EPN

Erfaringsbasert masterstudium i bibliotek - styring og ledelse Programplan

Engelsk programnavn
Master Programme in Management of Library and Information Institutions
Gjelder fra
2018 HØST
Studiepoeng
90 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbys et 3-årig - 90 studiepoengs - masterstudium i bibliotek - styring og ledelse.

Studiet skal blant annet kvalifisere for

  • lederstillinger i bibliotek og annen dokumentrelatert virksomhet
  • utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 3/5.

Fullført og bestått studium gir graden Master i bibliotek - styring og ledelse . Gradens engelske tittel erMaster of Management of Library and Information Institutions.

Målgruppe

Studiet er beregnet på tilsatte i bibliotek og beslektede virksomheter, for eksempel arkiv, dokumentasjon sentra osv., som etter en periode i arbeidslivet ønsker å videreutvikle sin kompetanse og kvalifisere seg for lederstillinger. Studiet er basert på at studentene har relevant arbeidserfaring, og det er forventet at de kombinerer studium og arbeid.

Opptakskrav

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

For masterstudiet i bibliotek - styring og ledelse gjelder følgende opptakskrav utover det som framgår av forskriften: Det generelle grunnlaget for opptak er fullført og bestått:

Enten

A: bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap eller tilsvarende. Og B: to års relevant yrkeserfaring

Eller

A: annen bachelorgrad eller tilsvarende. Og B: fire års relevant yrkeserfaring, hvorav minst ett år i ledende stilling i bibliotek, på mellomnivå eller høyere

Arbeidserfaringen skal være gjennomført etter høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes arbeid i bibliotek, arkiv eller annen virksomhet med arbeidsoppgaver innen kunnskapsorganisering og/eller kulturformidling.

For ulike kvoter og tilleggspoeng ved opptak gjelder forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 11 og § 13.

Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i det faglige grunnlaget på 180 studiepoeng må være C eller bedre. Der det faglige grunnlaget er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2,7 eller bedre ved en gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert vurderingsuttrykk. Ved blandet karakteruttrykk for opptaksgrunnlaget må snittet tilsvare tallverdien for C, slik det fremgår av poengtabellen i § 5 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Klage på opptak stiles til klagenemda ved OsloMet og sendes Seksjon for veiledning og opptak.

Læringsutbytte

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor og i biblioteksektoren
  • har avansert kunnskap om spesielle utfordringer innen administrasjon, ledelse og utvikling av bibliotek og beslektede virksomheter
  • har inngående kunnskap om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer både for offentlig virksomhet generelt, og for biblioteksektoren spesielt
  • kan anvende kunnskap fra bibliotek- og informasjonsvitenskap, statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, juss og økonomi som er relevante for styring og ledelse
  • har inngående kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og til instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver, på styring og ledelse
  • har avansert kunnskap om hvordan personlige, organisatoriske, institusjonelle og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse i bibliotekfeltet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av faglige tradisjoner innen organisasjons- og ledelsesfag og innen bibliotek- og informasjonsfag
  • kan ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder for å gjennomføre systematisk analyse- og utredningsarbeid
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
  • kan gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema innenfor administrasjon og ledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer.
  • kan anvende kunnskap på nye områder innenfor sitt faglige fordypningsområde
  • kan reflektere over bibliotekfeltets samfunnsmessige rolle og verdi

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere relevante fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger
  • kan anvende oppnådde kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon og ledelse
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på dette fagområdet og til allmennheten.
  • kan forstå virksomheters rolle i en større institusjonell sammenheng
  • kan kommunisere på tvers av styringsnivåer og fagområder

Innhold og oppbygging

Masterstudiet i bibliotek - styring og ledelse er et deltidsstudium, med et omfang på 90 studiepoeng som består av fellesemner (obligatoriske) 40 studiepoeng, valgfrie emner 20 studiepoeng og masteroppgave 30 studiepoeng. Med unntak av valgemnet Prosjektarbeid (10 stp.) velger studentene emner fra masterstudiet i styring og ledelse ved Fakultet for samfunnsvitenskap, som angitt i tabellen nedenfor. Studiet er organisert med sikte på at det normalt tas på deltid over tre år, men det er også mulig med en raskere studieprogresjon.

Studieprogresjon

60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale med faglærer om veiledning av masteroppgave og deltakelse på masteroppgaveseminar igangsettes. Normalt vil veileder være knyttet til Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag.

Det forventes følgende studieprogresjon:

  • 1. semester: BSL4300 Informasjons- og kulturformidlende institusjoner. Ledelse i praksis (10 stp.) som går fra desember til mars.
  • 2. semester: Ledelse i praksis (10 stp.) som går fra desember til mars. Ett valgfritt emne (10 stp.).
  • 3. semester: BSL5000 Vitenskapsteori og metode (10 stp.).
  • 4. semester: BSL4400 Kunnskapsforvaltning med vekt på informasjonsadferd/ Knowledge management and information behavior (10 stp.). Ett valgfritt emne (10 stp.).
  • 5. og 6. semester: BSL5900 Masteroppgave (obligatorisk, 30 stp.).
Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

På masterstudiet i bibliotek - styring og ledelse legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer. Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske case, studentpresentasjoner og oppgaveløsing. Under arbeidet med masteroppgaven inngår fellesseminarer og individuell veiledning. Arbeids- og undervisningsformer er valgt ut fra hva som gir størst forventet læringsutbytte.

Alle emnene med unntak av Prosjektarbeid har forelesninger. Forelesningene skal være en introduksjon til viktige kunnskapsområder, og bidra til en grunnforståelse for biblioteket som institusjon og for fagfeltet styring og ledelse. Gjennom seminarer, gruppearbeid, studentpresentasjoner, case med mer skal studentene utveksle innsikt og erfaringer, og bli stimulert til videre selvstendig arbeid. De valgfrie fordypningsemnene skal gi studentene muligheter til å tilegne seg kunnskaper på områder som er spesielt relevante i forhold til egen arbeidsplass og/eller som de finner interessante.

Studentene har flere ulike læringsarenaer, som undervisningen i samlingsukene, gruppearbeid, kollokvier og egen arbeidsplass hvor man skal gjennomføre ulike oppgaver og prosjekter.

For at studentene skal oppnå det foreskrevne læringsutbyttet, benyttes ulike metoder som skal føre til egenaktivitet og refleksjon, og det legges vekt på å integrere teoretiske perspektiver og praktiske studier. Integreringen av det teoretiske og det praktiske tillegges spesiell vekt i emnene Ledelse i praksis og Prosjektarbeid, men også i de andre emnene skal studentene trekke veksler på egen arbeidserfaring.

I studiet vektlegges interaksjon og samarbeid mellom studentene, både gjennom den koordinerende nettverksbyggingen og ved at mange oppgaver skal drøftes og løses i fellesskap. Det legges imidlertid opp til fleksibilitet mht. om arbeidsoppgaver som utføres mellom samlingene skal løses individuelt eller i gruppe.

Internasjonalisering

Studenter ved masterstudium i bibliotek - styring og ledelse kan søke om utveksling i inntil ett semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på OsloMets og fakultetets nettsider.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det kan i løpet av studiet bli gitt oppgaver i form av arbeidskrav - skriftlig og muntlig. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet il å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Arbeidskravene gir studentene mulighet til å fordype seg i en problemstilling underveis og oppøve ferdigheter i å analysere aktuelle problemstillinger.

Vurdering og sensur

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider i form av individuelle oppgaver, semesteroppgaver og skriftlig eksamen under tilsyn. I tillegg kommer masteroppgaven og muntlig presentasjon av denne. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emnebeskrivelsene. I emner der vurderingsformen er skoleeksamen er alle hjelpemidler tillatt, dog ikke hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere på Internett.

Sensorordningen ved BSL-emner er slik: Alle besvarelser blir vurdert av intern og ekstern sensor. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig trygg måte.

Sensorordningen ved MSL-emner er slik: Alle besvarelser blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Dersom spesielle faglige grunner tilsier det, vil alle besvarelser vurderes av både ekstern og intern sensor.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. 

I emner med semesteroppgave og prosjektrapport som vurderingsform skal studentene få trening i å gå i dybden og å arbeide med et tema/en problemstilling over tid og under veiledning av faglærer. Gjennom å bruke pensumlitteratur i oppgaven, skal studentene også vise at de har oversikt over emnets litteraturtilfang. Å knytte problemstillingen til egen arbeidsplass og /eller egne erfaringer, skal stimulere til økt motivasjon og innsats mellom samlingene og til å se sammenhengen mellom teori og praksis.

Ved å benytte semesteroppgave som eksamensform får studentene vist at de har avansert kunnskap om spesielle utfordringer innen utvikling av bibliotek, at de kjenner deres rammebetingelser og spesielle utfordringer og har innsikt i forhold som påvirker handlingsrom for styring og ledelse i bibliotekfeltet. De kan også få demonstrert ferdigheter til å reflektere over bibliotekfeltets rolle og verdi. Mens en prosjektrapport, som både beskriver selve prosjektet, i tillegg gir studentene mulighet til å reflektere rundt prosess og resultat.

På skoleeksamen skal studentene dokumentere avansert kunnskap innen hele emnets bredde og vise at de har oversikt over emner og perspektiver fra organisasjons- og ledelsesfag og økonomi.