Nasjonal rektorutdanning Programplan

OsloMet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning.

Rektorutdanningen er en videreutdanning som kan inngå i en masterutdanning i skoleledelse. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over tre semester.

Målgruppen for utdanningen er skoleledere, for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar.

Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.

Opptakskrav er minst tre års høyere utdanning tilsvarende 180 studiepoeng.

Søkere som ikke oppfyller kravet om 180 studiepoeng, men som er valgt ut av Utdanningsdirektoratet til å gå på rektorutdanningen ved OsloMet, kan tas opp på bakgrunn av individuell vurdering.

Studiet skal gi yrkesfaglærerne og andre i studiets målgruppe kompetanse i innovasjonsarbeid og yrkes/interessedifferensiering for å kunne tilrettelegge for økt elevdeltagelse og gjennomføring av yrkesfaglig utdanning iht. fagfornyelsen. Gjennom innovasjonspedagogisk tenkning skal lærerne videreutvikle sin entreprenørielle lærerkompetanse, som innebærer å arbeide med kreative, innovative og induktive læringsformer i skapende og utforskende prosesser. De skal også videreutvikle sin evne til å lede slike prosesser ved hjelp av entreprenørielle verktøy. Inkludering og mangfoldsproblematikk står sentralt i et av emnene. Med tanke på bærekraftperspektivet vil det å kunne lede læreprosesser der det anvendes inkluderings og mangfoldstiltak være en viktig ferdighet.

Gjennom hele studiet legges det vekt på en kollektiv læringsprosess gjennom erfaringsutveksling og refleksjon, både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass. Ledelse av læringsprosesser og samarbeid med kolleger, samt gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid på egen skole vil ha stort fokus. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på egen arbeidsplass. Dette for at studentene gjennom deltakelse i det profesjonelle læringsfellesskapet vil være med å utvikle skolen. I arbeidskravene skal studentene derfor dele erfaringer, oppdagelser og refleksjoner med medstudenter og kollegaer.

På den måten vil lærerne få et godt utgangspunkt for å innføre det nye læreplanverket og ivareta tilbudsstrukturen.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre kvalifiserte tilsatte i videregående opplæring kan tas opp dersom det er ledige studieplasser.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• bred kunnskap om hvordan entreprenørielle holdninger og ferdigheter utvikles i individet
• bred kunnskap og forståelse for hvordan innovasjonsmetodikk kan fremme utvikling av yrkesfagene
• kunnskap om skole- og arbeidsliv, og sammenhengen mellom ungdomskultur og årsaker til frafall fra skole- og arbeidsliv
• bred kunnskap om inkludering av kjønn og flerkulturalitet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende ulike innovative og entreprenørielle strategier for utvikling av aktiviteter og tiltak, eksempelvis bygging av nettverk og samarbeid med lokalt arbeidsliv
• lede innovative og entrepreniørielle læreprosesser i en mangfoldig elevgruppe
• formidle sentralt fagstoff digitalt, muntlig og skriftlig
• konflikthåndtering med bruk av SØT modellen

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske utfordringer i møte med en sammensatt elevgruppe
• i samarbeid med kollegaer, bidra til utvikling av et godt læringsmiljø for alle elever
• anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med innovajsonspedagogikk og læringsledelse
• kunne delta aktivt i det profesjonelle læringsfellesskapet for å utvikle skolen

Studiet organiseres på deltid og er samlings- og nettbasert. Det legges vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring.

På samlingene legges det opp til en kollektiv læringsprosess. Introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling med refleksjon er i fokus. I tillegg kommer det systematiske og praktiske arbeid med læring og utvikling på egen skole, som må organiseres opp og integreres i det daglige arbeidet. Mellom samlingene forutsettes det at studentene deltar på nettbasert samhandling.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80% tilstedeværelse hvert semester for å kunne avlegge eksamen.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

Høst: Emne INP6100 Læringsledelse i innovasjonsprosesser. 15 studiepoeng. Prosjekteksamen i gruppe på to til fire kandidater*. Bestått/ikke bestått.

Vår: Emne INP6200 Læringsledelse, mangfold og inkludering. 15 studiepoeng. Individuell prosjekteksamen. Gradert karakter A-F.

(*) Det kan i særlige tilfeller søkes om å levere eksamen individuelt.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se den enkelte emneplan.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Ved klage på karakter etter gruppeeksamen kan klage framsettes av enkeltstudenter eller hele gruppen. Evt. ny karakter gjelder for den studenten/de studentene som har klaget.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.