Digital Teaching and Learning Tools for Adapted Education Programme description

Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skole og opplæring. Digitale ferdigheter skal være en integrert og naturlig del av opplæringen og læringsarbeidet i alle fag og på alle nivåer. Digitale lære- og hjelpemidler i opplæringen kan være et viktig bidrag for å realisere målet om likeverdig opplæring for alle elever i skolen. Gjennom god pedagogisk anvendelse av digitale lære- og hjelpemidler i opplæringen kan flere elever oppleve tilhørighet og inkludering i den ordinære opplæringen. Erfaring og forskning viser at elever med utfordringer knyttet til språk, kommunikasjon, lesing og skriving kan ha spesielt god nytte av digitale verktøy i læringsarbeidet. Digitale lære- og hjelpemidler kan dermed være viktige bidrag i opplæringens spesialpedagogiske tilbud.

Økende digital praksis i opplæringen forutsetter digitale ferdigheter hos den enkelte lærer og i skolen som organisasjon. Lærere og rådgivere i pedagogisk psykologisk tjeneste vil i økende grad ha behov for kunnskaper om god pedagogisk bruk av digitale verktøy som favner alle elever. Digital kompetanse blir dermed en fremtredende egenskap ved hver enkelt ansatt tilknyttet opplæringen og i ulike opplæringsarenaer. I studieemnet «Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring» får studentene blant annet innsikt i ulik programvare til bruk i opplæring, produksjon av digitalt innhold, prinsipper for opplæring og digital undervisning, samt utviklingsarbeid i organisasjoner.

Studentene må ha PC og nettbrett med relevante applikasjoner tilgjengelig.

Studiet er et videreutdanningstilbud til de som underviser eller skal undervise barn, ungdom og voksne. Det er spesielt rettet mot de som har ansvaret for barn, ungdom og voksne med språk-, lese- og skrivevansker. Studiet er også aktuelt for de som veileder om god pedagogisk bruk av digitale lære- og hjelpemidler, for eksempel ansatte i PPT og Statped.

Det forutsettes at studentene har grunnleggende digitale ferdigheter.

Opptakskravet er godkjent lærerutdanning, eller bachelorutdanning (180 studiepoeng) fra studier innen helse-, velferds- og sosialfag, pedagogikk, eller tilsvarende. Søkere som mangler ett semester av sin utdanning kan også tas opp.

Søkere kan alternativt tas opp på bakgrunn av realkompetansevurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;

minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

3. I tillegg til yrkespraksis og utdanning nevnt under punkt 1 må søker også ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kjennetegn ved gode applikasjoner og digitale ressurser som fremmer elevenes læringsutbytte og likeverdig opplæring
• har kunnskap om språk-, lese- og skriveutvikling og tiltak for å utvikle ferdigheter og eventuelt kompensere for vansker
• har kunnskap om dybdelæring, læringsstrategier og hensiktsmessige arbeidsmåter knyttet til bruk av nettbrett og PC

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale digitale ressurser og digitale lære- og hjelpemidler i læringsarbeidet i begreps- og ordlæring, i lese- og skriveopplæringen, og i formidling, vurdering og analyse av elevarbeider
• kan drive utviklingsarbeid, veiledning og gi opplæring i bruk av digitale lære- og hjelpemidler på individ- og systemnivå
• kan produsere multimodalt innhold på en formålstjenlig måte som kan anvendes i opplæring og veiledning

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for hvordan anvendelse av digitale lære- og pemiddel må forankres i ledelse og i skolen som organisasjon
• har grunnleggende forståelse for betydningen av å forankre bruk av digitale lære- og hjelpemidler i pedagogisk teori og empiri (forskning)
• kan evaluere og vurdere egen opplæring, herunder bruk av teknologi rettet mot den enkelte, mot gruper og i skolen som organisasjon

Se emnets emneplan

Se emnets emneplan

Se emnets emneplan

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (FOR-2023-06-05-822). Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantitetskrav, se under) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

I mastergradsstudiet i jordmorfag utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk og refleksiv holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger.

Jordmorutdanningen gir kandidaten den nødvendige kompetansen til å kunne utøve jordmoryrket på en faglig, tillitsskapende, respektfull, reflektert, omsorgsfull, ikke-stigmatiserende og etisk forsvarlig måte. Studenten skal gjennom utdanningen selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler og oppfylle andre kvantitetskrav beskrevet i ‘Dokumentasjon av kliniske studier for studenter i mastergrad i jordmorfag’. Utdanningen er praksisnær og forskningsbasert, i tillegg møter den samfunnets krav om kunnskapsbaserte og likeverdige helsetjenester for alle. Det innebærer tilpassing til individuelle ønsker og behov ved å arbeide kultursensitivt, og å bidra til tilrettelagte språklige og kulturelt tilpassede tjenester. I dette inngår kompetanse om samers status som urfolk i Norge og ivaretakelse av deres rettigheter i møtet med jordmødre i helsetjenesten.

Jordmoryrket innebærer å kunne arbeide helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettet på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Et overordnet mål for jordmorutdanningen er å sørge for at kandidaten kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.

En jordmor skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen hele det jordmorfaglige ansvarsområdet, og ivareta kunnskapsbaserte verdier og filosofi (Jmf. Quality Maternal and Newborn Care Framework). Kompetanse innen seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter i et mangfolds- og livsløpsperspektiv, er en del av dette.

Utdanningen skal bygge på en anerkjennelse av at individer som bærer frem og føder barn kan ha et mangfold av kjønnsidentitet. Der begrepene kvinne og mor brukes i programplanen omfatter det alle individer som bærer frem og føder barn.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert forskrivningsrett for bestemte legemiddel innenfor jordmors ansvarsområde. En jordmor utdannet i Norge får automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land. Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning, i kommunal helse- og omsorgstjeneste, i spesialisthelsetjenesten og i privat virksomhet.

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.