EPN-V2

European Project Semester Programplan

Engelsk programnavn
European Project Semester
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
30 studiepoeng
Varighet
1 semester
Programhistorikk
  • Innledning

    The European Project Semester (EPS) is an international program consisting of 30ECTS - 20ECTS Project Work and 10ECTS Supporting Courses.

  • Målgruppe

    The program is mainly offered to third year engineering students, but students from other disciplines may apply.

    The EPS is also an alternative to writing the regular final thesis for third year bachelor students at the Faculty of Technology, Art and Design.

  • Opptakskrav

    Candidates must have a qualification equivalent to two years of relevant education at a higher education institution. Proficiency in English is required.

  • Læringsutbytte

    Ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet) er en forskerutdanning som studerer fagområder som oppvekst, kultur, barnehage, skole og lærer- og yrkesutdanning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal bidra til å bedre lærerutdanningers forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap. Det gir grunnlag for en konstruktiv og kritisk forskningsmessig vurdering av utdanning og utdanningspolitikk på felter som er relevant for lærerutdanning. I studiet skjer dette gjennom analyser av oppvekst, undervisning, kunnskapsutvikling og læring i ulike kommunikative, kulturelle og institusjonelle kontekster. Studiet bidrar til forskning som betrakter utdanning, oppvekst og utvikling i et mer sammenhengende perspektiv, fra tidlig småbarnsalder til høyere utdanning, på formelle og uformelle læringsarenaer, både nasjonalt og internasjonalt.

    Utdanningsvitenskap som er relevant for lærerutdanning kjennetegnes både av en- og flerfaglige tilnærminger og særpreges av teori- og metodemangfold. Det er et raskt voksende felt som etter hvert har ført til faglig differensiering og spesialisering så vel som samarbeid på tvers av faggrenser og vitenskapelige felt.

    Studiet legger til rette for forskningsinnsats på konkrete fagområder der universitetet har et særskilt samfunnsmandat og har bygd opp en særlig kompetanse. Dette gjelder ikke minst universitetets mandat om å tilby forskningsbaserte barnehage-, grunnskole-, og yrkesfaglærerutdanninger i en flerkulturell storbykontekst. Studiet er også aktuelt for forskning relatert til ulike faglærerutdanninger i videregående opplæring og for forskning knyttet til lærerutdanningsfeltet mer generelt. En begrunnelse for studiet finner en blant annet i økt krav om forskningsbasert undervisning i høyere utdanning og behovet for økt innsikt i forutsetninger for og effekten av endringer i utdanningssystemet.

    Ph.d.-studiet skiller seg noe fra lignende utdanningsvitenskapelige studier ved å prioritere forskning som kan begrunne sin relevans for lærerutdanning på det aktuelle feltet. Videre gis det et sammenbindende, obligatorisk emne i kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning. Studiet er også klart praksis- og profesjonsrettet ved at det fokuseres spesielt på undervisnings-, lærings-, og samfunnskontekster for de ulike utdanningsveiene.

    Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.

  • Innhold og oppbygging

    Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Kandidaten

    • er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
    • har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
    • har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.

    Ferdigheter

    Kandidaten

    • kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
    • kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
    • kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
    • kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser

    Generell kompetanse

    Kandidaten

    • kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
    • kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
    • kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
    • kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet

    Valgfritt emne Løper over flere semestre

    1. studieår

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Studiet består av en opplæringsdel og en forskningsdel. Opplæringsdelen tilsvarer 30 studiepoeng og forskningsdelen 150 studiepoeng. I opplæringsdelen tilegner studenten seg teoretisk, empirisk innsikt i og metodologisk kompetanse for studier av generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning. I forskningsdelen utvikles evnen til å identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap, samt evne til å problematisere og formidle slik kunnskap.

    Studiet legger vekt på å kombinere faglig bredde og dybde. I opplæringsdelen skal studentene tilegne seg faglig bredde gjennom et felles obligatoriske emne (10 studiepoeng) i «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning», samt fritt valgte emner innen «vitenskapsteori, metode og etikk» (minimum 10 studiepoeng), og valgfrie fordypningsemner (10 studiepoeng).

    Studenter som har avlagt deler av opplæringen på OsloMet inntil tolv (12) måneder før opptak kan unntas fra hovedregelen om at minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Studenter kan likevel bli pålagt å gjennomføre nye emner dersom det er faglig begrunnet i forhold til læringsmålene for ph.d. og prosjektets tematikk og/eller metode. Vurdering av dette gjøres i forbindelse med opptak til programmet.

    I forskningsdelen skal studentene utvikle dybdeorientering gjennom arbeid med en vitenskapelig avhandling med sikte på å oppnå forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanning som preges av evne til å identifisere, designe, gjennomføre og formidle relevant forskning.

    Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

    Flerkulturelle og internasjonale perspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

    Kjønnsperspektiv

    Kjønns- og likestillingsperspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

    Etikk

    Etiske problemstillinger diskuteres særlig i emnene vitenskapsteori, forskningsmetodologi og etikk.

  • Vurdering og sensur

    Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold. Forskere fra utenlandske institusjoner vil bli invitert til å holde forelesninger og å gi seminarer. Studentene anbefales å søke medlemskap i relevante internasjonale forskernettverk.

  • Øvrig informasjon

    De obligatoriske og valgfrie emnene omfatter arbeidskrav. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

    Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

    Arbeidskrav er nærmere konkretisert i emneplanene.