EPN-V2

NMBD6000 Naturfag og matematikk i barnehagen Emneplan

Engelsk emnenavn
Natural Sciences and Mathematics in Preschool
Studieprogram
Naturfag og matematikk i barnehagen
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2019/2020
Emnehistorikk

Fagplan

Emneplan for naturfag og matematikk i barnehagen

Natural Sciences and Mathematics in Preschool

30 studiepoeng

Videreutdanning, deltid over to semester - kompetanse for framtidens barnehage

Studieprogramkode: NMBDO

Godkjent av studieutvalget 09.03.2016

Redaksjonell endring 01.02.2017 Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning

Emneplanen gjelder for kull 2017/2018

Innledning

Naturfag og matematikk i barnehagen (30 studiepoeng) er en videreutdanning. Naturfag og matematikk er både teoretiske og praktiske fag. En barnehagelærer skal ta utgangspunkt i barnas hverdagserfaringer og deres oppfatninger av naturfaglige og matematiske fenomener. Studentene skal gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om barnas forståelse av disse fenomenene. Studiet legger vekt på realfaglig arbeid i barnehagen, samt barnehagelæreren som pedagogisk leder og veileder.

Forkunnskapskrav

x

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om didaktikk i naturfag og i matematikk i barnehagen
  • har kunnskap om fysiske fenomener og matematikkens betydning for forklaring av naturfenomener
  • har fordypet kunnskap om matematiske begrepsdanning innen rom og form, klassifikasjon og mønster, måling og sammenligning
  • har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer og deres plass i økosystemene

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere didaktisk arbeid i realfag både inne og ute
  • kan anvende realfaglige begreper i samspill med barn og kan bruke barns spontane innspill
  • kan bruke eksperimenter, systematisering og utforskende arbeidsmåter som fremmer barnas undring, kreativitet og læring
  • kan legge til rette for dokumentasjon av barnas realfaglige aktiviteter og lede arbeidet med realfag i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra til å utvikle et godt læringsmiljø og kan formidle realfaglige problemstillinger til ansatte og foreldre
  • har forståelse for naturvitenskapens metoder og tenkemåter samt realfagenes betydning som allmenndannende fag
  • kan fremme barns begynnende forståelse for bærekraftig utvikling

Innhold

  • Fysikk, teknologi og utforskende lek i barnehagen
  • Bruk av uteområder, biologisk mangfold
  • Klassifikasjon og mønster, rom og form, sammenligning og måling
  • Barns språkutvikling knyttet til problemløsning, argumentasjon, begrepsdanning og forståelse for symboler
  • Bruk av digitale verktøy
  • Faglig ledelse og utviklingsarbeid

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er organisert i inntil tre fysiske samlinger per semester. Samlingene går over to hele dager.[1]Arbeidsmåtene varierer mellom forelesninger, praktisk utprøving i barnehagen, feltarbeid og deltakelse i nettbasert arbeid der OsloMets lærestøttesystem Canvas er læringsplattform. Studentene arbeider i obligatoriske nettverksgrupper gjennom hele studieåret. Hver nettverksgruppe har en veileder fra universitetet. Studentene gir hverandre medstudentrespons på utvalgte arbeider.

Praksis

Studiet legger opp til praksisnærhet. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til barnehagen i studietiden. Studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av aktiviteter mellom samlingene. Dermed kan fagstoff som blir gjennomgått på campus, bli prøvd ut og drøftet ut fra teori i etterkant.

[1] Redaksjonell endring 01.02.2017.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift omrammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettside: www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

  • Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
  • Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Vurdering og eksamen

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringerårlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Hjelpemidler ved eksamen

x

Vurderingsuttrykk

Gradert karakter, A-F.

Vurderingskriterier

A: Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, Svært gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

B: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold Meget gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

C: Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

D: En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

E: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

F (Ikke bestått): Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

Sensorordning

Eksamensoppgavene vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensor benyttes til evaluering av vurderingsordningen.

Opptakskrav

Opptakskrav

Opptakskrav er bestått barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 17 og 18. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som barnehagelærer.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 17 og 18. Studiet er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet med bakgrunn i Kompetanse for framtidens barnehage-strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020.