Health Science Research Programme Programme description

Forskerlinjen er et studietilbud til masterstudenter ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjestudenten skal gjennomføre et ordinært masterstudium, og følger i tillegg deler av en organisert forskerutdanning og utfører et eget forskningsarbeid under veiledning. Forskerlinjestudenten velger forskningsområde og forskningsmiljø utfra prosjekter som tilbys gjennom fakultetets forskningsgrupper. Arbeidet på forskerlinjen skal utvikle forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resultere i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid. Formålet med forskerlinjen er å identifisere og utvikle forskertalenter med tanke på mulig rekruttering til ph.d.-program og videre forskerkarriere.

OsloMet er en av landets viktigste leverandører av forskningsbasert kunnskap for helse- og velferdssamfunnet. Det betyr at det er behov for å sikre god rekruttering til forskning, øke andelen som sluttfører doktorgradsløpet, redusere tiden på gjennomføring av doktorgraden og sikre bedre samspill mellom forskning og utdanning på alle utdanningsnivåer. Erfaringer fra tilbud med forskerlinje ved andre universitet viser at forskerlinje er et godt virkemiddel for å oppnå dette. Fakultet for helsevitenskap piloterer derfor ordningen med forskerlinje for helsevitenskap. På sikt er målet at tilbudet om forskerlinje skal etableres ved flere av fakultetene ved OsloMet.

Forskerlinjen utgjør 60 studiepoeng. Disse kommer i tillegg til 120 studiepoeng på ordinært masterprogram. 15 av studiepoengene på forskerlinjen knyttes til opplæringsdelen på ph.d.-program ved fakultet for helsevitenskap. Det vil si at studenten velger relevante emner i fakultetets ph.d.-portefølje og gjør ferdig det som kan tilsvare halvparten av ph.d.-studiets opplæringsdel. De øvrige 45 studiepoengene knyttes til forskerlinjeprosjektet. Studenten blir tatt opp på forskerlinjen første semester etter opptak på ordinært masterprogram, gjennomfører forskerlinjen parallelt med masterutdanningen og fullfører forskerlinjen ett sommer- og høstsemester etter fullført masterutdanning.

Forskerlinjestudentene følger ulike masterprogram ved fakultetet og samles jevnlig til obligatoriske forskerlinjeseminar. Forskningsprosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en av forskningsgruppene på fakultetet. Det forventes at forskerlinjestudenten deltar i forskningsgruppens felles møter.

Relevans for arbeidsliv

Forskerlinjen er etablert for å svare på et økende behov for forskningskompetanse i helsesektoren, forvaltningen og akademia.

Relevans for videre studierUtdanningen skal forberede studentene på en fremtidig doktorgradsutdanning, og legge grunnlag for en videre forskerkarriere. En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført 15 studiepoeng som vil kunne inngå i et ph.d.-løp. I tillegg vil forskningsarbeidet som er gjort i perioden kunne inngå i et senere ph.d. arbeid. Dette innebærer en mulighet for et noe kortere ph.d.-løp, ved at man etter søknad kan få fritak for gjennomførte emner i opplæringsdelen og få forskningsarbeidet godkjent som del av et senere ph.d.-prosjekt.

Stipend for forskerlinjestudenter

Forskerlinjeprogrammet medfører en forlenget studietid utover ordinært masterstudium med et sommer- og høstsemester. Studenter som tas opp på forskerlinjen mottar et stipend på til sammen kr. 80 000,- etter søknad til fakultetet, som delvis kompensasjon for tap av inntekt i henhold til forlengelse på studiet. Stipendet utbetales månedlig fra juli (etter innlevert masteroppgave i mai) og forutsetter at studenten følger normal progresjon og oppnår minimum karakteren C på masteroppgaven.

I tillegg tildeles driftsmidler til gjennomføring av forskerlinjeprosjektet fra fakultetet etter gitte føringer.

The master’s programme in entrepreneurship is a two-year programme worth 120 ECTS, consisting of four foundational entrepreneurship courses (40 ECTS), a methods course (10 ECTS), a marketing course (10 ECTS), three elective courses (30 ECTS) where the students can pursue domain knowledge related to the development of their idea, and a master´s thesis (30 ECTS).

During the two-year programme, students need to choose three elective courses (30 ECTS). The students are presented with an overview of several existing courses across the four faculties at OsloMet. One of the most common factors that lead entrepreneurs to fail in their venture creation ambitions is the lack of domain knowledge related to their idea/project. OsloMet offers a wide portfolio of courses in disciplines close to their practice fields. Students are strongly encouraged to utilize this opportunity to identify courses that can provide them with important domain knowledge.

All elective courses on the master's programme must be pre-approved by the head of department at Oslo Business School (OsloMet). A maximum of two out of three elective courses on the programme may be at a bachelor's level.

The master's thesis is an independent project that is conducted after the students have completed and passed the foundational and elective courses. The foundational entrepreneurship courses build on each other, meaning that the entrepreneurship courses in semester 3 build on the entrepreneurship courses in semesters 2 and 1. The programme may offer an optional summer exchange programme offering extra credits (30 ECTS).

The four semesters are structured as follows:

Semester 1:

The first semester offers an introduction to entrepreneurship theory and methods. The goal for semester 1 is that students acquire skills in and knowledge about creating and testing solutions for different ideas and societal challenges. The challenges can originate in the student's own idea, based on research or in a private business, public sector organization, NGO or non-profit partner organization. Up to 100 different ideas/challenges are tested in the first semester. The goal in the first semester is to form student teams (of two to five members) that can work on a solution that solves one of the tested ideas/challenges. These solutions can be commercial or non-commercial, within a company, a public sector organization, a NGO or non-profit organisation or can involve the creation of a new venture.

Semester 2

In the second semester students will learn strategic business development and marketing for entrepreneurs. Students can work in newly formed teams and attend courses that supports the development of selected solutions that solves one of the tested ideas/challenges from semester 1. In addition, students are required to take one elective course from the wide range of courses offered at OsloMet.

Summer term (extra credits)

During the summer term between semester 2 and semester 3, students are encouraged to apply and attend one of several international summer school exchange programmes in Boston, San Francisco or Toronto. The summer school is offered in collaboration with the Norwegian School of Entrepreneurship (Gründerskolen) run by the University of Oslo. Participation in the summer school is not compulsory.

Semester 3

In the third semester the students further specialise in the entrepreneurship field as well as have the opportunity to take a wide range of elective courses offered at OsloMet that can provide domain-specific knowledge to their teams for working, developing and implementing their solution in parallel with obtaining expertise in current frontiers of entrepreneurship theory. At the end of the semester the students are expected to launch a pilot and implement the chosen solution together with their team.

Semester 4

In the final semester the students write their master's thesis. The thesis topic can be related either to their solution or to companies, ventures, or projects with which OsloMet has a collaboration partnership, as well as addressing relevant entrepreneurship-theory challenges. The master’s thesis is usually written in groups of two or three students.

Courses consist of lectures, seminars and practical work. In addition, workshops and discussion groups are offered to facilitate and stimulate learning. Written work requirements are intended to develop reflective, argumentative and critical responses to the curriculum and lectures, as well as to acquire writing skills at post-graduate level. Oral presentations and discussions develop discursive skills, whilst specialisation in an area of research promotes scholarly and independent learning. The students will also be required to attend several hackathons or similar seminars or events with external stakeholders.

The teaching method relies on practical training, since there is a consensus among several scholars within entrepreneurship that entrepreneurship education should be based on experiential learning. Moreover, experiential learning enables students to experience what it is like to be an entrepreneur prior to reflecting on theory offered through the foundational entrepreneurship courses in the programme.

Learning process

• Faculty have a close professional relationship with the students and take on a facilitating role.
• Students take action, experiment and iterate through and with real ventures/projects in the value creation process. This gives students a high degree of responsibility for the process of learning by doing.
• Students learn to act first, then reflect, react, readjust and then act again.

Incubation

All students are offered access to incubator programmes. An important function of incubator programmes is to provide a space where students can sit and work on their ventures or projects.

Incubator programme will be in contact with startups to enhance the learning community and to share resources and spaces, and the choice of incubator programmes is based on the students' needs and the nature of their ventures or projects.

Mentorship

Internal and external mentors contribute to the delivery of the programme and serve as support mechanisms for the students and for the programme.

Mentors contribute to the programme in a variety of ways. First, they serve as role models for the students while bringing in up-do-date and relevant experience and second they help develop students’ ventures by providing support, advice and access to networks and mentoring them on pressing issues. Teaching methods

The master’s programme in entrepreneurship at OsloMet combines student-centred and teacher-centred teaching and working methods. There is also an overlap between them, where student-centred methods are also teacher-led.

Teaching methods include:

• Lectures
• Workshops (both faculty and industry)
• Game-based learning
• Inquiry-based learning (where teachers are available for questions)
• Expeditionary learning (out of the building and explore)
• Flipped classroom
• Group/individual mentoring (linked to business)
• Coaching (personalised learning)
• Cases with teacher-led discussions
• Group work and collaboration between students
• Experiments, iterations, prototyping and hypothesis testing
• Participation in real-life seminars and events with external stakeholders, e.g. hackathons
• Guest speakers

OsloMet uses Canvas, a cloud-based learning platform that facilitates student-active forms of work and teaching and serves as the university's channel of communication with its students.

This master's degree programme gives students an understanding of global entrepreneurship and innovation-driven ecosystems and markets. The programme seeks an international orientation along several dimensions. The programme uses international lecturers and guest speakers, and all compulsory reading consist of international articles and books.

Students can choose to write their master´s thesis abroad in conjunction with one of the exchange programmes offered to all master students at OsloMet, or be connected to one of OsloMet’s partnering universities around the world.

Students can also join current ongoing research projects (for example within the European Project Semester (EPS) or other within internationally financed research projects or in collboration with Centre for Welfare and Labour Research).

Students can also apply to the Norwegian School of Entrepreneurship (Gründerskolen) summer school managed by the University of Oslo. Students can travel to Boston, Toronto or San Francisco.

Forskerlinjen består av 60 studiepoeng, fordelt på følgende måte:

• 15 studiepoeng opplæringsdel (emner fra opplæringsdel i ph.d.-program)
• 45 studiepoeng forskerlinjeprosjekt (FORSK8000)

Studiet gjennomføres parallelt med og i tillegg til ordinært masterprogram ved fakultetet. Studenten koples til en av forskningsgruppene på fakultetet og får oppnevnt veileder på forskerlinjen fra den aktuelle forskningsgruppen. Veileder bør være veileder/medveileder på ordinær masteroppgave, for å bidra til faglige koplinger.

Forskerlinjen gjennomføres på deltid i perioden fra studenten har fått opptak på forskerlinjen i slutten av sitt 1. semester på ordinært masterstudium, til og med høstsemesteret etter normert avslutning for masterprogrammet. I gjennomføringen inngår bruk av sommersemesteret mellom normert avslutning for ordinært masterstudium og påfølgende ekstra høstsemester, altså samlet et halvt års forlengelse. Den samlede deltakelsen på både ordinært masterstudium og forskerlinje parallelt vil innebære perioder med større arbeidsbelastning enn det som er normert for en fulltidsstudent.

En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført et visst antall studiepoeng som kan inngå i et ph.d.-løp. Det er likevel ingen automatikk i, eller garanti for, at alle deler som inngår i forskerlinjen kan innpasses i ph.d.-studiet.

Undervisningen vil foregå på campus Pilestredet.

Opplæringsdel, 15 stp

Studentene skal i sin opplæringsdel avlegge emner på ph.d.-nivå tilsvarende til sammen 15 stp. i løpet av forskerlinjen. Eksempler på emner å gjennomføre kan være emnene PHVIT9000, 5 stp. og PHVIT9100, 10 stp fra ph.d.-studiet i helsevitenskap ved OsloMet. Den enkelte student velger imidlertid emner ut fra sitt behov for metodefordypning. Emnene kan fordeles på høst- og vårsemester, tilpasset emnets undervisningssemester.

Alle emnevalg til opplæringsdelen skal være ordinære emner som inngår i eksisterende emneportefølje ved fakultetet/universitetet eller eksternt. Alle emner skal forhåndsgodkjennes av veileder, og skal understøtte arbeidet med prosjektet. Emnene i forskerlinjen kan ikke inngå som en del av studentenes ordinære mastergrad.

Følgende emner inngår i ph.d.-programmet i helsevitenskap i dag:

• PHVIT9000 Health Sciences I, 5 stp.
• PHVIT9100 Health Sciences II, 10 stp.
• PHVIT9200 Qualitative Methods, 5 stp.
• PHVIT9300 Quantitative Methods, 5 stp.
• PHVIT9510 Concept and Theory Development in Health Sciences, 5 stp.
• PHVIT9520 Intervention Design in Health Sciences, 5 stp.
• PHVIT9530 Assessment and Methods of Measurement, 5 stp.
• PHVIT9540 User Involvement and Coordination, 5 stp.
• PHVIT9550 Systematic Reviews and Metaanalyses, 5 stp.
• PHVIT9560 Bioinformatics with Emphasis on Analysis of High Throughput Sequencing Data, 5 stp.

Emneplanene for disse emnene er ikke satt inn i programplanen for forskerlinjen, men foreligger i sin helhet i programplanen for ph.d.-studiet i helsevitenskap.

Forskerlinjeprosjekt, 45 stpFORSK8000 Forskerlinjeprosjekt, 45 stp. er et selvstendig, avgrenset forskningsarbeid tilknyttet en forskningsgruppe ved fakultet for helsevitenskap. Forskerlinjeprosjektet bygger fortrinnsvis på masteroppgaveprosjektet, og skal munne ut i et manuskript som er klart til innsending som artikkel til et vitenskapelig, engelskspråklig tidsskrift. Ved senere opptak til ph.d. kan artikkelen i forskerlinjeprosjektet etter søknad inngå som del av avhandlingsarbeidet.

Forskerlinjestudenten kan normalt påbegynne forskerlinjeprosjektet i det som utgjør 3. semester ved ordinært masterprogram, og jobber videre med det sommeren etter avsluttet masterstudium og et ekstra høstsemester. Avsluttende vurdering skjer normalt ved utgangen av det ekstra høstsemesteret.

Progresjonskrav

• Det forutsettes at vitenskapsteori - og metodeemnene ved ordinært masterprogram er bestått før opplæringsdelen i forskerlinja kan påbegynnes.
• Alle emner i opplæringsdelen for forskerlinjen må være bestått, og masteroppgaven på ordinært program må være levert til sensur, før studenten kan levere forskerlinjeprosjektet til sensur.

Læringsutbyttene i studiet omfatter avanserte kunnskaper, komplekse ferdigheter og høy grad av generell kompetanse innen det helsevitenskapelige området. Dette betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte forskerlinjestudentenes læringsprosess fram mot oppnådde læringsutbytter.

Arbeids- og undervisningsformene i dette studiet veksler mellom forelesninger, seminarer, praktisk anvendelse av metodologi, forskningsarbeid, veiledning og deltakelse i forskergruppens aktiviteter.

Arbeids- og undervisningsformer i opplæringsdelen:I opplæringsdelen er arbeids- og undervisningsformene som følger, avhengig av hvilke emner forskerlinjestudenten velger:

Forelesninger I forelesningene gjennomgås sentrale temaer innenfor emnene, og det formidles aktuelle problemstillinger og nye forskningsresultater.

Arbeidsseminarer

Organisert arbeid i grupper innebærer at forskerlinjestudentene sammen med ordinære ph.d.-studenter diskuterer gitte problemstillinger med utgangspunkt i emnets tematikk og på bakgrunn av egen fagbakgrunn. Dette vil gi forskerlinjestudentene mulighet til refleksjon over flerfaglige og tverrfaglige problemstillinger. Resultatet av seminarene presenteres og drøftes i plenum, noe som vil gi forskerlinjestudentene trening i både faglig formidling og fagfellevurdering.

Praktisk anvendelse av metodologi

I praktiske øvelser anvendes ulik type metodologi, for eksempel forskningsintervju, kvalitative og kvantitative analyser og ulike typer programvare. Dette gir studentene praktisk erfaring slik at de kan håndtere for eksempel komplekse analyser.

Arbeids- og undervisningsformer i forskerlinjeprosjektet:I denne delen er arbeids- og undervisningsformene som følger:

Forskningsarbeid

Arbeidsformene for forskerlinjeprosjektet består i stor grad av selvstudier og forskningsaktiviteter: Selvstudier innebærer student-initierte aktiviteter slik som individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter og forskere. Forskningsaktivitetene omfatter planlegging og gjennomføring av egen forskning og behandling av resultatene samt utforming av prosjektet. Denne delen er det viktigste bidraget til å gi forskerlinjestudentene forskningskompetanse.

Veiledning

Hovedveileder skal ha det faglige hovedansvaret for forskerlinjestudenten. I tillegg kan forskerlinjestudenten ha en medveileder. Hver forskerlinjestudent har rett til samlet 21 timers veiledning. Ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledning på prosjektet skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i metodene som benyttes. Veiledning kan gis dels i gruppe og dels individuelt.

Deltakelse i fakultetets forskningsgrupper

Forskerlinjestudentenes prosjekter knyttes til fakultetets etablerte forskningsgrupper. Aktiv deltakelse vil gi forskerlinjestudentene innblikk i forskningsledelse, erfaring med flerfaglig og tverrfaglig forskningssamarbeid og anledning til å diskutere problemstillinger og design, utfordre etablert kunnskap og praksis og presentere eget prosjekt. Forskerlinjestudentene vil få mulighet til å etablere og videreutvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsseminar og formidling

Forskerlinjestudenten skal legge fram sitt prosjekt i seminarer ved oppstart, midtveis og mot slutten av studiet. Det forventes videre at forskerlinjestudenten deltar på minst én internasjonal vitenskapelig konferanse. Dette gir forskerlinjestudentene kompetanse i å delta i vitenskapelige diskusjoner innen sitt helsevitenskapelige forskningsområde i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

I pilotperioden legges det ikke opp til separate ordninger for utvekslingsopphold innenfor forskerlinjens 60 studiepoeng. Det er imidlertid tilrettelagt for utveksling i ordinært masterprogram.

Det forventes aktiv deltakelse på en internasjonal konferanse. I tillegg oppmuntres det til et studiebesøk ved utenlandsk forsknings/utdanningsinstitusjon i løpet av forskerlinjen. Det gis driftstøtte til deltakelse på konferanse etter gitte kriterier.

Artikkelen forskerlinjeprosjektet munner ut i skal skrives på engelsk, for å muliggjøre internasjonal publisering.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene i dette studiet består av obligatorisk deltakelse på seminarer med tilhørende presentasjoner av eget arbeid, deltakelse i fakultetets forskningsgruppemøter og deltakelse på veiledning. Videre kreves det at studenten skal utarbeide et individuelt, skriftlig forskerlinjeprosjekt i form av en artikkel. Arbeidet med artikkelen utgjør en vesentlig del av studiet og har som hensikt å bidra til å forskerlinjestudenten forskningskompetanse. Hensikten med de øvrige arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Ved ikke godkjent artikkel i forskerlinjeprosjektet kan kandidaten levere omarbeidet versjon èn gang innen 2 mnd.

For øvrige arbeidskrav, der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav som beskrevet i emneplan, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig/programansvarlig.

Nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

Det vises til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi både utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Alle emner avsluttes med eksamen. Eksamensformen for forskerlinjeprosjektet er en hjemmeeksamen over 1 uke i form av en individuell, skriftlig sluttrapport. Eksamensformene for emnene i opplæringsdelen vil fremgå i de respektive emneplanene. Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen legges ut som egen informasjon i god tid før den enkelte eksamen.

På sluttdokumentasjonen for forskerlinjen føres avsluttende vurdering for hvert emne og forskerlinjeoppgavens tittel.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamenVed ny og utsatt eksamen for forskerlinjeprosjektet (sluttrapport) kan kandidaten levere omarbeidet versjon èn gang innen 2 uker.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages.

TilsynssensorDet er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver for dette studiet er å:

• vurdere omfang, arbeidsbelastning og nivå på opplæringsdelen og forskerlinjeprosjektet
• vurdere sammenhengen mellom program- og emneplanenes læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i fakultetets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Det skal inngås en egen avtale mellom student og fakultet hvor partenes forpliktelser beskrives. Valgt emnekombinasjon skal også kontraktfestes. Avtalen undertegnes av student og veileder.

Sluttdokumentasjon på fullført forskerlinje utstedes av Fakultet for helsevitenskap. Tittel på forskerlinjeprosjektet og valgt emnekombinasjon fremgår av sluttdokumentasjonen. Denne dokumentasjonen vil ikke være inkludert i kandidatens ordinære vitnemål for fullført mastergradsutdanning, og karakterene fra forskerlinjen inngår ikke i karaktersnittet fra masterutdanningen.