean on 27 January 2023

Adopted by the University Board 9 september 2020

Faculty of Health Sciences

The programme description applies to students starting the programme in 2023

Vurderings-/eksamensformer

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Vurderingskriterier

A: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er svært godt og korrekt formulert språklig.

B: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er meget godt og korrekt formulert språklig.

C: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er godt og korrekt formulert språklig.

D: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er delvis godt og korrekt formulert språklig.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet tilfredsstiller minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

F: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i andrespråkspedagogikk og/eller arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskrav til god og korrekt språklig framstilling. Arbeidet viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen blir arrangert på samme måte som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen går fram av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker spesialpedagogisk kompetanse. Emnet passer godt for deg som ønsker å legge til rette for et inkluderende læringsmiljø i barnehagen gjennom tilpasning og mestring for barn med ulike læringsforutsetninger. Studiet legger vekt på dialog, samhandling og refleksjon knyttet til ulike temaer, slik at du får et godt grunnlag til refleksjon rundt problemstillinger du møter i ditt pedagogiske arbeid i egen barnehage.

Utdanningen retter seg mot ansatte i barnehage som har relevant bachelorutdanning og som ønsker å utvikle egen kompetanse i emnet. Studiet inneholder ulike teoretiske innfallsvinkler til det spesialpedagogiske området og kjennetegnes av en breddetilnærming til inkludering og tidlig innsats, med mål om at studentene utvikler evne til kritisk og analytisk tenkning og handlingskompetanse. Studiet omhandler kunnskap om å tilrettelegge for et allmennpedagogisk tilbud av god kvalitet for barn som trenger ekstra støtte og spesialpedagogisk hjelp.

Spesialpedagogikk i barnehagen (30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Fullført utdanning kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Spesialpedagogikk i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.