Masterstudium i psykisk helsearbeid - deltid Programplan

Masterstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert studium etter § 5 i forskrift om krav til mastergrad med et omfang på 120 studiepoeng, og er organisert som et deltidsstudium over fire år.

Studiet fører frem til kompetanse og kvalifikasjoner som danner grunnlag for å inneha

• stillinger i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten med ansvar for klinisk arbeid, koordinering, oppfølging og rehabilitering av personer med psykisk lidelse og arbeid med deres pårørende og nærmiljø
• stillinger som prosjektledere i lokale tiltak som krever systematisk dokumentasjon av tiltakenes prosess og virkning
• stillinger som krever særlig kunnskap om samspillet mellom somatiske og psykiske lidelser
• stillinger som krever særlig kunnskap om metoder i arbeidet med psykisk helse i kulturell og flerkulturell sammenheng

Studiet fører også frem til kompetanse og kvalifikasjoner som danner grunnlag for å inneha stillinger innen høyere utdanning og i forskning, så som

• fagutviklings-, stipendiat- og forskningsstillinger innen psykisk helsevern, forskningsinstitusjoner, høgskoler og universiteter
• undervisnings- og forskningsstillinger ved bachelorstudier i helse- og sosialfag, tverrfaglige videreutdanninger i psykisk helsearbeid og andre utdanninger som har relevans for arbeid med psykisk helse

Målgruppe for masterstudiet er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning på masternivå innen psykisk helsearbeid med ungdom og voksne i et tverrfaglig perspektiv.

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det faglige grunnlaget for opptak er bachelorgrad innen barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, sykepleie eller vernepleie eller realkompetanse. I tillegg kreves det minimum to års relevant yrkespraksis fra psykisk helsearbeid etter fullført grunnutdanning. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis i faglige virksomheter som er underlagt lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, dokumentert yrkespraksis fra psykisk helsevern i kommunehelsetjenesten eller annen tilsvarende yrkespraksis med relevans for psykisk helsearbeid. Relevant yrkespraksis skal være i minimum 50 % stilling.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes det samme som er nevnt i forbindelse med det faglige grunnlaget ovenfor.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes utdanning innen helse- og sosialfag.

En kandidat med fullført masterstudium i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om sentrale begreper og teorier som brukes for å beskrive, klassifisere og forstå psykisk helse og psykisk lidelse
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodologiske forankringer for kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid
• har kompetanse til å analysere betydningen av den organisatoriske kontekst som psykisk helsearbeid utøves innenfor
• har avansert teoretisk og empirisk kunnskap om det å utvikle og vedlikeholde terapeutiske allianser med enkeltpasienter, familier og grupper

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formidle fagområdets kjernekunnskap skriftlig og muntlig og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse, basert på grunnleggende teori og empiri innen fagfeltet
• kan gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter på ulike nivåer innen psykisk helsearbeid, basert på metodologisk og analytisk kompetanse
• kan utvikle og delta i klinisk og organisatorisk arbeid i psykisk helsearbeid som er begrunnet i forskningsbasert kunnskap om psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• kan anvende kunnskap om relasjoner, terapeutiske allianser og brukerperspektiv både på etablerte og nye områder i psykisk helsearbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kommunisere faglig-etisk, empatisk og profesjonelt med brukere av psykisk helsevern
• kan anvende akademisk-analytiske tilnærminger til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid, som innebærer en stadig bearbeidende og ikke-lukkende arbeidsmåte til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte i forskning og klinikk innen psykisk helsearbeid
• kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningsprosess og klinisk arbeid og har bevissthet om de verdimessige prioriteringene som styrer både forskning og klinisk arbeid innen psykisk helse

Studiet består av både obligatoriske og valgfrie emner. Det tilbys valgemner både høst- og vårsemesteret. Ikke alle valgemnene tilbys hvert semester, og gjennomføring av et valgemne forutsetter et visst minimum av deltakere.

Obligatoriske emner (100 studiepoeng)

• MAPSD4000 Psykisk helse og psykisk lidelse (20 stp.).
• MAPSD4100 Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter (20 stp.).
• MAPSD4200 Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid (10 stp.).
• MAPSD4050 Vitenskapsteori og metode (10 stp.).
• MAPSD4300 Forskningsmetoder i psykisk helsearbeid (10 stp.).
• MAPSD5900 Masteroppgave (30 stp.).

Valgfrie emner (20 studiepoeng)

For studieåret 2017-2018 og 2018-2019 tilbys :

• MAPSD5100 Mental Health Care with Minority Patients, Migration and Exile, 10 stp. /ECTS(Høst).   NB i studieår 2018-2019 går dette emnet våren 2019
• MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid, 10 stp. (Vår)  NB i studieår 2018-2019 går dette emnet høsten 2018

Fra andre masterstudier ved høgskolen kan disse inngå som valgemner om det passer i ditt semester og det er ledige studieplasser. Ta kontakt med det enkelte fakultet eller institutt for nærmere informasjon. 

• SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier, kunnskapsgrunnlaget for behandlingsarbeid, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)
• SFB5100 Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge, 15 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)
• SFV4400 Social welfare, social work and human rights, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsfag) (Vår)
• MAREH4100 Samhandling i behandling og rehabilitering 10 stp. (Masterstudiet i Rehabilitering, Institutt for fysioterapi) (Vår)

Valgfrie fordypningsemner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Normert antall studiepoeng per semester varierer mellom 10 og 20.

Dersom en student er forsinket i studiet i forhold til normert tid beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg.

Undervisningen er lagt opp som ukentlige samlinger, fire til åtte uker i hvert av de tre første årene, og åtte til ti dagssamlinger i det siste studieåret.

Det benyttes varierte arbeidsformer i studiet for å understøtte studentens læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytte. Den teoretiske undervisningen består av forelesninger og gruppeoppgaver der en gjennomgår og diskuterer begreper, teorier og empiri for de enkelte emnene. I det siste studieåret, når studenten arbeider med masteroppgaven, består undervisningen primært av veiledning, arbeid i gruppe med masteroppgaven samt masteroppgaveseminar.

Den klinisk orienterte undervisningen består av systematisk observasjon av kliniske ferdigheter og trening av sentrale ferdigheter som inngår i fagområdet. Dette gjelder særlig for undervisningen i emnene «Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid», «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter», «Flerkulturelt psykisk helsearbeid» og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare».

Masterstudiet er tverrfaglig og erfaringsbasert, og studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Deres kliniske erfaring fra psykisk helsearbeid vil bli direkte anvendt i undervisningen. Mangfold og variasjon i fagbakgrunn blir på denne måten utnyttet som ressurser for læring.

Det forventes at studenten medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å presentere faglige utfordringer fra sin egen arbeidssituasjon og egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike emnene i studiet. Studenten kan også bruke problemstillinger fra egen klinisk praksis i arbeidskrav og masteroppgaven. Opplæring i elektroniske datasøk vil bli gitt i begynnelsen av studiet, og det forventes at studenten bruker dette aktivt i læreprosessen sin. Særlig viktig er bruken av elektroniske databaser i arbeidet med masteroppgaven.

Studentutveksling vil fortrinnsvis legges til 4. og 6. semester. Det er de valgfrie emnene som i første rekke legges til rette for undervisning for utenlandske studenter. Dersom det blir tatt opp studenter fra andre land til valgfrie emner, kan visse forelesninger i disse emnene bli gitt på engelsk.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa, og en del av disse institusjonene er relevante for masterstudenter i psykisk helsearbeid.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Konsekvensen av ikke godkjent arbeidskrav vil kunne være at man blir forsinket i studiet. Arbeidskrav i dette studiet er skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning, gruppearbeid og veiledning m.m. Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent.

Antall forsøk på arbeidskrav fremgår i den enkelte emneplan.

Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler § 4-7 og 4-8, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo gjelder også for arbeidskrav, jf. retningslinjene punkt 1.1.

Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen.

Det anvendes varierte vurderingsformer i studiet. På denne måten legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av erfaringsbakgrunnen sin. Eksempler på vurderingsformer er prosjekteksamen, skriftlig hjemmeeksamen, skoleeksamen under tilsyn, muntlig eksamen og skriftlige analyser av innleverte lyd-bilde-opptak av rollespill. Vurderingene gjennomføres både individuelt og i grupper på to-tre studenter. Vurderingsformen i et emne er nærmere omtalt i emneplanen.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hver eksamensbesvarelse vurderes av 2 sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode. Emne MAPSD4100 har to interne sensorer.

Masteroppgaven vurderes av en kommisjon bestående av én intern og minst én ekstern sensor. Veileder kan ikke være intern sensor.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Der annet ikke fremgår av emneplan gis det ny oppgavetekst/problemstilling ved ny/utsatt eksamen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i masterstudiet.
• Føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

 Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

 På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel. 

Progresjonskrav

Alle eksamener i obligatoriske emner og eksamen i to valgfrie emner må være bestått før masteroppgaven kan innleveres til vurdering.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Masterstudiet i psykisk helsearbeid skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse i psykisk helsearbeid. Undervisning og pensum søker å ivareta de flerkulturelle dimensjonene i fagområdene psykisk helse og psykisk helsearbeid. Et av studiets valgfrie emner (10 stp.) er rettet mot flerkulturelt psykisk helsearbeid. Psykisk helse er et betydelig internasjonalt fagfelt, og studiet reflekterer fagområdets internasjonale karakter gjennom undervisningen, inviterte internasjonale samarbeidspartnere og gjennom litteraturen som brukes i studiet. Enkelte forelesninger kan bli gitt på engelsk.

Kjønnsperspektiv

Integrering av kjønnsperspektiv i tilknytning til psykisk helse og psykisk helsearbeid vil bli berørt i studiets ulike emner. Hensikten er å synliggjøre faglige forhold som berører beskrivelse og forståelse av psykiske lidelser og anvendelsen av kunnskap om kjønnsperspektivet i klinisk psykisk helsearbeid.

Etikk

Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av psykisk helsearbeid. De er også nært knyttet til utviklingen av den profesjonelle kompetansen i psykisk helsearbeid som studentene skal opparbeide i løpet av studietiden. Etisk refleksjon er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for kvalitetssikret psykisk helsearbeid. Etiske problemstillinger er særlig sentrale i de to emnene «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter» (20 stp.) og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare» (10 stp.). Forskningsetikk vil særlig bli belyst i emnet «Forskningsmetode og vitenskapsteori» (20 stp.). Kunnskap og refleksjon over etiske problemstillinger er også viktig i forhold til den forskningen studentene skal gjennomføre i masteroppgaven.