Nasjonal rektorutdanning Programplan

OsloMet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning.

Rektorutdanningen er en videreutdanning som kan inngå i en masterutdanning i skoleledelse. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over tre semester.

Målgruppen for utdanningen er skoleledere, for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar.

Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.

Rammeplan og programplan

Dette er programplan for Bachelorstudium i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i sosialt arbeid , jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work.

Programplanen bygger på Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning og Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene i Norge. I forskriften er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Der rammeplan og forskrift er motstridende, er bestemmelsene i rammeplanen styrende.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Beskrivelse av studiet og arbeidsområder

Studiet Bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom.

Sosionomer utøver profesjonelt arbeid i direkte kontakt med brukere på individuelt-, gruppe- eller samfunnsnivå. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere, som er kvalifiserte til å arbeide innenfor ulike fagområder. Sosialt arbeid omfatter arbeid med mennesker i alle aldre, og sosialarbeidere jobber både i offentlig, privat og frivillig sektor. Mange jobber i NAV og i barneverntjenesten. Sosionomer jobber også innenfor spesialisthelsetjenesten på sykehus, innen psykisk helse og rus, booppfølging, barne- og ungdomsarbeid, familierådgivning, kriminalomsorg, skole, frivillige organisasjoner, administrasjon, personalforvaltning og undervisning.

Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved høgskolens master- og doktorgradsprogrammer. Ved Institutt for sosialfag tilbys et masterprogram i sosialfag med fire studieretninger: Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling og International Social Welfare and Health Policy (engelskspråklig). Institutt for sosialfag har også ph.d i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Et tverrfaglig masterprogram i psykisk helsearbeid tilbys ved Fakultet for helsefag i samarbeid med Fakultet for samfunnsvitenskap.

Etiske prinsipper

Studiene for helse- og sosialarbeidere er forankret i disse grunnleggende etiske prinsippene:

• Respekt for livets ukrenkelighet.
• Respekt for menneskets egenverd.
• Solidaritet med sosialt utsatte mennesker.
• FNs menneskerettigheter.

Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere.

Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Personlig kompetanse

Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning.

Spesielle fokusområder

Kjønnsperspektivet vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hovedhensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn, og hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller.

Spesielle sosialfaglige utfordringer kjennetegner sosialt arbeid i en storby. Med storbyen som arena for læring vil ulike temaer bli spesielt vektlagt i studiet. Her kan nevnes etnisk tilhørighet, menneskelig og kulturelt mangfold, mangeartede familie- og bomønstre, rus- og voldsproblematikk og betydningen av utfoldelse og delaktighet for psykisk og fysisk helse.

Studiet bachelor i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning, som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon og jobber med forbedring av disse, og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer.

Se emneplanen.

Generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke med realkompetanse. Da kreves det minst fem år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet av opptaksåret jfr. Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet bachelor i sosialt arbeid. Politiattesten leveres ved studiestart.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006:

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.

Ved endt studium har sosionomstudenten tilegnet seg teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og generell kompetanse for å utøve profesjonelt sosialt arbeid.

Kunnskap

Ved endt studium har kandidaten

• bred kunnskap om grunnleggende teorier, begreper, metoder og lover av betydning for utøvelsen av sosialt arbeid i et mangfoldig samfunn
• kunnskap om samspillet mellom samfunnsmessige faktorer og enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon
• bred kunnskap om politiske, juridiske, etiske og økonomiske rammer som sosionomer skal forholde seg til
• kunnskap om vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt kjennskap til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid
• kunnskap om samfunnets ressurser og utfordringer på lokalt og sentralt nivå
• kunnskap om brukermedvirkning i sosialt arbeid og en ressursorientert tilnærming til brukere
• bred kunnskap om nytenkning og innovasjon på fagfeltet

Ferdigheter

Ved endt studium kan kandidaten

• finne og ta i bruk forsknings- og faglitteratur for å utrede og analysere sosiale problemer med ulike teoretiske perspektiv
• bidra til myndiggjøring av brukere; skape muligheter for utvikling av brukeres ressurser, ekspertise og rett til selvbestemmelse
• bidra til gjennomføring av endringsprosesser ved hjelp av kartlegging, vurdering og tiltak
• samhandle profesjonelt med individer, familier, grupper og deres nettverk
• samhandle profesjonelt med andre faggrupper
• bidra til løsning av fastlåste situasjoner ved mekling og forhandling
• utøve faglig skjønn, saksbehandling, råd og veiledning
• etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid
• reflektere kritisk over egen og andres faglige utøvelse av sosialt arbeid

Generell kompetanse

Ved endt studium har kandidaten

• innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innenfor sosialt arbeid
• innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform
• forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
• evne til å planlegge, koordinere og gjennomføre sosialt arbeid på ulike nivåer (individ, gruppe og samfunn) basert på kunnskap i tråd med etiske krav og retningslinjer
• evne til å gjenkjenne følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og til å reflektere over og justere egen fagutøvelse under veiledning
• forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner
• forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng
• evne til å formulere seg faglig både skriftlig og muntlig

Rammeplanens krav til innhold i studiet

Bachelor i sosialt arbeid utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner:

1. Sosialt arbeids grunnelementer.
2. Sosialt arbeid - arbeidsmåter.
3. Samfunnsvitenskapelige emner.
4. Psykologiske emner.
5. Juridiske emner.

I studiet inngår også veiledet ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksisstudier.

Velg enten SOS2100 eller BVUH2200 i 3. semester. På valgemnene (fordypningsemnene) i sjette semester tildeles plassene etter søknad. Du er ikke garantert å få plass på førstevalget ditt.

Regler for studieprogresjon

Krav til obligatorisk fremmøte må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Krav til nærvær er presisert under de enkelte emnene. Nærværsplikten er normalt 80 %.

Alle arbeidskrav og alternative arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Unntaket fra denne regelen er arbeidskrav knyttet til praksisperioden (se avsnittene om praksis). De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene.

Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår.

Regler for studieprogresjon og krav til forkunnskaper knyttet til praksis

Krav om forkunnskaper til praksisperiodene

Krav til forkunnskaper i praksisstudiet i 1. studieår: for å kunne gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner (15 stp.) eller eksamen i Velferdsrett (10 stp.) og Innføring i psykologiske grunnbegreper (5 stp.). I tillegg må studenten ha fått godkjent krav om tilstedeværelse på obligatoriske fagseminar som er lagt før praksis i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis .

Krav til forkunnskaper i praksisstudiet i 3. studieår: for å kunne gå ut i praksis må studenten ha fått godkjent krav om tilstedeværelse på obligatorisk undervisning i Sosialt gruppearbeid.

Fravær i praksisperioden

Ved sykdom eller andre godkjente grunner for fravær i løpet av praksisstudiet gjelder følgende: For 1. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis . For 3. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for at studenten kan gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret.

Fordypning

Studentene kan i emner med selvvalgt tema til en viss grad velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder prosjektarbeid, praksisstudiene, fordypningsemne og bacheloroppgaven.

Læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er avgjørende for å få det beste læringsutbyttet innen teoretiske kunnskaper, yrkesmessige ferdigheter og personlig kompetanse. Lærernes pedagogiske formidling og forholdet mellom lærere og studenter er av vesentlig betydning, og det samme er studentenes eget engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats samt gode relasjoner studentene i mellom. Å ta ansvar for egen læring, og dessuten vise interesse for medstudenters faglige og personlige utvikling, er viktige bidrag til å etablere et godt og trygt læringsmiljø. For den enkelte student innebærer det å være tilstede og delta aktivt i samspill med lærere og medstudenter. Noen av studieaktivitetene er obligatoriske, mens andre er frivillige. Det forventes likevel at studentene deltar på mest mulig av studieaktivitetene for å oppnå best mulig læringsutbytte. Dette fordi programmet er basert på kontinuitet gjennom studiet med vekt på ulike arbeidsmåter for å integrere teori og praksis, kunnskaper og ferdigheter.

Studentmedvirkning

Referansegrupper

Hvert kull velger fire til fem personer som sammen med tillitsvalgt student utgjør referansegruppen. De har jevnlige møter med årstrinnets koordinerende lærer (årskoordinator) for å gi situasjonsrapporter fra kullet.

Faglig utvalg - et rådgivende organ for sosionomutdanningen

Faglig utvalg er et rådgivende organ for sosionomutdanningen. Det er et fellesforum for ledelse, lærere og studenter. Utvalget skal ivareta studentenes mulighet til innflytelse i studiekvalitetsspørsmål og øvrige faglige spørsmål. Faglig utvalg møtes vanligvis to ganger per undervisningsår.

Faglig utvalg består av to representanter fra hver klasse, årskoordinatorene - og studieleder. Andre lærere med ansvar for undervisningsopplegg og praksis kan delta etter eget ønske eller ønske fra studieleder, studentene og/eller årskoordinator.

Dialogseminar

Hvert år arrangeres det et dagsseminar der de tillitsvalgte på alle tre årstrinn, referansegruppene, studieleder, årskoordinatorene og studiekonsulent deltar. Tema for dialogseminaret drøftes i forveien med studentene.

Forelesninger

Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet, og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement med stoff fra andre kilder enn pensum, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk tenkning og faglig nysgjerrighet. Forelesningen kan brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt.

Gruppearbeid

Gruppearbeid har som formål å være et forum for bearbeiding og refleksjon over stoff innhentet ved selvstudier, forelesninger, praksis eller praktiske øvelser. På denne måten vil studentene kunne trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og opplevelser og knytte disse opp mot ny kunnskap og erkjennelse. Gruppen kan også være et forum for forberedelse til undervisning eller oppgaver som skal gi et resultat skriftlig eller muntlig. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læring som skjer gjennom gruppeprosessen. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i gruppearbeid som er en del av undervisningen.

Basisgrupper

Ved studiestart deles studentene inn i basisgrupper som består av 7-9 studenter. Gruppene brukes i undervisning, i Feltprosjekt - PBL, og ved oppfølging av praksisstudiet første studieår.

Feltprosjekt - PBL (Problembasert læring)

PBL er en studentstyrt og problembasert læringsmodell der studentene selv formulerer problemstillinger ut fra oppgitt tema. Studentene jobber i basisgrupper og skal belyse gruppens valgte problemstilling ved hjelp av ulike metoder, som for eksempel bruk av litteratur og ved å gå ut i praksisfeltet og benytte metoder som intervju eller observasjon. Feltprosjektukene avsluttes med at studentene legger frem sitt arbeid og deler kunnskap på et storgruppeseminar. I tillegg skal studentene levere et skriftlig arbeide på 2-5 sider, gruppevis. Feltprosjektukene er knyttet til et samarbeid med læringssentret.

Det er to uker Feltprosjekt - PBL i 1. studieår. En uke er lagt til høstsemesteret i emnetSamfunnsvitenskapelige emner . Den andre uken er en del av Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis.

Prosjektarbeid

I 2. studieår arbeider studentene med prosjektarbeid i grupper. Gruppen vil motta veiledning, men velger selv tema for prosjektarbeidet og arbeider selvstyrt. Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Se også avsnittet om internasjonalisering lenger ned.

Som alternativ til emnet Prosjektarbeid kan studenten også velge Child Welfare and Creative Methods in Social Work .

Ferdighetstrening

I ferdighetstrening trener studentene på anvendelse av kunnskaper og på å anvende ulike tilnærmingsmåter i forhold til enkeltpersoner, barn, familier og grupper. Ferdighetstrening er også et bidrag til utvikling av personlig egnethet. Sentralt i undervisningen står refleksjon over samhandling med andre og innsikt i betingelsene for egen læring og personlig utvikling. Ferdighetstrening vil inngå i de fleste av studiets emner, men er særlig sentralt i tre emner.

• Velferdsforvaltning: Studentene gjennomfører øvelser og oppgaveløsning i grupper med utgangspunkt i autentiske, men konstruerte saker fra sosialtjenesten i Nav.
• Profesjonell samhandling: Studentene trener på profesjonell samhandling i grupper, og tar utgangspunkt i eget materiale. Ved å velge egnede situasjoner som er erfart fra eget liv får ferdighetstreningen relevans og autensitet.
• Sosialt gruppearbeid : Studentene trener i grupper på å anvende kunnskaper om sosialt gruppearbeid som arbeidsmetode i sosialt arbeid.

Veiledning

Veiledning foregår både individuelt og i grupper. Det gis veiledning i forskjellige emner gjennom hele studiet. Veiledningens målsetting er å bidra til studentenes faglige utvikling og personlige kvalifisering.

Læringssenteret

Læringssenteret har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel kildesøk i forbindelse med enkelte temaer i undervisningen.