Master’s Program in Behavioral Science - Specialisation in Concepts and Applications Programme description

The Master's Program in Behavioral Science comprises 120 ECTS credits in accordance with § 3 of the National Regulations Relating to Requirements for a Master’s Degree, appointed by the Ministry of Education and Research on December 1st, 2005. A successfully completed program leads to the degree Master of Behavioral Science /master i atferdsvitenskap.

The study program is established in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges of 1 April 2005 and Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet - Oslo Metropolitan University 26 June 2012.

A specialisation in one of the two specialisations; in Concepts and Applications and in Innovation and Implementation forms part of the master’s degree program. The name of the specialisation will appear on the diploma alongside the name of the degree: Master of Behavioral Science. The specialisation in Concepts and Applications is taken full-time over two years, while the specialisation in Innovation and Implementation is taken part-time over a maximum four years.

The program teaches modern behavioral science. The term behavioral science has no agreed-upon definition and may refer to different things in different settings. When used as part of the current program, the term should be understood in the context of the idea that a natural science approach to human behavior is both interesting and important to explore. Aspects of natural science relevant for this master´s program in behavioral science include a focus on empirical investigation, the use of experimental methods, and resulting empirically defined units of analysis. Behavioral science aims to explore and develop a natural science approach in several domains, including in conceptual development and philosophy, in experimental analysis and other parts of basic science, and in the application of scientific principles to generate desirable change. A type of behavioral science called behavior analysis is central to the program. Behavior analysis is concerned with investigating systematic relationships between the environment and behavior and considers both public and private events. Behavior analysis may be viewed as a selectionist science taking into consideration both phylogenetic, ontogenetic, and cultural phenomena.

The knowledge, skills and competence from the program are useful when designing, implementing, managing and documenting processes of change for individuals and in systems. Interventions taught in the program are empirically based and well suited for measuring and assessment of outcomes.

The program includes compulsory courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. While the specialisations share the overarching learning outcomes, the specialisation in Concepts and Applications contains more compulsory theoretical courses, and the specialisation in Innovation and Implementation emphasizes practical implementation and reporting skills to a greater degree. A more detailed overview of the program’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

Master’s Program in Behavioral Science - Specialisation in Concepts and Applications (BSCA)

The specialisation in Concepts and Applications aims to give students a comprehensive overview of the science of behavior analysis. The specialisation consists of courses designed to provide general knowledge of the conceptual framework and philosophy of behavior analysis and complementary fields. This specialisation has a 70 ECTS compulsory course package, with 20 ECTS elective courses (two courses each worth 10 ECTS) and a master’s thesis worth 30 ECTS.

The concepts of behavior analysis are generic, and not exclusively relevant for specific target groups or populations. Behavioral interventions in such diverse fields as behavioral economics, concept formation and complex human behavior, teaching special needs-students, organizational behavior management, clinical behavioral treatment, and behavioral safety and risk management provide practical applications of behavioral principles. These topics are included in elective courses to demonstrate the value of the behavioral approach. The theoretical grounding and practical applications provide a strong knowledge base for students to write their thesis, that usually describes the design, implementation, and evaluation of an intervention conducted under the time constraints and practical considerations of a one-semester workload.

Except for two compulsory seminars in research ethics, there is no attendance required. However, this is a demanding and exacting program, and students are advised to follow lectures and to find a lab group to participate in.

Career opportunities and post-graduate studies

Graduates of the program will usually have a set of professional skills from their undergraduate studies, and the program enhances and adds value to those skills. Graduates have found rewarding work in a variety of settings both in the private and public sector. Former students are working in the fields of:

• general, special, and higher education
• health and social services
• leadership an human resource management
• scientific research

(The list is not exhaustive)

The program prepares the graduates for Ph.D. studies.

The master program is accredited by Association for Behavior Analysis International (ABAI).https://www.abainternational.org/accreditation.aspx

Prospective students have a bachelor's degree and an interest in the science or philosophy of behavior, and recognize the need for effective behavioral interventions.

Bachelorstudiet i fotojournalistikk er yrkesrettet og kvalifiserer for arbeid som fotojournalist i mediebransjen eller som frilanser.

Studiets hovedmål er at studentene skal lære seg å rapportere visuelt fra virkeligheten. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å arbeide som fotojournalister med fotografi, tekst og video. Studiet skal introdusere studentene til akademisk arbeid med fotojournalistisk teori og etikk.

Fotojournalistikkstudiet samarbeider med bachelorstudium i journalistikk. De to utdanningen har felles undervisning og samarbeider om oppgaver i studiets første semester. Studiet krever at hver student har eget digitalt kamerautstyr. Før studiestart vil studenten få beskjed om hvilke minimumskrav som stilles til utstyret.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus :

Enten:

Bachelor i fotojournalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Photojournalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30- studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts .

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og en todelt opptaksprøve, som består av en hjemmeprøve og arbeidsprøver. Søkerne kan velge mellom, eller kombinere, fotografi og video. Søkerne blir rangert på grunnlag av poengene gitt på den todelte opptaksprøven, kombinert med ordinær poengberegning.

Program Structure

The program constitutes a scientifically and pedagogically integrated whole; with compulsory and elective components (all comprising 10 ECTS), in addition to master’s theses of 30 ECTS (BSCA) and 60 ECTS (BSII).

Content of common compulsory courses

These courses provide basic insight and some practical skills in behavior analysis. The philosophy of science that is fundamental to behavior analysis is introduced and placed in a wider context of philosophy of science. The status of various scientific approaches in modern society is discussed. The courses place the study of human behavior in a natural science tradition and emphasize a selectionist understanding of change processes. Basic ontological and epistemological questions are discussed: unity of knowledge; the relationship between natural sciences, social sciences and the humanities; determining and defining analytical units in research; and methodological approaches suitable for promoting effective action based on functional analyses. Behavior analysis – experimental, conceptual and applied – is introduced as a cumulative science of behavior.

Compulsory courses

These courses are compulsory for all students:

• MALK4000-401 Complexity, Science and Society
• MALK4000-403 Behavior Analysis and Radical Behaviorism
• MALKA211 Introduction to Behavior Analysis
• MALKA214 Experimental Design and Functional Analysis

For students in the Concepts and applications specialisation, these courses are also compulsory:

• MALK4000-402 Relational Skills
• MALKA212 Refinement of Behavior Analytic Terms
• MALKA213 Laboratory Exercises – Experimental Analysis of Behavior

Content of elective courses

In the elective courses, various behaviorally based approaches to initiating, facilitating and managing change processes in individual behavior repertoire, organizations and systems are studied. Behavioral technology comprises everything from basic self-control techniques to sophisticated tools for initiating and managing complex processes in large organizations. Important features in this methodology are operational measures of change and continuous data collection.

Elective courses (a total of 20 ECTS)

Each student chooses two (2) of the following courses:

• MALKA215 Complex Human Behavior
• MALKA217 Early Intervention for Children with Pervasive Developmental Disorders
• MALKA218 Ethical Considerations in Applied Behavior Analysis
• MALKA219 Organizational Behavior Management (OBM)
• MALKA220 Behavioral Economics
• MALKA221 Complex Systems and Risk Management (Not offered in 2024)
• MALKA222 Clinical Behavior Analysis

Elective courses are normally offered every Fall term. Students enrol for courses by deadlines each semester, and the department reserves the right to cancel courses with insufficient enrolment. Depending on the number of students enrolled, changes may be made in the way the courses are conducted.

Master’s theses – 30 and 60 ECTS credits

Students admitted to specialisation in Concepts and Applications write an individual master’s thesis worth 30 ECTS (MALK5000). The thesis is usually a work in progress during the elective courses, when students participate in research projects with faculty.

By the end of the final course at the latest, the student submits a thesis outline, including a research question, a plan for progress, and a plan for dissemination (see guidelines, Thesis outline). When faculty approves the thesis outline, the student is assigned a supervisor for his thesis work. See the course descriptions for MALK5000 for a more detailed description of the master’s thesis worth 30 ECTS.

Students admitted to specialisation in Innovation and Implementation write an individual master’s thesis worth 60 ECTS (MALK5900). Students’ theses will be written with a basis in innovation projects designed and implemented by the candidates in the program. The program appoints a thesis advisor, and the candidate works with a dedicated field supervisor trained by the Department of Behavioral Science. The thesis reports the planning, design and implementation of the innovation project, and includes an executive summary that will be made publicly available through a Project Bank. See the course descriptions for MALK5900 for a more detailed description of the master’s thesis worth 60 ECTS.

Two compulsory seminars in research ethics cover academic honesty; the work of Regional Ethics Committees; the guidelines of OsloMet on research ethics and research fraud; current publication manuals and APA style manuscript preparation, and the use of electronic reference management tools. The seminars are taken place digitally and are open for students from all stages of the program. One seminar is held every semester, and both seminars must be completed before the proposal for the thesis is submitted.

The master’s thesis can be written in Norwegian, Swedish, Danish or English.

The program complies with the quality assurance systems required by the university.

Progression Requirements

All coursework requirements must be approved to sit for the final course exam. Coursework requirements must be approved to participate and submit coursework requirements according to the following:

• MALK4000-403: MALK4000-401, or equivalent
• MALKA211: MALK4000-401, MALK4000-403, or equivalent
• MALKA212: MALK4000-401, MALK4000-403, MALKA211, or equivalent
• MALKA213: MALK4000-401, MALK4000-403, MALKA211, MALKA212, or equivalent
• MALKA214: MALK4000-401, MALK4000-403, MALKA211, or equivalent
• MALKA215: MALK4000-401, MALK4000-403, MALKA211, MALKA212, MALKA214, or equivalent
• MALK5000: All courses in the specialisation must be completed with pass grades and the coursework requirements, including seminars in research ethics, must be approved before the candidate may submit the master’s thesis.
• MALK5900: All courses in the specialisation must be completed with pass grades and the coursework requirements, including seminars in research ethics, and thesis seminars must be approved before the candidate may submit the master’s thesis.

Courses in the BSII-specialisation are digitalised and to some degree self-paced. They are designed according to the principles of Personalized System of Instruction (PSI), which require that students master the content of a specific learning unit before they are allowed to proceed with the next unit in the course sequence.

Exemption from the provisions of progression requirements may in special cases and upon application by the student, be granted.

Fotojournaliststudiet inneholder fotojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, bildelære, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert. Det journalistiske bildets historie samt pressehistorie inngår i emner på de ulike klassetrinnene.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

• Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i fotojournalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale og internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og medier og samfunn det første semestret. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Fotojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av oppgavene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Praktiske oppgaver oppsummeres gjennom metoderapport eller refleksjonsnotat. Teoretiske elementer finnes gjennom hele forløpet, i pensum, forelesninger og i eksamensoppgaver. Bildeteori for fotojournalister (FOTO2100) er et teoretisk emne.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk må studentene bruke engelsk.

Praktiske oppgaver

Praktiske oppgaver i alle emner har tre deler. Første del handler om idé, research og pitching. Andre del er selve den fotojournalistiske oppgaven. Tredje del oppsummering gjennom en metoderapport eller et refleksjonsnotat. Alle tre deler må være godkjent.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.

Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, eller de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse.

Redaksjonell praksis er en sentral del av utdanningen og viktig for studiets kontakt med mediebransjen. Gjennom praksis får studenten kontakt med redaksjonell kultur, lærer redaksjonelle rutiner og utvikler faglig nettverk.

I studiets 2. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et lokalt mediehus.

I 3. semester skal studentene gjennomføre en to uker lang praksisperiode i et regionalt mediehus.

I hele 5. semester kan studentene gjennomfører en valgfri praksisperiode i et mediehus. Denne praksisperioden er definert som eget emne på 30 studiepoeng.

Utdanningen tar forbehold når det gjelder tilgangen på praksisplasser.

Studiet har en internasjonal orientering i både undervisning og pensum. Dette er sentralt i en tid da studentene både rapporterer fra og publiserer til en internasjonal arena. Studentene lærer å forstå de kulturelle kodene som påvirker fotojournalistikken. De lærer også å arbeide som fotojournalist i ukjente kulturer.

Studiets 6. semester er et rent internasjonalt semester. Emnet Dokumentar utland har fokus på globalisering og forberedelser til en fem til seks ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står fotojournalistens rolle i møte med det internasjonale, med særlig vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet har fokus på utviklingsteori, bistand, kultur, religion og historie.

Arbeidskrav er en felles betegnelse på obligatoriske bidrag fra studenten i emnet. Arbeidskrav kan være praktiske fotojournalistiske oppgaver. Det kan også være teoretiske oppgaver, eller deltakelse og bidrag i felles undervisning og gruppearbeid.

En student kan framstille seg til eksamen når obligatoriske oppgaver er levert og godkjent slik det enkelte emnet krever. Se planen for det enkelte emne. Oppgaver, frister og leveringsmåter blir kunngjort i emnets semesterplan.

Omfanget på det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medium. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen eller de blir kunngjort i emnets semesterplan.

På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i emneplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk deltakelse

• Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe framgår av semesterplanen/emneplanen som gjøres tilgjengelig for studentene ved semesterstart.
• Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning og introduksjonsforelesninger i de fotojournalistiske emnene. Dette skal sikre at studentene har nødvendige forkunnskaper for å kunne løse praktiske oppgaver i studiet. Hvilke emner dette gjelder framgår i semesterplanen og av den enkelte emneplanen.
• Dersom utdanningen organisere kriseøvelse eller en samlet fotojournalistisk respons på en nyhetshendelser vil denne være obligatorisk.
• Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.