Videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan

Videreutdanningsstudiet i fysioterapi for eldre personer, definert som aldersgruppen fra 55 år og eldre personer er et viktig bidrag til den offentlige satsningen på et helhetlig og effektivt helsetjenestetilbud til en stadig økende eldrebefolkning. Et sentralt helsepolitisk mål er at eldre personer skal bo lengst mulig hjemme, og studiet har derfor fokus på fysioterapi som del av kommunale tjenester overfor hjemmeboende brukere. Fysioterapeuters spesialkompetanse vil derfor ofte være ett av flere profesjonsspesifikke bidrag i et flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid som yter tjenester både på system- og individnivå.

Fysioterapitjenestens ansvarsområde favner bredt: helsefremming, forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Dette krever oppdatert og evidensbasert kunnskap innenfor gerontologi og geriatri generelt og på aldersrelatert bevegelse og funksjon spesielt.

Studiet går på deltid over ett år og tilsvarer ett semesters fulltidsstudium. Studieåret er på ca. 40 uker, og det forventes en samlet studieinnsats på 20 timer pr uke. Bestått studium gir 30 studiepoeng.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.  

Målgruppen er fysioterapeuter som ønsker å utvikle sin kompetanse i arbeid med eldre personer.

Søkere må ha norsk autorisasjon som fysioterapeut. Det forutsettes at studentene har tilgang til fysioterapifaglig arbeid med eldre personer under studiet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant utdanning innenfor helse- og samfunnsfag utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er praksis innenfor fysioterapifaglig arbeid knyttet til eldre personer.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studenten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om eksisterende teorier, undersøkelser og tiltak innen fysioterapi for eldre personer i forhold til fysisk aktivitet, funksjon og bevegelse
• inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode i fysioterapi for eldre personer

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere problemstillinger knyttet til fysioterapifagets historie, tradisjon, karakter og samfunnsmessige stilling knyttet til fysioterapi for eldre personer for å fremme fysisk aktivitet, funksjon og bevegelse
• anvenderelevanteteorier, modeller og strategier for vurderinger og tiltak i fysioterapi for eldre personer
• arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning i fysioterapi for eldre personer
• anvende relevante metoder i forsknings - og utviklingsprosjekter
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder for vitenskapelige resonnementer og anvende disse i strukturering og utforming av resonnement i fysioterapi for eldre personer
• gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med etiske standarder
• kritisk vurdere og implementere forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap i lys av kontekstuelle faktorer og den eldre personens preferanser

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over forholdet mellom vitenskapelig kunnskap, faglige problemstillinger og forskningsetiske problemstillinger i kunnskapsutvikling innen fysioterapi for eldre personer
• analysere etiske dilemmaer ved vurdering, intervensjon og evaluering i fysioterapi for eldre personer
• analysere validitet og reliabilitet i forskning innen vurdering, intervensjon og evaluering i fysioterapi for eldre personer
• kommunisere faglige spørsmål, analyser, forskningsresultater og konklusjoner til spesialister og ikke-spesialister
• bidra til nytenking og innovasjonsprosesser i fagutvikling, klinisk- og tverrfaglig arbeid

Operasjonalisering av det totale læringsutbyttet er konkretisert i form av læringsutbyttet for hvert emne.

Emne FYSEL6010 avsluttes med eksamen før FYSEL6110 starter.

Undervisningen er organisert i fem fellessamlinger à ca én ukes varighet. FYSEL6010 har fire samlinger, mens FYSEL6110 har én. Samlingene er jevnt fordelt over året. Hvert emne avsluttes med eksamen.

På samlingene veksles det mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer i form av seminarer, presentasjoner og gruppearbeid. I tillegg inngår selvstudier samt veiledning på arbeidsoppgaver produsert i mellomperiodene.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet der sentralt fagstoff skal presenteres. Forelesningene har til hensikt å synlig­gjøre sammen­henger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger.

Seminarer  

Seminar brukes til å fokusere på et særskilt tema og forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av faglige problemstillinger. Studentene presenterer arbeidsoppgaver og mottar gruppeveiledning. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Det legges vekt på utvikling av kommunikative ferdigheter, samhandling og pedagogiske metoder.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og eventuelt praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre kreves det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Selvstudium

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Veiledning på arbeidsoppgaver produsert i mellomperiodene

Et viktig redskap for læringen er arbeid med praksisrelaterte problemstillinger som utgangspunkt for fordypning i fagstoff fra fellessamlingene. Faglærer og medstudenter gir tilbakemeldinger på oppgaver.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Obligatorisk tilstedeværelse

Studentene har obligatorisk tilstedeværelse på gruppeveiledning og på seminarer der studentene presenterer arbeidsoppgaver. Dette er for å sikre at studentene oppnår tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter som er av avgjørende betydning for pasientenes sikkerhet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte.

Vurderingen av eksamener gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Begge emnene avsluttes med en eksamen. Alle emnene har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om disse.

Vurderingsuttrykkene som benyttes er «Bestått - Ikke bestått» eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.  

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.  

Informasjon om programplanen

Godkjent av studieutvalget ved fakultet for helsefag 11. april 2012.

Endring vedtatt av 24. mai 2016.

Endringer vedtatt av prodekan 09. mars 2018.

Med siste endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 12.04.2019.