Programplaner og emneplaner - Student
NRUT6300 National School Principal Training Program Course description
- Course name in Norwegian
- Nasjonal rektorutdanning
- Study programme
-
School Leadership Program
- Weight
- 30.0 ECTS
- Year of study
- 2025/2026
- Curriculum
-
FALL 2025
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
OsloMet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning.
Rektorutdanningen er en videreutdanning som kan inngå i en masterutdanning i skoleledelse. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.
Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over tre semester.
Required preliminary courses
x
Learning outcomes
Rektorutdanningen kvalifiserer for utdanningsledelse i grunnskole og videregående opplæring. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for videre arbeid i skolen:
Kunnskap
Kandidaten har
- inngående kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon
- generell kunnskap om lover, regelverk og rettigheter for skolesektoren
- generell kunnskap om administrasjon og styring i offentlig sektor
- inngående kunnskap om skolen som organisasjon
- inngående kunnskap om lederrollen og ledelsesteorier
- inngående kjennskap til relevant forskning om ledelse og læringsresultater
- dybdekunnskap om endrings- og implementeringsledelse i skolen
- inngående kunnskap om av samspillet skoleeier og rektor
- inngående kunnskap om læreren som klasseromsleder
Ferdigheter
Kandidaten kan
- etablere felles visjon, formål og retning
- påvirke og utvikle organisasjonskulturen i egen skole
- bygge effektive teamstrukturer og utvikle skolen som et profesjonelt lærende fellesskap
- tilrettelegge for og støtte lærernes profesjonelle utvikling
- utvikle egen ledergruppe som strategisk enhet for skolen
- kommunisere godt med elever, ansatte og foreldre
- utnytte skolens samlede ressurser på en best mulig måte
- bidra til kapasitetsbygging i samspill med skoleeier
- utvikle aktiv læringsstøtte for elevene
- utvikle ferdigheter hos seg selv og andre
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- vurdere relevante problemstillinger knyttet til skolens læringsmiljø og endring
- anvende analytisk kunnskap om skolens organisasjon og omgivelser i strategisk ledelse
- anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt
- formidle selvstendig arbeid og beherske faglig rapportering, skriftlig utredning og muntlig presentasjon som profesjonsfaglig uttrykksform
- kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon
- bidra med kritiske perspektiver i kommunens og skolens utviklingsarbeid
Content
Studiets innhold og oppbygging
Studiet består av to temaer:
Tema 1: Styring og organisasjonsbygging.
Tema 2: Ledelse for læring.
Mangfoldskompetanse
Mangfoldskompetanse er en integrert del av studiet. Tematikken inngår i tema 1 Styring og organisasjonsbygging, ved at studentene får kunnskap om hvordan skolens styringssystem kan anvendes for å fremme en inkluderende og tilpasset undervisning. I tema 2 Ledelse for læring vil tematikken kobles opp mot ledelse og kompetanseutvikling av det profesjonelle fellesskapet, der kunnskap om mangfoldkompetanse anvendes for å skape økt forståelse av betydningen av en utdanning som skal favne om alle.
Kjønnsperspektiv
Kjønnsperspektiv på ledelse er en vesentlig forutsetning for å utvikle ferdigheter som utdanningsleder og for å utvikle den individuelle og kollektive forståelsen av lederrollen. Gjennom diskusjoner i læringsgruppene inngår diskusjonstemaer som problematiserer kjønn og ledelse og kjønn og læring, herunder arbeidet i klasserommene. I gruppecoachingen kobles tematikken til den enkeltes rolleforståelse og identitetsutvikling.
Etikk
Profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne gjør kandidaten i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger uttrykt av personer som har sitt daglige virke i skolen og i samfunnet utenfor skolen. Ved å være leder velger en å påta seg en etisk beredskap for hva som måtte komme inn i arbeidsfeltet som kan være annerledes, ukjent og kan hende i motsats til egne verdier. Tematikken inngår både i emne 1 og 2 og illustrerer hvordan etiske perspektiver synliggjøres i de mange spenninger som finnes i skolen, for eksempel mellom styring og læring, og danning og utdanning. Gjennom diskusjoner i læringsgruppene blir studentene utfordret til å drøfte hvordan lederutfordringer også må forstås i et etisk og moralsk perspektiv, konkret gjennom diskusjoner om verdsettende ledelse.
Teaching and learning methods
Studieprogrammet er inndelt i tre undervisningsperioder med om lag seks måneder i hver periode. Undervisningen i de enkelte fagområdene gjennomføres som samlinger med to til fem dagers varighet. Det holdes syv samlinger fordelt på tre semestre. Mellom samlingene arbeider studentene med litteratur, ferdighetstrening, gruppecoaching og forberedelse til muntlige og skriftlige presentasjoner.
Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Oppgaveskriving (arbeidskrav) legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning, nasjonale satsinger og caser fra studentenes egen kommune og skole.
Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å undersøke og drøfte faglige utfordringer i sin egen arbeidssituasjon og presentere egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike fagområdene i studiet.
Studenten skal utarbeide en plan for og gjennomføre ett skoleutviklingsprosjekt knyttet til ledelse, implementering, samhandling med lærernes fellesskap og estimerte effekter på elevenes læring. Gjennom skoleutviklingsprosjektet på egen skole skal studenten arbeide systematisk med problemstillinger basert i skolens endrings- og utviklingsbehov. Koblingen til lederjobben, og relasjonen til skoleeier, ivaretas gjennom skoleutviklingsprosjektet, casearbeid, ferdighetstrening, gruppecoaching og prosesser i læringsgruppen. I alle fagområdene blir studenten vurdert i forhold til anvendelsen av lærestoffet knyttet til egen arbeidssituasjon.
Veiledning
Hver student blir knyttet til en læringsgruppe ved studiestart. Hver student får faglig veiledning i arbeidet med skoleutviklingsprosjektet og de obligatoriske arbeidskravene. Veiledningen gis både skriftlig og muntlig, og den skal være konstruktiv, konkret og kriteriebasert og bygger på de faglige målene i studiet. Studentene oppfordres også til å veilede hverandre både i arbeid som foregår på samlingene og mellom samlingene.
Gruppecoaching
Gruppecoaching utgjør en sentral del av utdanningen. Coachingen gjennomføres i læringsgruppene på tre av samlingene. Hver gruppe ledes av en erfaren coach. Coachingen har til hensikt å bidra til å tydeliggjøre egen lederrolle og lederidentitet, utvikle trygghet i lederrollen og lede fram til et bredere handlingsrepertoar. Studentene må gjøre et forarbeid til coachingøktene.
Course requirements
Drama- og teaterkommunikasjon tilbyr mange valgmuligheter innenfor scenekunstfeltets ulike praksiser og pedagogiske perspektiver. Med denne kompetansen kan du få mulighet til arbeide innenfor kreative næringer, formidling og undervisning.
Emnene DT1001 Inføring i drama og teaterkommunikasjon og 1002 Drama og teaterkommunikasjon tilsvarer et årsstudium som utgjør det første studieåret i bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon.
Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og kan inngå i skolens undervisning på alle trinn.
Assessment
Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken.
Permitted exam materials and equipment
Generell studiekompetanse/realkompetanse.
Grading scale
DT1001 Innføring i drama og teaterkommunikasjon
Kunnskap
Studenten
- Har kunnskap om formidling gjennom maskespill og bevegelse
- Har kunnskap om noen grunnleggende metoder og arbeidsmåter innen scenekunstfeltet
- kjenner til viktigheten av samarbeid i kreative, kollektive arbeidsprosesser
DT1002 Drama og teaterkommunikasjon
- har kunnskap om teatrets og dramapedagogikkens historie og samtid, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- kjenner til ulike sceniske formidlingsformer og uttrykksformer, formspråk og virkemidler
- kjenner til sentrale metoder og arbeidsmåter innen teaterproduksjon
- har kunnskap om ulike målgrupper og behov i det anvendte teaterfeltet
- har sjangerforståelse innen teateret
- har kunnskap om oppbygging og strukturering av sceniske produksjoner og adapsjon
Ferdigheter
DT1001 Innføring i drama og teaterkommunikasjon
Studenten
- kan anvende utvalgte scenisk uttrykk
- kan anvende grunnleggende teknikker i utvalgte sceniske uttrykksformer
- kan anvende bevegelse i kombinasjon med verbal og nonverbal tekst
- kan samarbeide og samvirke med andre i skapende sceniske prosesser.
DT1002 Drama og teaterkommunikasjon
Studenten
- kan mestre, reflektere over og vurdere scenisk uttrykk, tradisjoner og utøvelse
- kan utforske, analysere, og oppdatere sin kunnskap om teaterfeltet
- kan beherske grunnleggende og utøvende teknikker innen teaterfeltet
- kan reflektere over etiske og estetiske valg i kunstnerisk og dramapedagogisk arbeid
- kan utforske og reflektere over egen kunstneriske utøvelse i samspill med andre
- kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kan skaffe seg innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger
- kan samarbeide gjennom ulike arbeidsformer
Generell kompetanse
DT1001 Innføring i drama og teaterkommunikasjon
Studenten
- kan observere, belyse og analysere eget og andres arbeid i utvalgte sceniske prosesser og uttrykk
- har kunnskap om viktige profesjonsetiske prinsipper i ensemble
DT1002 Drama og teaterkommunikasjon
Generell kompetanse
Studenten
- kan observere, belyse og analysere eget og andres arbeid i ulike sceniske uttrykk
- kan planlegge, lede og medvirke i sceniske og didaktiske prosjekter
- kan anvende faglig kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid
- kan delta i et profesjonsfellesskap og bidra til faglig utviklingsarbeid og godt læringsmiljø
Examiners
Årsstudiet består de to emnene DT1001 (15SP) og DT1002 (45SP). Se emneplan for beskrivelse av studieinnhold.
Admission requirements
Målgruppe
Målgruppen for utdanningen er skoleledere, for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar.
Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.
Opptakskrav
Opptakskrav er minst tre års høyere utdanning tilsvarende 180 studiepoeng.
Søkere som ikke oppfyller kravet om 180 studiepoeng, men som er valgt ut av Utdanningsdirektoratet til å gå på rektorutdanningen ved OsloMet, kan tas opp på bakgrunn av individuell vurdering.