Juss for ledere Programplan

Programplanen for Bachelorstudium - yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i design og håndverk /medieproduksjon.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13), og til å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet, offentlig virksomhet og innen voksenopplæring.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Årstudiet i arkivvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv i offentlige og private organisasjoner og institusjoner, og for tilsatte innen feltet.

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen design-, håndverks- og medieproduksjonsfag
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid og oppgaver. Undervisningen er lagt opp som ukesamlinger, fire samlinger i semesteret.

Studiet består av 60 studiepoeng og omfatter pedagogikk, samfunnsfag, språkdidaktikk og praksis. Studiet gjennomføres over tre semestre, hvor første og andre semester er deltid og tredje semester er heltid. Etter at kompletterende utdanning er gjennomført og bestått tilbys studentene fagfordypninger tilpasset den enkeltes behov, med omfang på 30 eller 60 studiepoeng. I noen tilfeller vil studenten ha tilstrekkelig med fagfordypning fra sin ordinære utdanning. I løpet av første studieår vil det bli foretatt et kartleggingsintervju for å kartlegge studentenes behov for videre kompletterende utdanning/fagfordypning.

Parallelt med den kompletterende lærerutdanningen vil studentene få mulighet til å få språkopplæring. I første semester vil det tilbys opplæring på B2-nivå og andre semester vil det tilbys opplæring på akademisk nivå.

For å gå videre til master på grunnskolelærerutdanningen, må studenten ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget. Søknad på master skjer på ordinært grunnlag, i konkurranse med øvrige studenter

Studiet er bygd opp med følgende emner:

• Emne 1: Det norske skolesystemet og lærerprofesjonen (15 stp.).
• Emne 2: Språk og læring (15 stp.).
• Emne 3: Mangfold i skolen (15 stp.).
• Emne 4: FOU-oppgave (15 stp.).

Veiledet praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør totalt 70 dager. I første semester er det lagt opp til 20 dager med observasjonspraksis. I andre semester er det lagt opp til 30 dager veiledet praksis. I tredje semester er det lagt opp til 20 dager veiledet praksis. For nærmere beskrivelser av praksisopplæring, se egen praksisplan.

Progresjon

Før studenten kan avlegge eksamen i emne 2 (KOM6200) må vedkommende ha oppfylt kravet om norskferdigheter i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning §2-2. For å kunne starte på tredje semester må studenten ha bestått praksisperiodene i første og andre semester. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se HiOAs nettsider (student.hioa.no).

Obligatoriske kurs

I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:

• Digital kompetanse.
• Førstehjelpskurs.

Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan levere FoU-oppgaven (emne 4). Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge i ved semesterstart.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emner framgår av presentasjonen av hvert enkelt emne.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor, danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Etter fullført studium får studenten tildelt en karakterutskrift.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet og det benyttes interne og eksterne sensorer.

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A: Fremragende : Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus regulerer bruken av sensorer på studiet .

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Skikkethetsvurdering

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.