Masterstudium i atferdsvitenskap, deltid Programplan

The Master’s Program in Behavioral Science comprises 120 ECTS credits in accordance with § 3 of the National Regulations Relating to Requirements for a Master’s Degree, appointed by the Ministry of Education and Research on December 1st, 2005. A successfully completed program leads to the degree Master of Behavioral Science /master i atferdsvitenskap.

The study program is established in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges of April 1st, 2005 and Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet - Oslo Metropolitan University June 26th, 2012.

The program teaches modern behavioral science. The term behavioral science has no agreed-upon definition and may refer to different things in different settings. When used as part of the current program, the term should be understood in the context of the idea that a natural science approach to human behavior is both interesting and important to explore. Aspects of natural science relevant for this master´s program in behavioral science include a focus on empirical investigation, the use of experimental methods, and resulting empirically defined units of analysis. Behavioral science aims to explore and develop a natural science approach in several domains, including in conceptual development and philosophy, in experimental analysis and other parts of basic science, and in the application of scientific principles to generate desirable change. A type of behavioral science called behavior analysis is central to the program. Behavior analysis is concerned with investigating systematic relationships between the environment and behavior and considers both public and private events. Behavior analysis may be viewed as a selectionist science taking into consideration both phylogenetic, ontogenetic, and cultural phenomena. The knowledge, skills and competence from the program are useful when designing, implementing, managing and documenting processes of change for individuals and in systems. Interventions taught in the program are empirically based and well suited for measuring and assessment of outcomes.

The program includes compulsory courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the program’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

Master’s Program in Behavioral Science

The program aims to give students a comprehensive overview of the science of behavior analysis. The study consists of courses designed to provide general knowledge of the conceptual framework and philosophy of behavior analysis and complementary fields. The program has a 70 ECTS compulsory course package, with 20 ECTS elective courses (two courses each worth 10 ECTS) and a master’s thesis worth 30 ECTS. The concepts of behavior analysis are generic, and not exclusively relevant for specific target groups or populations. Behavioral interventions in such diverse fields as behavioral economics, concept formation and complex human behavior, teaching special needs-students, organizational behavior management, clinical behavioral treatment, and behavioral safety and risk management provide practical applications of behavioral principles. These topics are included in elective courses to demonstrate the value of the behavioral approach. The theoretical grounding and practical applications provide a strong knowledge base for students to write their thesis, that usually describes the design, implementation, and evaluation of an intervention conducted under the time constraints and practical considerations of a one-semester workload. Except for two compulsory seminars in research ethics, there is no attendance required. However, this is a demanding and exacting program, and students are advised to follow lectures and to participate in a research or lab group preparation of their thesis.

Career opportunities and post-graduate studies

Graduates of the program will usually have a set of professional skills from their undergraduate studies, and the program enhances and adds value to those skills. Graduates have found rewarding work in a variaty of settings both in the private and public sector. Former studentens are working in the fields of:

• general, special, and higher education
• health and social services
• leadership and human resource management
• scientific research

(The list is not exhaustive).

The program prepares the graduates for Ph.D. studies.

The master program is accredited by Association for Behavior Analysis International (ABAI).https://www.abainternational.org/accreditation.aspx

Graduates who wish to sit for the certification exam by the Behavior Analyst Certification Board must complete a specific BACB-approved course sequence. http://bacb.com/

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet.

For opptak til masterprogrammer ved OsloMet er det krav om at du har gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din.

Det kreves et minimum antall studenter for at en studieretning igangsettes.

Opptakskrav til de enkelte studieretningene

Til studieretningen Teater og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske eller teoretiske drama/teater/dans/performance (scenekunst) fag.

Til studieretningen Kunst og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag
• Tverrfaglig Bachelorgrad hvor kunst- og kulturfag settes inn i nye praktiske, metodiske og disiplinære sammenhenger (f.eks design, kulturgeografi eller miljøhumaniora). Bachelorgraden vil vurderes i sammenheng med annen praktisk erfaring/teoretisk kompetanse innen kunst- og kulturfeltet.

Til studieretningen Mote og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag
• Bachelorgrad i relevante studier innen praktisk og teoretisk design (innen for eksempel: produkt design, interiør design eller tilsvarende).

Kandidaten skal utvikle avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

Etter endt studium skal kandidaten ha spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor valgt studieretning: Teater og samfunn, kunst og designdidaktikk, Kunst og samfunn eller Mote og samfunn.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
• har inngående kunnskap om fagfeltets vitenskapsteorier, metoder og om kunst og designfagenes forskningsområde
• har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet
• har avansert kunnskap innenfor et utvalg av det estetiske fagfeltets praksis, profesjoner og roller
• har kunnskap om og evne til å analysere ulike mangfoldsperspektiver

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere, vurdere og anvende teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske feltet
• har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå og kan bruke metoder for forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan anvende og kritisk reflektere over kunnskap fra studieretningsemnet i praktisk og teoretisk problemløsning
• kan vurdere og kontekstualisere estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte oppgaver og prosjekter innenfor det estetiske feltet
• kan foreta etiske refleksjoner og anvende kunnskap og ferdigheter skapende og kritisk
• kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor institusjoner, organisasjoner og utdanning
• kan samarbeide med ulike aktører og andre personer inn mot tverrfaglige prosjekter

Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første studieåret (60 studiepoeng) organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretninger. I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (45 studiepoeng), etter et felles emne i prosjektutvikling og forskningsdesign (15 stp).

Se emneplan.

2. semester er et internasjonalt semester på totalt 30 studiepoeng. Internasjonalt semester legger til rette for innveksling og utveksling og gir undervisning på engelsk. Master i estetiske fag tar opp både nasjonale og internasjonale perspektiv innen de ulike studieretningene. Studentene analyserer, drøfter og reflekterer over ulike tendenser ved et mangfoldig og globalt samfunn. Gjennom studiet møter studentene aktive forskere og utøvere fra relevante felt; herunder kan det også være aktuelt med utenlandske gjesteforelesere. I den grad det er gjennomførbart gis studentene mulighet til å delta på internasjonale konferanser og/eller seminar.

Pensum ved studiet er sammensatt av nyere, relevant nasjonal og internasjonal faglitteratur. Deler av undervisningen er på engelsk.

Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen tidlig i studieløpet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/ aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet. Arbeidskrav kan for eksempel være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Studenter må ha minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning i enkelte emner for å kunne avlegge eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær som f.eks. legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, vil så langt det er mulig, få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales med emneansvarlig. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk kan studenten ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

For å kunne starte arbeidet med masteroppgaven må alle emner fra det første året av programmet være bestått.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se OsloMets nettsider: www.oslomet.no

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Resultatene av andre eksamensformer kan påklages.

For masteroppgaven benyttes en ekstern og en intern sensor, som utgjør eksamenskommisjonen. Dersom det er uenighet er det ekstern sensor som avgjør karakter. Veilder er ikke endel av eksamenskommisjonen.

På vitnemålet for master i estetiske fag fremkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet.

Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

Studieprogresjon

For å kunne starte arbeidet med masteroppgaven må alle emner fra det første året av programmet være bestått.

Om selvplagiering

Masteroppgaven i emnet (MEST5901, MEST5902, MEST5903, MEST5904) bygger på forskningsdesignet kandidaten leverte til eksamen for emnet MEST4800 Prosjektutvikling og forskningsdesign. Det er tillatt at begrensede deler av teksten i masteroppgaven kan være tilnærmet lik eller gjenbruker originaltekst fra den upubliserte forskningsdesigneksamen. Det må fremkomme tydelig i masteroppgaven hvilken tekst som er gjenbrukt fra eksamensoppgaven i MEST4800.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer fastsatt av OsloMet.

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har hatt gyldig fravær til eksamen. Noen emner har annen form på ny og utsatt eksamen enn ordinær eksamen, dette fremkommer på emneplanen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her.

Skikkethetsvurdering

(Gjelder studieretningene: Kunst og samfunn og Teater og samfunn)

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om studentene er skikket for profesjonen. Studenter som viser liten evne til å mestre profesjonen rettet mot samarbeid og sårbare brukergrupper, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i profesjonen. En student som utgjør en mulig fare for barn og unges fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd20060630-0859.html

Approved by NOKUT on April 15th, 2004

Approved by the Board of Akershus University College on September 7th, 2004

Last amendments approved by Head of Department 2 April 2025.