Masterstudium i psykisk helsearbeid - deltid Programplan

Psykisk helsearbeid er en flervitenskapelig og tverrfaglig masterutdanning. Psykisk helsearbeid er ment å tjene pasienter/brukere, pårørende, nærmiljø og samfunn. Hovedfokus i masterstudiet er å fremme psykiske helse samt å lindre psykisk lidelse. Utdanningen skal påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse for enkeltindivider, familier og grupper. Studiet skal også påpeke og søke endringer som bidrar til å hindre stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting av individer og grupper.

Studiet ser på mennesket som relasjonelt avhengig, og ser relasjonen som sentral for at omsorg og dermed lindring av lidelse finner sted. Å lindre lidelse er kjernen i all omsorg, og i møte mellom hjelper og pasient/bruker er begge delaktige i å skape muligheter som kan lindre lidelse. Det legges vekt på å utvikle relasjon- og omsorgskompetanse hvor holdninger og handlinger er fundert i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Basert på et helhetlig menneskesyn vil studiet gi kunnskap om menneskets biologiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner knyttet til psykisk helse og psykisk lidelse.

Sentralt står kunnskap og forståelse av mennesket som i ulike faser av livet og som i ulike livssammenheng møter livsutfordringer som kan hemme/fremme helse og livsutfoldelse. Det er menneskets unike individualitet og ukrenkelighet som er basis og utgangspunkt for all hjelp og dette gjenspeiles i studiets vekt på kunnskap og ferdigheter knyttet til begrepene relasjon og omsorg. En felles faglig forståelsesramme skaper muligheter for et tverrfaglig- og tverrvitenskapelig samarbeid basert i en menneskeforståelse som legger vekt på mellommenneskelige relasjoner, omsorg og respekt for menneskeverdet. 

Målet er å gi fagpersoner mulighet til å integrere den faglige og personlige erfaringen fra profesjonenes grunn- og videreutdanninger inn i en teoretisk og praktisk forståelsesramme. Studiet kombinerer derfor et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming hvor kritisk og etisk refleksjon er sentralt.

Videre studier og arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid på et bredt område i samfunnet. En kandidat med fullført masterstudium i psykisk helsearbeid kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Fakta om studiet

Masterstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert studium etter § 5 i forskrift om krav til mastergrad med et omfang på 120 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium over fire år. Fra kull 2018 tilsvarer de første 60 studiepoengene Videreutdanning for psykisk helsearbeid ved OsloMet.

Målgruppe for masterstudiet er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning på masternivå innen psykisk helsearbeid.

Søkere med avlagt videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 studiepoeng) må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte. De vil få innpasset hele eller store deler av sin utdanning.

Å få en forståelse av kunst og formidling i ulike sammenhenger og kontekster står sentralt i emnet. Emnet starter med et praksisprosjekt på til sammen 11 uker, som etterfølges av et eksamensprosjekt knyttet til kunst i offentlige rom. Det legges vekt på tilegnelse og anvendelse av ulike teoretiske perspektiv, eksperimenterende metoder i praktiske prosesser og drøfting av dette i relasjon til fagområdets praksisfelt.

Prosjekter i emnet

Prosjekt 1: Praktisk arbeidstrening

Praksisperioden fokuserer på studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet. I prosjektperioden gjennomfører studenten en arbeidspraksis knyttet til kunst og/ formidling (for eksempel i museer, gallerier, verksteder, bedrifter og/eller skole eller annet innenfor kultursektoren). Det legges vekt på ulike former for skriftlig, muntlig og visuell presentasjon.

Prosjekt 2. Eksamensprosjekt Kunst i offentlig rom

I eksamensprosjektet arbeider studenten med kunstformidling og kunst i offentlig rom. Det legges gjennomgående vekt på tilegnelse og anvendelse av ulike teoretiske perspektiv som er relevante i en kunstnerisk sammenheng. Prosjektet tar sikte på å styrke studentens teoretiske refleksjon rundt den praktiske utøvelsen av faget og forberede studenten til den kommende bacheloroppgaven.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om fagområdets praksisfelt
• har utvidet kunnskap i kunstteori
• har utvidet kunnskap om akademisk skriving
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kunst i offentlig rom

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende teori og reflektere over kunst og formidling, både skriftlig, muntlig og visuelt
• kan formulere, strukturere og gjennomføre et prosjekt i en gitt kontekst
• kan delta konstruktivt i praksisbedriftens virksomhet og fungere som del av et arbeidsteam
• kan anvende undersøkende og eksperimenterende metoder i egne kunstneriske prosjekt

Generell kompetanse

Studenten:

• kan arbeide selvstendig og kritisk
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekt i tråd med etiske og opphavsrettslige forhold
• har kjennskap til mangfold og flerkulturelle perspektiv

Masterstudiet går på deltid over 4 år. De første 60 studiepoengene utgjør videreutdanning i psykisk helsearbeid, og det vil derfor være samkjøring av emner, tema og forelesninger så langt det lar seg gjøre.

1. studieår kull 2019, 2019-2020

1. semester

MAPSD4010 Menneske, psykisk lidelse og det sosiale miljø 20 stp.

2. semester

MAPSD4210 Relasjon og omsorg til mennesker med lidelse relatert til traumatisering, vold og selvmord, 10 stp.

MAPSDPRA10 Prosjektrettet del

2. studieår kull 2019, 2020-2021

3. semester

MAPSD4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp.

4. semester

MAPSDPRA10 Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 20 stp.

3. studieår kull 2019, 2021-2022

5. semester

Valgemne 10 stp.

6. semester

MAPSD4310 Forskningsmetoder i psykisk helsearbeid, 10 stp.

Valgemne 10 stp.

4. studieår kull 2019, 2022-2023

7. og 8. semester

MAPSD5900 Masteroppgave, 30 stp.

Studenter med tidligere videreutdanning i psykisk helsearbeid etter rammeplan av 2005

har denne utdanningsplanen over 2 år:

• MAPSD4050 eller et valgemne
• MAPSD4310
• Ett valgemne
• MAPSD5900

Studenter med tidligere videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi fra kull 2013 fra OsloMet

har denne utdanningsplanen over 2 år:

• MAPSD4010
• MAPSD4050
• MAPSD4310
• MAPSD5900

Fordypning gjennom valgfrie emner

Studentene må ta to valgemner på til sammen 20 studiepoeng, og studiets valgemner tilbys i 5. og 6. semester. Valgemner fra øvrige masterstudier ved universitetet kan i tillegg inngå som valgemner og disse vil da synliggjøres spesielt i de enkelte studieår.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

For studieåret 2019-2020 tilbys:

• MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid, 10 stp. (Høst) 
• MAPSD5100 Mental Health Care with Minority Patients, Migration and Exile, 10 stp. /ECTS (Vår).

Fra andre masterstudier ved universitetet kan disse inngå som valgemner om det passer i ditt semester og det er ledige studieplasser. Ta kontakt med det enkelte fakultet eller institutt for nærmere informasjon. 

• SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier, kunnskapsgrunnlaget for behandlingsarbeid, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)
• SFB5110 Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)
• SFV4400 Social welfare, social work and human rights, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsfag) (Høst)
• MAREH4100 Samhandling i behandling og rehabilitering 10 stp. (Masterstudiet i Rehabilitering, Institutt for fysioterapi) (Vår)

Valgfrie fordypningsemner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Masteroppgaven

Forarbeidet til masteroppgaven, prosjektskissen, ligger i emne MAPS4310. Selv masteroppgaven er på 30 studiepoeng. Den baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur, kvalitativ og/eller kvantitativ empiri som belyser problemstillingen studenten(e) selv har utviklet.

Masteroppgaven bør ha en klinisk og/eller organisatorisk orientering der psykisk helse og psykisk helsearbeid er i fokus. Studenten(e) kan knytte seg til interne og eksterne forskningsmiljøer og utviklingsprosjekter innen psykisk helse.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger av studentenes egen innsats, samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av for eksempel filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding, denne type tilbakemelding kan enten være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av dette.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes mest i studiet.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Studentene inviteres til dialog og diskusjon. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis hovedsakelig på norsk, men også på engelsk.

Studiegrupper 

Studentene jobber med studieoppgaver med lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap. Gruppearbeid skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer med studentaktive arbeidsformer. I seminarene arbeides det med ulike fagtemaer og egen relasjon- og omsorgskompetanse. Seminarene skal bidra til at studentene får trening i å presentere faglig temaer, utvikle kritisk refleksjon og å gi konstruktiv tilbakemelding. I noen seminarer trener studentene på relasjonelle ferdigheter gjennom blant annet rollespill og øvelser.

Veiledning

Studentene deltar i veiledningsgrupper. Det trenes på å dele og reflektere rundt opplevelser og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap og relatere kunnskapen til utøvelse av psykisk helsearbeid.

Selvstudier 

Det forventes at studentene også tilegner seg kunnskap ved selvstudier. Studentene komme til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere tema og områder de ønsker å fordype se i. Selvstudier stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon

Praksis inngår som en del av emnet MAPSDPRA10 Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse og utgjør 20 stp. I emnet inngår to former for praksis (i begge former for praksis inngår obligatoriske grupper og seminarer med veiledere fra universitetet):

• Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker og er veiledet av veileder fra universitetet.

Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

• Praksisstudiet går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer, og er veiledet av praksisveileder og veileder fra universitetet

For praksisstudiet utarbeider studenten konkrete læringsutbytter i samarbeid med praksisveileder. Studentens plan for læringsutbytter skal godkjennes av veileder. Studenten skal ha avtale om minimum én time veiledning pr. uke med praksisveileder.

Praksisveileder er den fagpersonen fra praksisstedet som har ansvar for å følge opp studenten som er i praksisstudiet. Praksisveileder skal ha videreutdanning innenfor fagfeltet. Veileder er den fagpersonen fra universitetet som har ansvar for å følge opp studenten som er i prosjektrettet praksis og praksisstudiet.

Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet - storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

Emnet MAPSPRA10 avsluttes med en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til fagområdet psykisk helsearbeid.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiet.

• Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden
• Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet
• Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått*
• Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Hvis studenten avbryter praksisstudiet uten gyldig grunn, for eksempel avslutter utdanningen, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisstudiet til «ikke bestått» to ganger, må utdanningen avbrytes.

Vurdering av praksis

I praksisstudiet avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens prestasjoner vurderes i forhold til læringsutbyttene for praksis-emne MAPSDPRA10.

Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått av praksisveileder og veileder. Universitetet  har i henhold til Lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Vurdering i praksis, se kapittel om praksisstudier.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

Tilsynssensor Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Kamilla Freyr