Engelsk 1 for 1.-7. trinn i grunnskolen Programplan

Innholdet i kurset er delt i seks hovedemner. Emnene må sees i sammenheng, det kan trekkes tråder mellom arbeidet i de ulike emnene.  Naturfaget som helhet danner en forståelse av sammenhengene i naturen og oppbyggingen av jorda og universet.

Hovedemner:

• Jorda, planeten som ble levende 1.
• Kjemi 1.
• Fysikk 1.
• Teknologi i skolen 1.
• Kropp og helse 1.
• Å være lærer i naturfag 1.

Oversikt over hovedemnene

Jorda, planeten som ble levende 1

Emnet omfatter noe geofag og deler av biologien, med vekt på økologi og artskunnskap. I tillegg har vi et miljøfokus på begrepet "bærekraftig utvikling". Emnet belyser praktiske og didaktiske utfordringer knyttet til feltarbeid og biologi- og geofag. 

• Samspillet mellom de levende organismene og miljøet - økosystemer og påvirkning på økosystemer.
• Feltarbeid i naturfag.
• Det biologiske mangfoldet, artskunnskap.
• "Bærekraftig utvikling" og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold.
• Kretsløp i naturen.
• Livets og jordas opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling.
• Mineraler, bergarter og bergartsdannelse.
• Vær og klima.

Kjemi 1

Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.

• Kjemi i skolen og kjemididaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer.
• Om praktisk arbeid i kjemi.
• Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer.
• Grunnstoffene og periodesystemet.
• Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller.
• Generelt om kjemiske reaksjoner.
• Hovedtyper av kjemiske reaksjoner.

Fysikk 1

Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.

Undervisning og læring av begreper som brukes om

• vann, luft, lyd og lys
• kraft, arbeid, effekt og energi
• vårt solsystem
• Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk
• Om praktisk arbeid i fysikk

Teknologi i skolen I

Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk

• Teknologi og teknologididaktikk.
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Kropp og helse 1

Emnet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle emner innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kroppen for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

• Oversikt over organsystemene.
• Sanser - med vekt på syn og hørsel.
• Nervesystemet.
• Blodets kretsløp og respirasjon.
• Fordøyelsessystemet.
• Skjelett og muskler.
• Fra befruktning til voksen. Pubertet.
• Helse og livsstil.

Å være lærer i naturfag

Temaet er fagovergripende og deler av det vil også gjennomsyre de andre emnene. I tillegg går vi mer spesielt inn i den delen av naturfagdidaktikken som er generell for alle deler av naturfagene.

• Begynneropplæring i naturfag.
• Skolefaget naturfag; begrunnelser for fagets plass i skolen.
• Naturfagutstyr og varierte undervisningsmetoder i naturfag.
• Modeller i naturfag.
• Grunnleggende ferdigheter i naturfag.
• "Naturfagspråket".
• Hverdagsforestillinger i naturfag.
• Naturfag i den flerkulturelle skolen.
• Jenter, gutter og naturfag - interesser og prestasjoner.

Organisering

Organisering av undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid/prosjekt, ekskursjoner og individuelt arbeid alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Det vil være enkelte ekskursjoner i felt eller på høgskolen som kan strekke seg over hele arbeidsdager. Dette vil gå fram av semesterplanene.

Arbeidsmåter

Studentene vil møte varierte arbeidsmåter i faget. Naturfagene omfatter teori og en rekke praktiske ferdigheter. Opplæring i naturfagenes praktiske ferdigheter foregår gjennom arbeid i felt eller i naturfagrom. Didaktiske ferdigheter oppøves blant annet gjennom arbeid på de ulike undervisningsarenaene, gjennom diskusjoner, framlegg, skriftlige refleksjoner, gruppearbeid, veiledning og praksis.

Flerfaglig samarbeid

Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og andre skolefag. I vårsemesteret er temaet grunnleggende ferdigheter i alle fag.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Elevene og naturfag - gjennomgående temaer i praksisopplæringen

• Bli kjent med naturfagrom eller naturfagsamling, naturfagutstyr og hvordan arbeid med naturfag organiseres ved skolen.
• Undervisningsarbeidet skal inkludere demonstrasjoner og elevforsøk.
• Det skal være fokus på hvordan man best får teori og forsøk til å henge sammen for elevene.

Det lages en "naturfag-i-praksis"-rapport. 

Retten til å avlegge eksamen i naturfag forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er knyttet til retten til å gå opp til eksamen i det semesteret de leveres.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene for naturfag 1. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 

Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet i samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på høgskolens læringsplattform.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i naturfag 1 avlegges:

I hovedemnet "Jorda, planeten som ble levende":

• Skriftlig rapport fra feltarbeid (inntil 1500 ord).

I hovedemnet "Kjemi 1":

• Praktisk prøve i laboratorieteknikker.
• Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser .

I hovedemnet "Fysikk 1":

• Gruppepresentasjon.
• Forsøk med individuell skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .

I hovedemnet "Teknologi i skolen1":

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

I hovedemnet "Kropp og helse":

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organer/organsystemer - framlegg i gruppe og skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .

I hovedemnet "Å være lærer i naturfag":

• Et individuelt "over-tid"-prosjekt med framlegg.  Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
• Presentasjon av "naturfagnyhet".
• Deltagelse i et emneutvalg.
• Naturfag-i-praksis-rapport.

Flerfaglige profesjonsuker

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

I hovedemnet "Jorda, planeten som ble levende":

• Feltkurs med for- og etterarbeid.

Det er svært vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid i naturen på egen hånd. Derfor er denne delen av undervisningen obligatorisk. 

Deltakelse på framleggsdager er obligatorisk.

Dette er en del av forberedelsene til undervisningsarbeidet for en naturfaglærer og inkluderer framlegg, respons, diskusjon og vurdering.

Eksamen gjennomføres i høstsemesteret.

"Naturfaget i Kunnskapsløftet"

Individuell muntlig eksamen. Omfatter fagstoff fra alle årets hovedemner. Temaene gjøres kjent om lag tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett av temaene. Studenten trekker tema ved start av eksamen. Etter trekking er det én time til forberedelse. Hjelpemidler som kan brukes i forberedelsestiden: Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig. Muntlig presentasjon og eksaminasjon har et omfang på inntil én time. Individuell muntlig eksamen har intern og ekstern sensor.

Nærmere retningslinjer og kriterier gjennomgås med studentene og publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før eksamen.  Det benyttes gradert karakterskala med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo . Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. For nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen, se høgskolens nettsider. 

Vurderingskriterier

I vurderingen i høstsemesteret benyttes en gradert karakterskala med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

A, Fremragende: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. 

B, Meget god: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C, God: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. 

D, Nokså god: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. 

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. 

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag. 

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til sitt førstespråk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder, ulike varianter av engelsk og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

Engelsk trinn 1-7 legger vekt på å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra ett trinn til et annet i opplæringsløpet. Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av de kommende lærernes vurderingskompetanse i faget og et bredt repertoar av arbeidsmåter og undervisningsmetoder slik at de kan gi støtte og tilpasse opplæringen til den enkelte eleven i forhold til behov.

Arbeidsmåter

Studiearbeidet i Engelsk språklæring 1 og Engelsk tekst og kultur 1 vil bestå av varierte arbeidsmåter. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder ( workshops ) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av pensumlitteraturen på egenhånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av ulike typer tekster til en professional learning journal . Studentene skriver eller gjør muntlige opptak som svar på relevante oppgaver i forkant som forberedelse til eller i etterkant som konsolidering av ulike undervisningstemaer. I språkfag som engelsk er det mulig å bruke digitale verktøy til nettopp å lage enkle og sammensatte tekster med både lyd og bilde i tillegg til vanlig skrift.

Det blir gitt oppgaver til journalen innenfor hovedtemaene i hvert emne i studiet, men studentenes samling av journal entries er å oppfatte som én dynamisk professional learning journal. Antall obligatoriske journal entries står under "Arbeidskrav" nedenfor. Studentene får tilbake- og framovermelding på tekstene sine, hovedsakelig av faglærer som har ansvaret for temaet som er behandlet, eller av medstudenter. Enkelte oppgaver vil være par- eller gruppeinnleveringer. Beskrivelse av professional learning journal vil foreligge ved begynnelsen av hvert emne, med tidsrammer, vurderingskriterier og krav til de enkelte innleveringers utforming og omfang.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Samtidig er alt fagstoff på målspråket. I tillegg til arbeid med IKT som verktøy og læringsstøtte, bidrar engelskfaget i utviklingen av studentenes digitale kompetanse ved å stille krav til etisk kildebruk og nettvett i ulike oppgaver.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator eller til engelskseksjonen.

Studieopphold ved Det norske studiesenteret i York

Et språkfag som engelsk henter naturlig nok det meste av sitt fagstoff fra ulike deler av den engelskspråklige verden, spesielt når det gjelder tekster og kulturkunnskap. Arbeidsspråket i studiet er engelsk. I tillegg er det lagt til rette for et studieopphold på en uke ved Det norske studiesenteret i York. Studentene får dermed anledning til å arbeide med det muntlige språket i en autentisk ramme. Studieopplegget i York betyr i realiteten forflyttet undervisning. Kostnader i forbindelse med studieturen dekkes av studentene selv. Studenter som av ulike årsaker ikke har anledning til å reise til York, gjennomfører et arbeidskrav som dekker tilsvarende del av studiet. Se nærmere informasjon i avsnittet Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltagelse .

Til de ulike emnene er det både arbeidskrav og krav til deltakelse. Dette er nærmere beskrevet under hvert emne.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Engelsk trinn 1-7 har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer i form av lydfiler.
• Deltakelse på studietur til Det norske studiesenteret i York. Studenter som ikke har anledning til å delta, gjennomfører et alternativt arbeidskrav.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan. 

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Se emneplanene som tilhører studiet for nærmere informasjon om eksamen. 

Avsluttende karakter i Engelsk 1 oppnås når begge eksamener er gjennomført med bestått karakter. De to emnene vektes likt ved samlet karakter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. 

Vurderingskriterier

A, fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

B, meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

C, god: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

D, nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

E, tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

F, ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4.april 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 23. juni 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2017