Naturfag og matematikk i barnehagen Programplan

Se emneplan

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende i sosialt arbeid, barnevern, velferdsfag eller tilsvarende utdanning

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre, eller vurderingen Bestått.

Søkere deles inn i to grupper:

Gruppe 1: 50 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i gruppe 1, konkurrerer videre i gruppe 2.

Gruppe 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20 prosent av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i sosialt arbeid og barnevern.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant praksis. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsevitenskapelige fag.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave, jf. Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning § 3, og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 2-9.2.

Overgangsordninger

Studenter som har fått opptak til studieretningene barnevern og sosialt arbeid kan søke om overgang mellom studieretningene, men det kan bare søkes fra heltid til heltid og deltid til deltid. Studenter som ønsker overgang fra heltid til deltid, eller som ønsker overgang til studieretning familiebehandling, må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Etter å ha fullført studiet har kandidaten følgende kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeids praksisfelt
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Bachelorutdanning i psykologi med vekt på atferdsanalyse er et studium på 180 studiepoeng. Utdanningen organiseres på heltid over tre år/seks semestre.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Det faglige innholdet i bachelorgraden kan inndeles i fire hovedområder:

1.         Vitenskapsteori og etikk

2.         Temaer fra psykologi (utviklingspsykologi, sosialpsykologi, persepsjonspsykologi, nevropsykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og anvendt psykologi)

3.         Forskningsmetoder i psykologi

4.         Atferdsanalyse i teori og praksis

Det vises for øvrig til beskrivelsene for hvert emne med tilhørende pensumliste.

Progresjon i studiet Under vises hvilke emner som bygger på hverandre og i hvilken rekkefølge disse emnene må tas. Denne progresjonen er nødvendig for at kunnskap og ferdigheter som bygger på hverandre skal sys sammen til en helhetlig kompetanse. 

1.         Vitenskapsteori og etikk     består av emnene PSYK1100 - Vitenskapsteori og etikk (10 sp) og PSYK1200 - Psykologien historie (10 sp). Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

2.         Temaer fra psykologi          består av emnene PSYK1320 - Generell  psykologi (10 sp), PSYK1600 - Organisasjonsforståelse og arbeidsliv (10 sp), PSYK1700 - Kognitiv psykologi og nevrovitenskap (10 sp), PSYK3200 - Sosialpsykologi (10 sp), PSYK3400 - Utviklingspsykologi (10 sp) og PSYK3500 Evolusjon og atferd (10 sp). Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

3.         Forskningsmetoder i psykologi består av emnene PSYK2100 - Forskningsmetode 1 - Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode (10 sp), PSYK2400 - Forskningsmetode 2 - N=1-design, evaluering og dokumentasjon (10 sp) og PSYK2600- Forskningsmetode 3 - Forskningsdesign og statistikk (10 sp). PSYK2100 er forkunnskapskrav for både PSYK2400 og PSYK2600 og må være bestått før disse to emnene kan gjennomføres. Alle tre emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

4.         Atferdsanalyse i teori og praksis består av emnene PSYK1420 - Atferdsanalyse 1 Generelle prinsipper i atferdsanalyse - (10 sp), PSYK2200 - Atferdsanalyse 2 - Anvendt atferdsanalyse (10 sp), PSYK2310 - Atferdsanalyse 3 - Eksperimentell og konseptuell atferdsanalyse (10 sp). Disse tre emnene som må tas i angitt rekkefølge og være bestått før bacheloroppgaven leveres. I tillegg må PSYKPRA1 - Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier (10 sp) være bestått før 3. studieår kan påbegynnes.

Øvrige progresjonskrav:

PSYKPRA1 - Bestått PSYK1420 og gjennomført/fått godkjent arbeidskrav PSYK2200

PSYKPRA2 ­- Bestått emnene PSYK1100, PSYK1200, PSYK1320, PSYK1420, PSYK1600, PSYK1700, PSYK2100, PSYK2200, PSYK2310, PSYKPRA1, PSYK2400 og PSYK2600

6. semester - Faglig fordypning

Alternativ 1: PSYKPRA2 - Valgfritt praksisstudie knyttet til bacheloroppgave, 15 stp. og PSYK3900- Bacheloroppgave, 15 stp.

Alternativ 2: PSYK3910 - Faglig fordypning - Bacheloroppgave, 30 stp.

Annet: Merk at emnet PSYK1420 gjennomføres i hovedsak i 1. semester høst, men med avsluttende eksamen innledningsvis i vårsemesteret.

Arbeidsformene som brukes i studiet er varierte, fordi det er ønskelig at studentene gjennom studiet skal bli kjent med og prøve ut ulike arbeidsformer. Gjennom dette vil studentene kunne bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. Forelesninger, «inter-teaching», seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, øvelser i laboratorium/praktiske øvelser og praksisstudier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil det ikke bli gitt forelesninger i, men det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Studentaktive undervisningsformer vektlegges spesielt, og det anses som viktig at studentene får direkte og individuell tilbakemelding på disse aktivitetene. Digitale hjelpemidler (som f. eks. Kahoot) benyttes i ulike tema.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt over og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema. Forelesningene fokuserer på de temaene studentene selv ønsker å få grundigere behandlet. Videre vil forelesninger brukes til å gjennomgå spesielt krevende emner i pensum.

«Inter-Teaching»

«Inter-teaching» vil bli brukt som generell arbeidsform i teoristudiene. «Inter-teaching» innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen parvis. Spørsmål til og svar fra faglærer avslutter undervisningsøkten. Dette fremmer studentenes forberedelse og deltakelse i undervisningen (jf omvendt klasserom).

Seminarer

Høgskolen organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

I første studieår benyttes studentassistenter som gruppeleder for organisert gruppearbeid. Studentassistentene rekrutteres fra instituttets masterprogram, kjenner studiet og arbeidsformene og er til hjelp for at nye studenter skal finne seg til rette i studiehverdagen.

Øvelser i laboratorium/ praktiske øvelser og praksisstudier

I flere av emnene inngår øvelser i laboratorium/praktiske øvelser som en sentral læringsform.

Instituttets forsknings- og labgrupper (dyrestudier, stimulusekvivalens, tidlig intervensjon, kulturell seleksjon, sosial og emosjonell læring i skole) og laboratorier brukes for å få erfaring med og ferdigheter i anvendt og eksperimentell forskning. I tillegg brukes ulike digitale simuleringsprogram for å gi øvelse i ulike læringsprinsipper.

Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter. Forut for praksis, vil de viktigste ferdighetene bli trent på høgskolen gjennom ulike praktiske øvelser. Dette for å sikre at studentene har det nødvendige teoretiske grunnlaget og et tilfredsstillende ferdighetsnivå før de anvender ferdighetene i reelle situasjoner. Særlig aktuelle praksisplasser for studiet er steder hvor læring eller annen atferdsendring fokuseres som skole, barnehage eller lignende. Se forøvrig Vurdering i praksisstudier under kapittelet Vurdering og sensur.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave  

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Alle innleveringer skjer elektronisk, og studentene mottar individuell, skriftlig tilbakemelding på disse innleveringene.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av det faglige stoffet. Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. I valg av pensum legges det vekt på å finne fram til gode lærebøker med digitale ressurser, slik at studentene selv kan teste sine kunnskaper. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-1.2 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det fremgår av emnebeskrivelsene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i det enkelte emne.

For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. Utover dette er det kun obligatorisk oppmøte dersom det kreves som del av et arbeidskrav.

Regler for deltakelse i gruppearbeid under arbeidskrav og eksamen

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppen. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

• Godkjent av studieutvalget 7. desember 2015.
• Redaksjonelle endringer foretatt 21. februar 2020.

Gjeldende fra vårsemesteret 2021

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen.

I denne utdanningen vektlegges det å vurdere studentenes kunnskaper ofte. Studentene får ofte tilbakemeldinger på om deres prestasjoner er i samsvar med deres egne ambisjoner og eventuelt justere innsatsen slik at resultatene er mer i tråd med deres egne mål. Dette er også viktig for utdanningsprogrammet for å kunne gi spesifikk veiledning til den enkelte student, gjennomføre evalueringer og forbedre undervisningsopplegg. Det holdes avsluttende eksamen etter hvert emne, og alle eksamener er digitale.

Det brukes ulike eksamensformer, og vurderingsuttrykket er gradert med bokstavkarakterene A-F for de ulike emnene, bortsett fra praksisemnene PSYKPRA1 og PSYKPRA2 hvor Bestått/ Ikke bestått benyttes.

Mappeeksamen benyttes i fem emner. I disse mappene inngår tester som avlegges underveis i emnet. Testene avlegges under ordinære eksamensbetingelse og er å anse som deleksamener. Resultatene fra testene offentliggjøres for studentene så snart disse foreligger.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hver emne. I tillegg inneholder tabellen nedenfor en samlet oversikt over de ulike eksamenene, vurderingsform og -uttrykk. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen når ikke annet er angitt i emneplanen.

Alle avlagte emner samt tittelen på bacheloroppgaven vil framkomme av vitnemålet.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått.

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Avsluttende vurdering

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering basert på læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og praksislærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med høgskolen og praksissted. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Naturfag og matematikk i barnehagen

Natural Sciences and Mathematics in Preschool

30 studiepoeng

Videreutdanning, deltid over to semester ¿ kompetanse for framtidens barnehage

Studieprogramkode: NMBDO

Godkjent av studieutvalget 09.03.2016

Redaksjonell endring 01.02.2017Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning

Emneplanen gjelder for kull 2019/2020