Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - heltid Programplan

Til orientering:Studiets navn er Videreutdanning i psykisk helsearbeid til og med kull 2022.

Psykisk helsearbeid er en flervitenskapelig og tverrfaglig videreutdanning. Psykisk helsearbeid er ment å tjene pasienter/brukere, pårørende, nærmiljø og samfunn. Hovedfokus i videreutdanningen å fremme psykiske helse samt å lindre psykisk lidelse. Utdanningen skal påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse for enkeltindivider, familier og grupper. Den skal også påpeke og søke endringer som bidrar til å hindre stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting av individer og grupper.

Studiet ser på mennesket som relasjonelt avhengig, og ser relasjonen som sentral for at omsorg og dermed lindring av lidelse finner sted. Å lindre lidelse er kjernen i all omsorg, og i møte mellom hjelper og pasient/bruker er begge delaktige i å skape muligheter som kan lindre lidelse. Det legges vekt på å utvikle relasjon- og omsorgskompetanse hvor holdninger og handlinger er fundert i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Basert på et helhetlig menneskesyn vil studiet gi kunnskap om menneskets biologiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner knyttet til psykisk helse og psykisk lidelse.

Sentralt står kunnskap og forståelse av mennesket som i ulike faser av livet og som i ulike livssammenheng møter livsutfordringer som kan hemme/fremme helse og livsutfoldelse. Det er menneskets unike individualitet og ukrenkelighet som er basis og utgangspunkt for all hjelp og dette gjenspeiles i studiets vekt på kunnskap og ferdigheter knyttet til begrepene relasjon og omsorg. En felles faglig forståelsesramme skaper muligheter for et tverrfaglig- og tverrvitenskapelig samarbeid basert i en menneskeforståelse som legger vekt på mellommenneskelige relasjoner, omsorg og respekt for menneskeverdet.

Målet er å gi fagpersoner mulighet til å integrere faglige og personlige erfaringer fra profesjonenes grunn- og videreutdanninger inn i en teoretisk og praktisk forståelsesramme. Studiet kombinerer derfor et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming hvor kritisk og etisk refleksjon er sentralt.

Videre studier og arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid på et bredt område i samfunnet. Videreutdanningen tilsvarer første studieår på Masterutdanning i psykisk helsearbeid ved OsloMet og innpasses direkte inn her hvis man tar dette masterstudiet.

Fakta om studiet

Videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid og forskrift til rammeplanen https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269395-rammeplan_for_psykisk_helsearbeid_05.pdf, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet tilbys som heltidsstudium over ett år og deltidsstudium over to år. Fullført studium gir 60 studiepoeng/ECTS.

Formålet med masteroppgaven er at studenten skal utføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse knyttet til en problemstilling i studieretningens fagområde.

For studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode, samt valgfrie emner på til sammen 40 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For studieretningen sakprosa:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning, MED4100 Innføring i forskningsmetode, MJ5300 Sakprosa innføring, samt valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

1. semester

Arbeidet med masteroppgaven starter i de obligatoriske emnene medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode. I disse emnene skal studentene legge fram og diskutere foreløpige skisser til teoretisk utgangspunkt, problemstilling, forskningsdesign og metodevalg for en mulig masteroppgave

2. semester

Masteroppgaveveileder oppnevnes i andre semester. Etter oppnevningen kan studenten be om en uformell samtale med veileder. I begynnelsen av vårsemesteret arrangeres det et seminar, for alle studenter, knyttet til masteroppgavearbeidet.

3. og 4. semester

Individuell veiledning. Studentene oppfordres til å organisere skrive- og diskusjonsseminarer der bakgrunns- og metodelitteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale og utkast til kapitler, empiriske studier og analyser blir tatt opp.

Deltidsstudenter forventes ikke å begynne arbeidet med masteroppgaven før i 4. semester.

Studenten har krav på 15 timer individuell veiledning under arbeidet med masteroppgaven. I tillegg kommer gruppeveiledning i seminar. Hovedveileder skal normalt komme fra Institutt for journalistikk og mediefag. Det åpnes samtidig opp for at studentene, etter søknad, kan få tildelt bi-veileder. Antall timer til bi-veileder inngår i de 15 timene studentene har krav på til veiledning av masteroppgaven.

Vurderingen består av masteroppgaven og en muntlig eksaminasjon der det settes av én time pr. student til eksaminasjon og tilbakemelding, og der karakteren kan justeres én karakter opp eller ned.

1. Den teoretiske masteroppgaven skal være på minimum 80 sider og maksimum 100 sider pluss referanselister og eventuelle vedlegg. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen, må den skriftlige eksamensdelen være bestått.
2. Den praktiske/teoretiske masteroppgaven består av et større praktisk utviklingsarbeid, samt en skriftlig teoretisk refleksjonsoppgave i tilknytning til det utviklingsarbeidet. Den praktisk-teoretiske oppgaven kan være en mulighet til å teste ut hypoteser og utvikle det praktiske feltet (journalistikk, medier og kommunikasjon eller sakprosa). Produksjonsdelen kan godt prøve ut hypoteser som stilles og reflekteres rundt i teoridelen. Skriftlig-teoretisk del: Rundt 50 sider. Praktisk del (research, forberedelse, opptak, redigering): Tilsvarende et halvt årsverk. Den praktiske delen teller 50 prosent og den teoretiske delen 50 prosent av endelig skriftlig karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må både den skriftlige eksamensdelen og den praktiske delen være bestått.

Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven på norsk eller engelsk.

Kandidater som ikke består den praktiske delen må fremstille seg til ny/utsatt eksamen i både den praktiske og teoretiske delen. Kandidater som ikke består den teoretiske delen kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen i kun den teoretiske delen.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått.

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat, jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 5-6 (1. og 2. ledd)

Gradert skala A-F

Masteroppgaven og den muntlige eksaminasjonen vurderes av én intern og én ekstern sensor.