Forskerlinje i helsevitenskap Programplan

Forskerlinjen er et studietilbud til masterstudenter ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjestudenten skal gjennomføre et ordinært masterstudium, og følger i tillegg deler av en organisert forskerutdanning og utfører et eget forskningsarbeid under veiledning. Forskerlinjestudenten velger forskningsområde og forskningsmiljø utfra prosjekter som tilbys gjennom fakultetets forskningsgrupper. Arbeidet på forskerlinjen skal utvikle forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resultere i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid. Formålet med forskerlinjen er å identifisere og utvikle forskertalenter med tanke på mulig rekruttering til ph.d.-program og videre forskerkarriere.

OsloMet er en av landets viktigste leverandører av forskningsbasert kunnskap for helse- og velferdssamfunnet. Det betyr at det er behov for å sikre god rekruttering til forskning, øke andelen som sluttfører doktorgradsløpet, redusere tiden på gjennomføring av doktorgraden og sikre bedre samspill mellom forskning og utdanning på alle utdanningsnivåer. Erfaringer fra tilbud med forskerlinje ved andre universitet viser at forskerlinje er et godt virkemiddel for å oppnå dette. Fakultet for helsevitenskap piloterer derfor ordningen med forskerlinje for helsevitenskap. På sikt er målet at tilbudet om forskerlinje skal etableres ved flere av fakultetene ved OsloMet.

Forskerlinjen utgjør 60 studiepoeng. Disse kommer i tillegg til 120 studiepoeng på ordinært masterprogram. 15 av studiepoengene på forskerlinjen knyttes til opplæringsdelen på ph.d.-program ved fakultet for helsevitenskap. Det vil si at studenten velger relevante emner i fakultetets ph.d.-portefølje og gjør ferdig det som kan tilsvare halvparten av ph.d.-studiets opplæringsdel. De øvrige 45 studiepoengene knyttes til forskerlinjeprosjektet. Studenten blir tatt opp på forskerlinjen første semester etter opptak på ordinært masterprogram, gjennomfører forskerlinjen parallelt med masterutdanningen og fullfører forskerlinjen ett sommer- og høstsemester etter fullført masterutdanning.

Forskerlinjestudentene følger ulike masterprogram ved fakultetet og samles jevnlig til obligatoriske forskerlinjeseminar. Forskningsprosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en av forskningsgruppene på fakultetet. Det forventes at forskerlinjestudenten deltar i forskningsgruppens felles møter.

Relevans for arbeidsliv

Forskerlinjen er etablert for å svare på et økende behov for forskningskompetanse i helsesektoren, forvaltningen og akademia.

Relevans for videre studier Utdanningen skal forberede studentene på en fremtidig doktorgradsutdanning, og legge grunnlag for en videre forskerkarriere. En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført 15 studiepoeng som vil kunne inngå i et ph.d.-løp. I tillegg vil forskningsarbeidet som er gjort i perioden kunne inngå i et senere ph.d. arbeid. Dette innebærer en mulighet for et noe kortere ph.d.-løp, ved at man etter søknad kan få fritak for gjennomførte emner i opplæringsdelen og få forskningsarbeidet godkjent som del av et senere ph.d.-prosjekt.

Stipend for forskerlinjestudenter

Forskerlinjeprogrammet medfører en forlenget studietid utover ordinært masterstudium med et sommer- og høstsemester. Studenter som tas opp på forskerlinjen mottar et stipend på til sammen kr. 80 000,- etter søknad til fakultetet, som delvis kompensasjon for tap av inntekt i henhold til forlengelse på studiet. Stipendet utbetales månedlig fra juli (etter innlevert masteroppgave i mai) og forutsetter at studenten følger normal progresjon og oppnår minimum karakteren C på masteroppgaven.

I tillegg tildeles driftsmidler til gjennomføring av forskerlinjeprosjektet fra fakultetet etter gitte føringer.

Målgruppen er heltidsstudenter fra utvalgte masterprogram ved Fakultet for helsevitenskap med sterk interesse for forskning, stor arbeidskapasitet og ambisjoner om senere opptak til ph.d.-program.

Studiet gjennomføres i første omgang som en pilot med én gangs gjennomføring.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Grunnlaget for opptak er en allerede innvilget studieplass ved et av fakultetets masterprogram som inneholder en masteroppgave på 60 studiepoeng*, og der studenten følger heltidsprogresjon på masterprogrammet. For pilotgjennomføringen gjelder dette spesifikt studenter med studierett på kull 2019, heltid, ved ett av følgende masterprogram ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet:

• Masterstudium i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling

• Masterstudium i fysioterapi

• Masterstudium i biomedisin

• Masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid

• Masterstudium i ergoterapi

• Masterstudium i samfunnsernæring*

• Masterstudium i rehabilitering og habilitering

* Med unntak av masteroppgaven i samfunnsernæring som er på 55 studiepoeng

Det gjennomføres separat opptak til forskerlinjen i løpet av 1. semester på ordinært masterprogram. Studenten vil deretter være registrert parallelt på to separate studieprogram.

Opptaket til Forskerlinjen i 2019 er begrenset til inntil 6 plasser, basert på søknad, intervju og karaktersnitt fra bachelorstudiet. Tidlig i første semester på masterprogrammet inviteres interesserte studenter til et forskerlinjeseminar der aktuelle forskerlinjeprosjekter presenteres. Studenter kobler seg på aktuelle prosjekter, veiledere og forskningsgrupper, som sammen med studentene utvikler en helt ferdig prosjektsøknad. Alle forskerlinjestudenter skal ha én hovedveileder og fortrinnsvis én medveileder. Hovedveileder må ha doktorgrad og erfaring med veiledning på doktorgradsnivå, og bør fortrinnsvis være samme person som veileder masteroppgaven. Selve søknaden leveres i slutten av første semester. Intervjuene foretas etter at søknader og karakterutskrifter er vurdert.

Søknaden skal inkludere:

• Søknadsbrev med personlig motivasjon, ca. 1 side

• CV for studenten med vedlegg, herunder karakterutskrift fra bachelorutdanningen

• Prosjektbeskrivelse utviklet i samarbeid/overenstemmelse med veileder, med følgende elementer

  • Tittel

  • Introduksjon

  • Bakgrunn

  • Hensikt/problemstilling

  • Metode

  • Etiske vurderinger knyttet til forskningsprosjektet

  • Planlagt publikasjon

  • Forskningsgruppe/samarbeid

  • Fremdriftsplan for opplæringsdel og forskerlinjeprosjekt

  • Redegjørelse for ressursbehov

• Veiledererklæring inklusive

  • CV for hovedveileder

  • Vurdering av etiske og personvernmessige problemstillinger i forskerlinjeprosjektet og eventuelle behov for REK- og NSD-godkjenninger

  • Vurdering av prosjektets videre utviklingspotensial

• Risiko- og sårbarhetsanalyse for prosjektet

Fakultetet kan utarbeide nærmere regler for utforming og innhold av hvert av punktene ovenfor.

Alle aktuelle søkere innkalles til intervju. Intervjuene gjennomføres av en komite oppnevnt av fakultetet. Komiteen innstiller søkerne etter en samlet vurdering av søknad og intervju. Det endelige opptaket vedtas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap.

Etter opptak

Det arrangeres oppstartseminar for de nye forskerlinjestudentene kort tid etter opptak.

Forskerlinjen i helsevitenskap gir et samlet læringsutbytte som er basert på emnene i opplæringsdelen og forskerlinjeprosjektet. Forskerlinjen gir tilleggskompetanse i forskning og forskningsformidling utover det ordinære masterstudiet.

En kandidat med fullført forskerlinje i helsevitenskap har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet og kan kritisk vurdere kunnskapsfronten innenfor sitt spesielle forskningsfelt

• behersker vitenskapsteori og forskningsmetoder spesielt for sitt forskningsområde

• kan diskutere relevante etiske problemstillinger i sitt forskningsprosjekt

• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i helsevitenskapelig forskning

• kjenner til kvalitetskravene og prosessene for publisering innen helsevitenskapelig forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre et helsevitenskapelig forskningsprosjekt

• kan begrunne valg av relevante design og metoder

• kan anvende metodiske verktøy på en selvstendig måte

• kan gjennomføre selvstendig bearbeiding og analyse av data

• kan håndtere komplekse faglige spørsmål innenfor sitt prosjekt

• kan tolke helsevitenskapelige data og forstå vitenskapelig litteratur

• kan utøve sin forskning i tråd med forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve kritisk tenkning, inkludert å kunne kritisk vurdere egne og andres forskningsresultater/publikasjoner

• har oversikt over nasjonale og internasjonale formidlingskanaler innenfor sitt forskningsområde

• kan formidle egne forskningsprosjekter og forskningsresultat i relevante formidlingskanaler

• kan bidra til utvikling av ny kunnskap og praksis innen eget fagfelt

• kan delta konstruktivt i faglige debatter

Forskerlinjen består av 60 studiepoeng, fordelt på følgende måte:

• 15 studiepoeng opplæringsdel (emner fra opplæringsdel i ph.d.-program)

• 45 studiepoeng forskerlinjeprosjekt (FORSK8000)

Studiet gjennomføres parallelt med og i tillegg til ordinært masterprogram ved fakultetet. Studenten koples til en av forskningsgruppene på fakultetet og får oppnevnt veileder på forskerlinjen fra den aktuelle forskningsgruppen. Veileder bør være veileder/medveileder på ordinær masteroppgave, for å bidra til faglige koplinger.

Forskerlinjen gjennomføres på deltid i perioden fra studenten har fått opptak på forskerlinjen i slutten av sitt 1. semester på ordinært masterstudium, til og med høstsemesteret etter normert avslutning for masterprogrammet. I gjennomføringen inngår bruk av sommersemesteret mellom normert avslutning for ordinært masterstudium og påfølgende ekstra høstsemester, altså samlet et halvt års forlengelse. Den samlede deltakelsen på både ordinært masterstudium og forskerlinje parallelt vil innebære perioder med større arbeidsbelastning enn det som er normert for en fulltidsstudent.

En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført et visst antall studiepoeng som kan inngå i et ph.d.-løp. Det er likevel ingen automatikk i, eller garanti for, at alle deler som inngår i forskerlinjen kan innpasses i ph.d.-studiet.

Undervisningen vil foregå på campus Pilestredet.

Opplæringsdel, 15 stp

Studentene skal i sin opplæringsdel avlegge emner på ph.d.-nivå tilsvarende til sammen 15 stp. i løpet av forskerlinjen. Eksempler på emner å gjennomføre kan være emnene PHVIT9000, 5 stp. og PHVIT9100, 10 stp fra ph.d.-studiet i helsevitenskap ved OsloMet. Den enkelte student velger imidlertid emner ut fra sitt behov for metodefordypning. Emnene kan fordeles på høst- og vårsemester, tilpasset emnets undervisningssemester.

Alle emnevalg til opplæringsdelen skal være ordinære emner som inngår i eksisterende emneportefølje ved fakultetet/universitetet eller eksternt. Alle emner skal forhåndsgodkjennes av veileder, og skal understøtte arbeidet med prosjektet. Emnene i forskerlinjen kan ikke inngå som en del av studentenes ordinære mastergrad.

Følgende emner inngår i ph.d.-programmet i helsevitenskap i dag:

• PHVIT9000 Health Sciences I, 5 stp.

• PHVIT9100 Health Sciences II, 10 stp.

• PHVIT9200 Qualitative Methods, 5 stp.

• PHVIT9300 Quantitative Methods, 5 stp.

• PHVIT9510 Concept and Theory Development in Health Sciences, 5 stp.

• PHVIT9520 Intervention Design in Health Sciences, 5 stp.

• PHVIT9530 Assessment and Methods of Measurement, 5 stp.

• PHVIT9540 User Involvement and Coordination, 5 stp.

• PHVIT9550 Systematic Reviews and Metaanalyses, 5 stp.

• PHVIT9560 Bioinformatics with Emphasis on Analysis of High Throughput Sequencing Data, 5 stp.

Emneplanene for disse emnene er ikke satt inn i programplanen for forskerlinjen, men foreligger i sin helhet i programplanen for ph.d.-studiet i helsevitenskap.

Forskerlinjeprosjekt, 45 stp FORSK8000 Forskerlinjeprosjekt, 45 stp. er et selvstendig, avgrenset forskningsarbeid tilknyttet en forskningsgruppe ved fakultet for helsevitenskap. Forskerlinjeprosjektet bygger fortrinnsvis på masteroppgaveprosjektet, og skal munne ut i et manuskript som er klart til innsending som artikkel til et vitenskapelig, engelskspråklig tidsskrift. Ved senere opptak til ph.d. kan artikkelen i forskerlinjeprosjektet etter søknad inngå som del av avhandlingsarbeidet.

Forskerlinjestudenten kan normalt påbegynne forskerlinjeprosjektet i det som utgjør 3. semester ved ordinært masterprogram, og jobber videre med det sommeren etter avsluttet masterstudium og et ekstra høstsemester. Avsluttende vurdering skjer normalt ved utgangen av det ekstra høstsemesteret.

Progresjonskrav

• Det forutsettes at vitenskapsteori - og metodeemnene ved ordinært masterprogram er bestått før opplæringsdelen i forskerlinja kan påbegynnes.

• Alle emner i opplæringsdelen for forskerlinjen må være bestått, og masteroppgaven på ordinært program må være levert til sensur, før studenten kan levere forskerlinjeprosjektet til sensur.

Læringsutbyttene i studiet omfatter avanserte kunnskaper, komplekse ferdigheter og høy grad av generell kompetanse innen det helsevitenskapelige området. Dette betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte forskerlinjestudentenes læringsprosess fram mot oppnådde læringsutbytter.

Arbeids- og undervisningsformene i dette studiet veksler mellom forelesninger, seminarer, praktisk anvendelse av metodologi, forskningsarbeid, veiledning og deltakelse i forskergruppens aktiviteter.

Arbeids- og undervisningsformer i opplæringsdelen: I opplæringsdelen er arbeids- og undervisningsformene som følger, avhengig av hvilke emner forskerlinjestudenten velger:

Forelesninger I forelesningene gjennomgås sentrale temaer innenfor emnene, og det formidles aktuelle problemstillinger og nye forskningsresultater.

Arbeidsseminarer

Organisert arbeid i grupper innebærer at forskerlinjestudentene sammen med ordinære ph.d.-studenter diskuterer gitte problemstillinger med utgangspunkt i emnets tematikk og på bakgrunn av egen fagbakgrunn. Dette vil gi forskerlinjestudentene mulighet til refleksjon over flerfaglige og tverrfaglige problemstillinger. Resultatet av seminarene presenteres og drøftes i plenum, noe som vil gi forskerlinjestudentene trening i både faglig formidling og fagfellevurdering.

Praktisk anvendelse av metodologi

I praktiske øvelser anvendes ulik type metodologi, for eksempel forskningsintervju, kvalitative og kvantitative analyser og ulike typer programvare. Dette gir studentene praktisk erfaring slik at de kan håndtere for eksempel komplekse analyser.

Arbeids- og undervisningsformer i forskerlinjeprosjektet: I denne delen er arbeids- og undervisningsformene som følger:

Forskningsarbeid

Arbeidsformene for forskerlinjeprosjektet består i stor grad av selvstudier og forskningsaktiviteter: Selvstudier innebærer student-initierte aktiviteter slik som individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter og forskere. Forskningsaktivitetene omfatter planlegging og gjennomføring av egen forskning og behandling av resultatene samt utforming av prosjektet. Denne delen er det viktigste bidraget til å gi forskerlinjestudentene forskningskompetanse.

Veiledning

Hovedveileder skal ha det faglige hovedansvaret for forskerlinjestudenten. I tillegg kan forskerlinjestudenten ha en medveileder. Hver forskerlinjestudent har rett til samlet 21 timers veiledning. Ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledning på prosjektet skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i metodene som benyttes. Veiledning kan gis dels i gruppe og dels individuelt.

Deltakelse i fakultetets forskningsgrupper

Forskerlinjestudentenes prosjekter knyttes til fakultetets etablerte forskningsgrupper. Aktiv deltakelse vil gi forskerlinjestudentene innblikk i forskningsledelse, erfaring med flerfaglig og tverrfaglig forskningssamarbeid og anledning til å diskutere problemstillinger og design, utfordre etablert kunnskap og praksis og presentere eget prosjekt. Forskerlinjestudentene vil få mulighet til å etablere og videreutvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsseminar og formidling

Forskerlinjestudenten skal legge fram sitt prosjekt i seminarer ved oppstart, midtveis og mot slutten av studiet. Det forventes videre at forskerlinjestudenten deltar på minst én internasjonal vitenskapelig konferanse. Dette gir forskerlinjestudentene kompetanse i å delta i vitenskapelige diskusjoner innen sitt helsevitenskapelige forskningsområde i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

I pilotperioden legges det ikke opp til separate ordninger for utvekslingsopphold innenfor forskerlinjens 60 studiepoeng. Det er imidlertid tilrettelagt for utveksling i ordinært masterprogram.

Det forventes aktiv deltakelse på en internasjonal konferanse. I tillegg oppmuntres det til et studiebesøk ved utenlandsk forsknings/utdanningsinstitusjon i løpet av forskerlinjen. Det gis driftstøtte til deltakelse på konferanse etter gitte kriterier.

Artikkelen forskerlinjeprosjektet munner ut i skal skrives på engelsk, for å muliggjøre internasjonal publisering.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene i dette studiet består av obligatorisk deltakelse på seminarer med tilhørende presentasjoner av eget arbeid, deltakelse i fakultetets forskningsgruppemøter og deltakelse på veiledning. Videre kreves det at studenten skal utarbeide et individuelt, skriftlig forskerlinjeprosjekt i form av en artikkel. Arbeidet med artikkelen utgjør en vesentlig del av studiet og har som hensikt å bidra til å forskerlinjestudenten forskningskompetanse. Hensikten med de øvrige arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Ved ikke godkjent artikkel i forskerlinjeprosjektet kan kandidaten levere omarbeidet versjon èn gang innen 2 mnd.

For øvrige arbeidskrav, der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav som beskrevet i emneplan, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig/programansvarlig.

Nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

Det vises til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi både utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Alle emner avsluttes med eksamen. Eksamensformen for forskerlinjeprosjektet er en hjemmeeksamen over 1 uke i form av en individuell, skriftlig sluttrapport. Eksamensformene for emnene i opplæringsdelen vil fremgå i de respektive emneplanene. Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen legges ut som egen informasjon i god tid før den enkelte eksamen.

På sluttdokumentasjonen for forskerlinjen føres avsluttende vurdering for hvert emne og forskerlinjeoppgavens tittel.

Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen Ved ny og utsatt eksamen for forskerlinjeprosjektet (sluttrapport) kan kandidaten levere omarbeidet versjon èn gang innen 2 uker.

Klage på karakter Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages.

Tilsynssensor Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver for dette studiet er å:

• vurdere omfang, arbeidsbelastning og nivå på opplæringsdelen og forskerlinjeprosjektet

• vurdere sammenhengen mellom program- og emneplanenes læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i fakultetets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Det skal inngås en egen avtale mellom student og fakultet hvor partenes forpliktelser beskrives. Valgt emnekombinasjon skal også kontraktfestes. Avtalen undertegnes av student og veileder.

Sluttdokumentasjon på fullført forskerlinje utstedes av Fakultet for helsevitenskap. Tittel på forskerlinjeprosjektet og valgt emnekombinasjon fremgår av sluttdokumentasjonen. Denne dokumentasjonen vil ikke være inkludert i kandidatens ordinære vitnemål for fullført mastergradsutdanning, og karakterene fra forskerlinjen inngår ikke i karaktersnittet fra masterutdanningen.