EPS3100 European Project Semester - Supporting Courses Emneplan

Emnet omhandler viktige legemiddelgrupper og naturstoffer, med virkningsmekanismer som sentral tematikk. Det fokuseres på sammenhengen mellom legemidlets kjemiske struktur og dets farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper. Det legges også vekt på legemidlenes interaksjonsevne med deres målmolekyler og på struktur-aktivitetsforhold (SAR) ved fysiologisk miljø.

Opptak til programmet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive legemidlers reaksjonsmåte og reaksjonsmekanismer i et fysiologisk miljø
• kan gjøre rede for ATC-klassifisering (anatomisk terapeutisk kjemisk) av ulike hovedgrupper av legemidler
• kan beskrive den kjemiske sammensetningen og farmakologiske effekter i utvalgte legemiddelgrupper, naturlegemidler og plantebaserte legemidler
• kan vurdere bruk av forskjellige derivater av legemiddelmolekyler og deres betydning for farmakologisk aktivitet
• kan beskrive legemidlers farmakokinetikk og farmakodynamikk med vekt på legemidlers metabolisme

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere struktur-aktivitetsforhold og molekylære virkningsmekanismer for de ulike hovedgruppene av legemidler, naturlegemidler og plantebaserte legemidler
• kan anvende ny og oppdatert kunnskap om plantebaserte legemidler og kosttilskudd

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilegne seg kunnskap om og vurdere legemidlers egenskaper, struktur- og aktivitetsforhold på en selvstendig måte

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger og gruppearbeid. Faglige diskusjoner med medstudenter og lærere vektlegges.

Det er ingen arbeidskrav i emnet.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer

Molekylbyggesett

Gradert skala A-F.

Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Emnets fagsammensetning, angitt med studiepoeng:

• Legemiddelkjemi 8 stp
• Naturstoffkjemi 2 stp

OsloMet-storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for styrere i barnehagen og skoleledere. Ledelse av utviklings- og endringsarbeid gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Emnet skal gi styrere i barnehagen og skoleledere økt kunnskap og ferdigheter i ledelse av utvikling- og endringsarbeid, og tilsvarende ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring i den enkelte barnehage og på den enkelte skole. Emnet baserer seg på rammeverket for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager (30 studiepoeng) og Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) og de krav og forventninger som stilles til styrere i barnehagen og rektorer. Det innbefatter samarbeid med barnehage- og skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper om hvordan barnehagen og skolen kan vise evne og vilje til endring og utvikling for å møte de store samfunnsendringene de står overfor. Dersom barnehagen og skolen skal lykkes i å forberede barna og elevene på disse store samfunnsmessige endringer, må kvalitetsarbeidet drives i regi av systemiske og lærende organisasjoner. Norsk barnehage og skole vil være i en utvikling som vil kreve ny kompetanse blant ledere. Profesjonelle læringsfellesskap representerer en arena for drøfting av hvordan nasjonale mål kan transformeres i den enkelte barnehage og skole, ikke minst hvordan de nye ideene utfordrer leder- og ansattrollen, samt barnehage- og skolekulturen.

Styrer og rektor blir pekt ut som den aktøren som har størst ansvar for at hver barnehage og skole gjennomgår en slik utvikling, men ledelse er ikke noe en person kan gjøre alene. Tvert imot kjennetegnes ledelse av tett samhandling mellom lederne og de som skal ledes. I utvikling og endringsarbeid kommer dette til uttrykk ved at aktørene hele tiden må forhandle om hva som skal forbedres. Det betyr at de gode «oppskriftene» ikke kan kopieres fra en barnehage/skole til en annen barnehage/skole, eller fra en kommune/fylkeskommune til en annen kommune/fylkeskommune. Kunnskap om hva som skjer gjennom initierings-, implementerings- og vurderingsfasen er nyttig. Men den største utfordringen ligger i samspillet med barnehagens og skolens profesjonelle læringsmiljø, der problemer, konflikter og sammenbrudd kan forekomme. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Studiet er basert på at studentene er ansatt som styrere i barnehagen eller som skoleledere i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse av utviklings- og endringsarbeid er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i barnehagekunnskap og studieretning barnehageledelse, utdanningsledelse eller andre relevante masterutdanninger. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i ledelse av utviklings- og endringsarbeid. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.