epn-portlet

Programplan forMasterstudium i anestesisykepleie

Engelsk programnavn
Master's Programme in Nurse Anaesthesia
Gjelder fra
2019 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
5 semestre
Timeplan
timeplan
Programhistorikk

Innledning

Masterstudium i anestesisykepleie (engelsk: Master's Programme in Nurse Anaesthesia) har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i anestesisykepleie (engelsk: Master of Nurse Anaesthesia).

Studiet er basert på rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der.

Med unntak av masteroppgaven gjennomføres alle emnene i studiet på heltid over 1 ½ år. Disse emnene tilsvarer universitetets videreutdanning i anestesisykepleie og gir handlingskompetanse i anestesisykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie med forskrift. Masteroppgaven gjennomføres på deltid over 1 år. Hele masterstudiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år.

Anestesisykepleie 

Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet i forbindelse med operasjon, prosedyrer eller undersøkelser og ved akutte situasjoner i og utenfor sykehus. Anestesisykepleie er en selvstendig fagutøvelse som foregår i nært samarbeid spesielt med anestesiologer, men også med øvrige deltakere i helseteamet. Den anestesiologiske virksomheten er delegert av lege. Anestesiologisk arbeid omfatter generell og regional anestesi og observasjoner av pasienter under for eksempel kontrollert sedasjon. Fellestrekk ved mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet. Pasientmålgruppen omfatter mennesker i alle aldersgrupper som:

  • innlegges til et planlagt inngrep eller undersøkelse

  • utsettes for skade/ulykke

  • rammes av akutt sykdom

  • får en akutt forverring av langvarig sykdomstilstand

  • er i en tilstand hvor de vitale funksjonene er truet eller sviktende

  • kommer i en fysisk, psykisk, sosial og/eller eksistensiell krisetilstand på grunn av sykdomsopplevelsen

  • har behov for lindrende behandling på grunn av akutt og/eller kronisk sykdom

Alle pasienter kan i tillegg ha andre sykdommer eller tilstander som også krever anestesisykepleierens spesialkompetanse.

Relevans for arbeidsliv 

Masterstudiet i anestesisykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Anestesisykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør anestesisykepleiere med en solid praksis og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til anestesisykepleieren. Samfunnet krever at anestesisykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Anestesisykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie. Anestesisykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis, og bruke relevante metoder for forskning i kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen anestesisykepleie.

På sykehus arbeider anestesisykepleieren i anestesiavdelinger, operasjonsavdelinger, postoperative avdelinger, akuttmottak, undersøkelses- og behandlingsrom, smerteklinikker og røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren har en sentral plass i prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Andre aktuelle arbeidsområder er i virksomheter hvor det kreves høy beredskap og evne til selvstendig arbeid i akutte situasjoner, eksempelvis i offshorevirksomhet. Tradisjonelt er også anestesisykepleieren aktiv innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Anestesisykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten. Anestesisykepleiernes landsgruppe i Norsk sykepleierforbund beskriver anestesisykepleiers særegne funksjon og rolle i Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere (https://www.alnsf.no/alnsf/grunnlagsdokument).

En kandidat med fullført mastergradsstudium i anestesisykepleie vil ha handlingskompetanse i anestesisykepleie, men vil også ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert anestesisykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier 

En kandidat med fullført masterstudium i anestesisykepleie kan søke opptak til blant annet doktorgradsprogram innen helsefag og sykepleievitenskap.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som anestesisykepleiere primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av tilstander som krever smertelindring eller anestesi i kommunehelsetjenesten.

Opptakskrav

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan for anestesisykepleie fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. 

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon (inkludert prehospitalt arbeid) 

For opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget.  

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.  

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er yrkespraksis som sykepleier ved postoperativ-/intensivavdeling, overvåkningsavdeling, intermediæravdeling i spesialisthelsetjenesten, mottakelsesavdeling eller tilsvarende. 

Det kan gis ytterligere inntil 1 bonuspoeng for spesiell yrkespraksis, utdanning eller annen aktivitet. Spesiell yrkespraksis er praksis ved medisinsk overvåking, intensivavdeling og/eller postoperativ avdeling. Dokumentert gjennomføring av klinisk spesialistprogram/klinisk stige i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke. 

25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. 

Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter. 

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. 

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Læringsutbytte

EEn kandidat med fullført videreutdanning i anestesisykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap innen anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder

  • har avansert kunnskap innen anestesiologi og akuttmedisin

  • har avansert kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi

  • har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet

  • har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv

  • har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode

  • kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike inormasjonsskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnement innen anestesisykepleie

  • kan anvende kunnskap på nye områder og i nye situasjoner innen anestesisykepleie

  • kan anvende relevant kunnskap i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer

  • kan arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder

  • kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner hos pasienten der de er truet

  • kan gjennomføre observasjoner, monitorering og kliniske vurderinger ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi

  • kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie

  • kan redusere stress, smerte og ubehag ved kirurgisk behandling og undersøkelse

  • kan gjennomføre et selvstendig arbeid, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid (fagutviklingarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

  • kan utøve anestesisykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har handlingskompetanse i anestesisykepleie

  • kan analysere relevante etiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap

  • kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen anestesisykepleie

  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor anestesisykepleie

  • kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet

  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie, både med spesialister og til allmennheten

  • kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner

  • kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

  • kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen

  • kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressurser man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste

  • kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis

Innhold og oppbygging

Studiets innhold er organisert i 9 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 120 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 75 studiepoeng, inklusive masteroppgave på 30 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 45 studiepoeng.

Studiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år. De 8 første emnene gjennomføres på heltid over 1 ½ år med 30 studiepoeng pr. semester. Når disse emnene er bestått, har studenten handlingskompetanse i anestesisykepleie, jf. rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie. Det siste emnet, masteroppgaven, gjennomføres på deltid over 1 år. Ved å strekke arbeidet med masteroppgaven over 2 semestre tilrettelegges det for at studenten kan arbeide som anestesisykepleier parallelt med dette arbeidet.

Rammeplan for videreutdanning i anestesisykeleie 

For å sikre at en student med fullført mastergrad i anestesisykepleie er kvalifisert for å arbeide som anestesisykepleier, tilfredsstiller masterstudiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. De 8 emnene i masterstudiets 3 første semestre (90 studiepoeng) oppfyller kravene i rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Progresjonskrav

  • Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

  • MAABI4000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i emne MANES5000 Anestesiologi

  • MANESPRA10 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne MANESPRA20 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.

  • MANESPRA2 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne MANESPRA3 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.

  • Alle øvrige emner i studiet – teoretiske og kliniske – må være bestått for å kunne levere masteroppgaven til sensur.

  • Den midlertidige karakteren på masteroppgavens skriftlig del må være A–E for å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Mastergradsstudium i anestesisykepleie (ordinært løp)

Mastergradsstudium i anestesisykepleie (ekstern suppleant)

1. semester
2. semester

Mastergradsstudium i anestesisykepleie (intern suppleant)

1. semester
2. semester

2. studieår

Mastergradsstudium i anestesisykepleie (ordinært løp)

4. semester

Mastergradsstudium i anestesisykepleie (ekstern suppleant)

3. semester
4. semester

Mastergradsstudium i anestesisykepleie (intern suppleant)

4. semester

Mastergradsstudium i anestesisykepleie

4. semester

3. studieår

Mastergradsstudium i anestesisykepleie (ordinært løp)

5. semester

Mastergradsstudium i anestesisykepleie (ekstern suppleant)

5. semester

Mastergradsstudium i anestesisykepleie (intern suppleant)

5. semester

Mastergradsstudium i anestesisykepleie

5. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og praksisstudier.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere masterutdanninger, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på skandinavisk men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid 

Gruppearbeid er obliatorisk og anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer, som er obligatoriske, der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner. 

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter 

I løpet av studiet, fortrinnsvis i tredje semester, gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger eller veiledning av pasient, for eksempel preoperativ informasjon.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Simulering 

Simulering, som er obligatorisk, brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulatortrening gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

Praksisstudier

Praksisstudier er obligatorisk og utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i kapittel om praksisstudier.

Praksisstudier

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i anestesisykepleie og kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig anestesisykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg praktiskerfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

 

Praksisstudiene er organisert som 3 emner. Ved beregning av praksisstudier tar vi utgangspunkt i at 5 dager i praksis er en uke. Teori og/eller studiedager er ikke med i beregningen av omfang ute i praksis.Praksisstudiene skal utgjøre minimum 50% og maksimum 60% av studietiden og minst 90 % av praksisstudiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie.

 

Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder

  • 1. semester MANESPRA10, 20 stp. (13 uker - ca 65 praksisdager)

  • 2. semester MANESPRA20, 15 stp. (10 uker - ca 50 praksisdager)

  • 3. semester MANESPRA3, 10 stp. (7 uker - ca 35 praksisdager)

 

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i anestesisykepleie ved alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer i ulike pasientsituasjoner.

 

Praksisstudiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved:

 

  • kar- og thoraxkirurgi

  • gastrokirurgi

  • urologisk kirurgi

  • ortopedisk kirurgi

  • øre-nese-hals-kirurgi

  • obstetrikk og gynekologisk kirurgi

  • postoperativ overvåkning

 

Veiledning Praksisstudiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i anestesisykepleie.

 

Konkretisering av læringsutbytte I løpet av de første 2-3 ukene i hvert praksisemneskal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved de avdelingene der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbytte-beskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering. Studenten vil få veiledning av praksisveileder og faglærer i konkretiseringsprosessen.

 

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlings-kompetent som anestesisykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier, som tilsvarer ca 32 timer per uke. For at et praksis emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studieoversikt/praksisplan for hvert emne.

 

Valgfrie praksisstudier Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-5 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. De valgfrie praksisstudiene skal gjennomføres i sykehusavdelinger som er relevante for anestesisykepleierens funksjonsområder. De kan omfatte avdelinger som er beskrevet ovenfor, men kan også omfatte andre relevante avdelinger. Studentens skriftlige søknad om valgfrie praksisstudier skal godkjennes av universitetet, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie praksisstudier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier og at alle tidligere eksamener i studiet er bestått. Valgfrie praksisstudier må finansieres av studenten selv.

Internasjonalisering

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet - storbyuniversitetet samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av universitetet.

Det er først og fremst i praksisstudiene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier. Skriftlige innleveringer utover dette, tilstedeværelse og faglig styrke vil også være en del av vurderingen for at studenten at studenten kan reise på utveksling.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

  • skriftlige oppgaver

  • dokumentasjon av selvvalgt pensum

  • konkretisering av læringsutbyttet i kliniske emner

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Tilbakemelding 

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering).

Godkjenning 

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha tre nye forsøk sammen med nytt kull.

Vurdering og sensur

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de  som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Kriterier for vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emnene MAABI4100 og MANES5100 vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:         

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstilingen. Den skal være knyttet til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:    

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor anestesisykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:               

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktiske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:         

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:           

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:     

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold.

Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert praksisemne:

  • Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksistudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «med veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor anestesisykepleien. Ved avslutning av det siste praksisemnet - Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i anestesisykepleie.

 

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er:

  • å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet

  • å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet

  • å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Ved ikke bestått må hele praksisperioden tas på nytt. 

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet. Tilsynssensors oppgaver er:

 

  • å føre tilsyn med standarden på resultatet innenfor studiet sammenliknet med standarden i tilsvarende studier

  • å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

  • å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Øvrig informasjon

Pensum er fastsatt til ca. 8000 sider, hvorav ca. 3000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til masteroppgaven (2000 sider) og til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider).

 

Studiet godkjent av styret ved HiOA: 22.10.2013

Programplanen godkjent av studieutvalget ved HiOA: 13.06.2013

Sist endret av prodekan HV: 23.05.2019