Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Nursing; Clinical Research and Professional Development
- Gjelder fra
- 2023 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;
Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:
- Helsevitenskap
- Empowerment og helsefremmende arbeid
- Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
- Rehabilitering og habilitering
Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:
- Ernæringskompetanse for helsepersonell
- Ergoterapi
- Fysioterapi for barn og unge
- Fysioterapi for eldre personer
- Fysioterapi for muskelskjeletthelse
- Psykomotorisk fysioterapi
- Avansert klinisk allmennsykepleie
- Helsesykepleie
- Kreftsykepleie
- Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:
- Samfunnsernæring
I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.
Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.
Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.
En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.
Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.
Relevans for arbeidsliv
Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være
- forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
- undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
- klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
- helse- eller sosialfaglige lederstillinger
Relevans for videre utdanning
Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.
En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.
Spesialiseringer
Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.
MAKLI: Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Spesialiseringen i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling legger vekt på vitenskapelig tenkning og forskningsmetode. Sentrale områder for sykepleieforskning og konsekvenser av ulike kunnskapssyn analyseres, hvor forståelse for sykepleiens etiske og teoretiske grunnlag for praktisk handling fremheves. Kunnskapsutvikling og forskning i sykepleie kan være knyttet til pasientgrupper, pårørende og helsepersonell, både på individ- og systemnivå. Klinisk forskning sees i vid forstand og omfatter innovasjon og utviklingsarbeid, samt forståelse for menneskets behov for helsehjelp i ulike kontekster. Den sykepleievitenskapelige forskningen skal forholde seg til og være oppdatert med hensyn på den stadig større gruppen av pasienter som på grunn av alderdom, svekkelse, kulturelle, etniske eller religiøse årsaker ikke får tilfredsstillende nytte av helsetjenester. Spesialiseringen skal bidra til at studenten utvikler faglig autonomi, kritisk bevissthet og fagpolitisk engasjement. Studenten skal i et nært samarbeid med det kliniske felt kunne utbedre og utvikle kunnskapsgrunnlaget i praksis.
Målgruppe
Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.
Opptakskrav
Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.
Opptak til enkeltemner
Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier.
Læringsutbytte
Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap
Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
- har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
- har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
- har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde
Ferdigheter
Kandidaten
- kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
- kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
- kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
- kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
- kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
- kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
- kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
- kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
- har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
- kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
- kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
- kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid
Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Kandidaten med spesialisering i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling har i tillegg følgende læringsutbytte:
- har avansert kunnskap om forskning og fagutvikling i sykepleie og kan vurdere og drøfte metodologiske tilnærminger til sykepleiefaglige spørsmål
- har avansert kunnskap innenfor selvvalgte fordypningsområder i sykepleie
- kan identifisere kliniske problemstillinger som utgangspunkt for forskning og fagutvikling i sykepleie
- kan utvikle pasientomsorgen i tråd med forskning og gjennom å utøve fagutvikling
Innhold og oppbygging
The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.
Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:
Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:
- Health Sciences
- Empowerment and Health Promotion
- Mental Health and Addiction
- Rehabilitation and Habilitation
Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:
- Nutrition for Health Personnel
- Occupational Therapy
- Physiotherapy for Children and Adolescents
- Physiotherapy for the Older Adult
- Physiotherapy for Musculoskeletal Health
- Psychomotor Physiotherapy
- Advanced Nursing Practice
- Public Health Nursing
- Cancer Nursing
- Nursing – Clinical Research and Professional Development
Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:
- Public Health Nutrition
The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.
The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.
The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.
According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.
The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.
Relevance to working life
Possible fields of work and careers after completing the programme include:
- research and development in the health sciences
- teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
- clinical work that is based on specialised expertise
- health and social care management positions
Relevance to further education
Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.
Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.
Specialisations
The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.
MABU: Physiotherapy for Children and Adolescents
The Specialisation in Physiotherapy for Children and Adolescents is based on the understanding that development of movement, motor learning and participation are always physically, relationally and contextually based. The programme facilitates critical reflection on the relationship between theory, research and practice. This is important to how physiotherapists assess and support children and adolescents’ movement, physical activity, play and participation. The specialisation emphasises family-based approaches and interprofessional cooperation. Children and adolescents’ right to participation in the design of their own goals and therapy outcome measures is emphasised as of vital importance.
1. studieår
2. studieår
3. semester
4. semester
Arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor
Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning (‘flipped classroom’) og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.
Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid
Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.
Seminar
Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.
I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.
Skriftlige oppgaver og veiledning
Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.
Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.
Internasjonalisering
Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.
Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.
De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.
OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.
Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter
Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:
- MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
- MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.
- MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
- MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
- MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
- MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
- MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
- MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
- MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
- MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 stp.
- MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.
Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter
Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet for å realisere dette. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.
Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Admission takes place directly to the chosen specialisation. The requirement for admission to the Master’s Degree Programme in Health Sciences is a bachelor's degree or an equivalent degree within a specified field, with an average grade of at least C. However, an average grade of C does not guarantee admission. If the number of qualified applicants exceeds the number of places on the programme, the applicants will be ranked according to the applicable ranking rules.
Admission to individual courses
For admission to individual courses, the admission requirements are described in the course description. The grade C requirement does not apply to admission to individual courses. More information about admission to individual courses can be found on the programme’s website.
Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet. The specialisations will only be run if a sufficient number of qualified candidates apply.
Admission requirements for the Specialisation in Physiotherapy for Children and Adolescents
A bachelor's degree or an equivalent degree in physiotherapy. Applicants must also hold Norwegian authorisation as a physiotherapist. Applicants with an internship license can also be admitted.
A maximum of one additional point is awarded for relevant education beyond the minimum requirement. By relevant education is meant higher education in health and social care subjects, teaching-related subjects and psychology, where the main focus is on children and adolescents.
Fifty per cent of places on the programme are reserved for applicants competing for admission on the sole basis of minimum admission requirements (without additional points).
Vurdering og sensur
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemålet. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:
Skriftlig eksamen under tilsyn
Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.
Hjemmeeksamen
Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Prosjekteksamen
Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Muntlig eksamen
Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.
Praktisk eksamen
Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.
Vurderte praksisstudier
Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Tilsynssensor
Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Øvrig informasjon
Learning outcomes at the programme level for the Master's Degree Programme in Health Sciences
The student’s overall learning outcomes for the Master’s Degree Programme in Health Sciences fully cover the description of master’s degree level (level 7) of the Norwegian Qualifications Framework.
A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The candidate
- has advanced knowledge of health-related services and health-promoting work within their field of specialisation
- can analyse academic problems on the basis of the history, traditions, distinctive character and place in society of the health sciences
- has knowledge of different perceptions of body, health, illness, function and functional impairment
- has in-depth knowledge of the individual’s right to autonomy and user participation, and of important considerations in the development of equitable health services and health-promoting work
- has insight into the role of interprofessional cooperation in achieving results in health-related services and health-promoting work
- has insight into the UN Sustainable Development Goals, particularly Goal 3, Good Health and Well-being, and an understanding of the connection between health and sustainable development in society
- has thorough knowledge of the theory of science, research methods and ethics of particular relevance to health sciences and the area of specialisation
Skills
The candidate
- can understand, motivate and cooperate with individuals and next of kin undergoing health-related learning, coping and change processes
- can analyse existing theories, methods and interpretations in the field of health sciences and work independently on practical and theoretical problem-solving
- can adapt health services and health-promoting work to different groups in society
- can contribute to the expedient and correct use of technology to improve the quality of the health services
- can use knowledge of quality improvement and implementation to improve the services
- can analyse and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate scholarly arguments
- can use relevant methods for research and scholarly and/or professional development work in an independent manner
- can carry out an independent, limited research or development project within their specialisation under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics
General competence
The candidate
- can analyse the relationship between the individual, service and societal levels when designing health-related services and in health-promoting work
- can contribute to innovation and quality improvement that builds on relevant knowledge of nursing gained from research and experience, and knowledge of users
- can work in interprofessional teams in order to more efficiently address complex health challenges
- has an international perspective in their field of specialisation
- can assess their own research design and research method based on a specific research question
- can disseminate relevant problems, analyses and research results to specialists and the general public in a way that meets research ethics requirements
- can contribute to new thinking and innovation processes in the health services and in health-promoting work
Specialisation in Physiotherapy for Children and Adolescents
The following additional learning outcomes apply to candidates taking the Specialisation in Physiotherapy for Children and Adolescents:
- can account for and apply theoretical perspectives in the analysis of children and adolescents’ movement, activity and participation
- can assess children and adolescents’ motor function and identify functional difficulties
- can assess and integrate various forms of knowledge in the planning and implementation of physiotherapy treatment for children and adolescents
- can communicate up-to-date physiotherapy knowledge to children, adolescents, families, partners and the general public