Kompletterende lærerutdanning Programplan

Det er et utrykt ønske fra Kunnskapsdepartementet at det utvikles kompletterende utdanninger for å bidra til at personer med fluktbakgrunn skal få brukt kompetansen sin og komme i relevant arbeid. Lærerutdanningsinstitusjonene i Norge har et felles ansvar for å utdanne lærere det er bruk for i framtidas skole. OsloMet - storbyuniversitetet har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle og å koordinerende en kompletterende lærerutdanning for flyktninger. Formål med dette studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for å kunne undervise i norsk grunnskole, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt.

Studentene ved Kompletterende utdanning vil få tilbud om opptak til språkkurs parallelt med den Kompletterende utdanningen. Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har en lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS.

Studiet retter seg mot personer med fluktbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge, og som har en ferdig lærerutdanning fra hjemlandet. Studentene som har gjennomført kompletterende lærerutdanning, med eventuelt påfølgende fagfordypning, vil kunne være kvalifisert til å jobbe i den norske grunnskolen på 5.-10. trinn. Det er UDIR som endelig godkjenner om den enkelte er kvalifisert for å jobbe i norsk grunnskole

• Lærerutdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS området.
• Oppfylle krav til norsk (minimum B1)
• Oppfylle krav til engelsk i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning
• Oppholdstillatelse i Norge.
• Søkt og fått godkjenning av høyere utdanning hos NOKUT.
• Søkt godkjenning og fått avslag fra UDIR om godkjenning om å arbeide som lærer i Norge. Vedtak vedlegges søknaden.
• Personer med fluktbakgrunn vil bli prioritert, deretter blir plasser tildelt andre kvalifiserte søkere

Før studentene skal ut i praksis må de levere Norsk politiattest (jfr forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6).

Etter at de fire emnene er fullført har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i skolens mandat og oppgaver i et historisk og samtidig perspektiv
• har kunnskap om de ulike sidene av lærerprofesjonalitet: fag, pedagogikk, praksisfelt og etiske perspektiver
• har kunnskap om ledelse av et undervisningsforløp, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende fellesskap
• har kunnskap om sammenhengen mellom språk og læring i skolefagene

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og vurdere læremidler i ulike fag
• kan legge til rette for progresjon i elevens læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter

kan legge til rette for eleven som aktør og demokratisk praksis i skolen

• kan finne, vurdere og tolke ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere og utvikle egen lærerpraksis
• kan forstå og anvende styringsdokumenter i sin praksis

Videreutdanning i operasjonssykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i operasjonssykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie med forskrift.

Om operasjonssykepleie 

Operasjonssykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Operasjonssykepleieren er en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta pasientens behov for sykepleie og medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Målet med operasjonssykepleie er å møte pasientens grunnleggende behov med forebyggende, lindrende, behandlende, rehaliliterende/habiliterende tiltak.

Operasjonssykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Dette vil være pasienter som:

• innlegges til en planlagt kirurgisk undersøkelse og/eller behandling
• er utsatt for skade/ulykke
• er rammet av akutt inntreden sykdom
• opplever en akutt forverring av en langvarig sykdomstilstand
• har kroniske lidelser/sykdommer, og hvor den kirurgiske undersøkelsen og/eller behandlingen forbigående vil påføre dem en akutt og/eller kritisk tilstand

Målgruppen for operasjonssykepleien inkluderer også pasientens pårørende.

Relevans for arbeidsliv 

Videreutdanning i operasjonssykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Operasjonssykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør operasjonssykepleiere med en solid praktisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til operasjonssykepleieren. Samfunnet krever at operasjonssykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Operasjonssykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie. Operasjonssykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i sin egen praksis, og bruke relevante metoder for kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen operasjonssykepleie. Operasjonssykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert operasjonssykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Operasjonssykepleieren arbeider primært i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral, offshore og katastrofe- og krigsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende.  Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Operasjonssykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som operasjonssykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Obligatoriske kurs

I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:

• digital kompetanse
• førstehjelpskurs

Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan levere FOU-oppgaven (emne 4). Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge i ved semesterstart.

Arbeidskrav

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren er beskrevet i hver enkelt emneplan. På utvalgte arbeidskrav vil en norsklærer gi tilbakemelding på studentenes norsk språklige ferdigheter.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførsler. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i undervisningsplanen studentene får ved semesterstart.

Obligatorisk tilstedeværelse

Læringen forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i emnene, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Kompletterende lærerutdanning for flyktninger har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 % av undervisningen

Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke oppfyller kravet om deltakelse i undervisningen, må levere kompensatorisk oppgave om det aktuelle temaet.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Studiets innhold er organisert i 8 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 90 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 45 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 45 studiepoeng. Studiet gjennomføres i løpet av 1 ½ år.

Rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie 

For å sikre at en student med fullført videreutdanning i operasjonssykepleie er kvalifisert for å arbeide som operasjonssykepleier, tilfredsstiller videreutdanningen nasjonal rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• OPERAPRA1 Praksisstudier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne OPERAPRA2 Praksisstudier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• OPERAPRA2 Praksisstudier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne OPERAPRA3 Praksisstudier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.