Diversity Management in Early Childhood Education Programme description

Mangfoldsledelse i barnehage er en videreutdanning opprettet på oppdrag fra Bydel Søndre Nordstrand i forbindelse med Områdesatsingen i Oslo kommune. Områdesatsingen er et samarbeid mellom stat og kommune og er et virkemiddel for å bidra til bedre levekår i byområder med store levekårsutfordringer. Oppvekst og utdanning er ett av innsatsområdene i områdesatsingen, og studiet Mangfoldsledelse i barnehage skal i den sammenheng bidra til å styrke barnehagestyreres mangfoldskompetanse knyttet til de særlige levekårsutfordringene som ligger til de aktuelle bydelene i Områdesatsingen.

Endringer i samfunnet og endringer i barnehagefeltet påvirker ledere i barnehagen og deres ledelsesoppgaver. En generell endring i samfunnet er økende grad av mangfold, noe som gjenspeiles blant de ansatte i barnehagen, samt i familiene og i barnegruppene. Kompleksiteten innebærer at det stilles større krav til barnehageledere.

Emnet Mangfoldsledelse i barnehage tar utgangspunkt i økt kulturell kompleksitet i det norske samfunnet. Dette ses i sammenheng med andre mangfolds- og forskjellsdimensjoner som etnisk bakgrunn, kjønn, sosial klasse og religion. Studentenes ledererfaringer og kritiske perspektiver er sentrale i tilnærmingen til ledelse i en mangfoldig barnehage, blant annet knyttet til ulike maktposisjoner, innenforskap og utenforskap i barnehagefellesskapet.

Sentrale overordnede temaer omhandler ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, ledelse av demokratiske prosesser og uenighetsfellesskap, og ledelse av refleksjons- og kommunikasjonsprosesser knyttet til posisjoner og relasjoner.

Fullført og bestått emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i Barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Kandidater må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for masterstudiet (inkludert karakterkrav).

Studiet retter seg mot barnehagestyrere fra bydeler i Oslo som inngår i Områdesatsingene (bydelene som ligger i Groruddalen, Oslo indre øst og Oslo sør), med hovedvekt på søkere fra bydel Søndre Nordstrand.

Opptakskravet er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 17 og 18. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i kunnskapsdeling og utprøving av ny faglig kunnskap i eget kollegium i barnehagen. Det er derfor et krav at studenten er i arbeid som leder i barnehage under hele studiet. Ansettelsesforholdet må dokumenteres ved søknad om opptak.

Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):

• Grunnskolelærer for trinn 1–7 eller tidligere allmennlærerutdanning
• Faglærer (treårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
• Spesialpedagog
• Barnevernspedagog
• Kateket
• Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
• Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.
• For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.

Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).

Søkere med utenlandsk barnehagelærerutdanning eller lærerutdanning må ha godkjenning av Utdanningsdirektoratet.OBS! Fra 2020 skal utenlandsk barnehagelærerutdanning og lærerutdanning godkjennes av NOKUT. For mer informasjon, se NOKUTS nettsider (nokut.no).

The target group is students with a bachelor’s degree in health or social care who want to work on professional development and/or participate in research in their field, and potentially conduct clinical work in their chosen specialisation. The programme is a relevant additional education to a number of health and social care programmes.

Learning outcomes at the programme level for the Master's Degree Programme in Health Sciences

The student’s overall learning outcomes for the Master’s Degree Programme in Health Sciences fully cover the description of master’s degree level (level 7) of the Norwegian Qualifications Framework.

A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate

• has advanced knowledge of health-related services and health-promoting work within their field of specialisation
• can analyse academic problems on the basis of the history, traditions, distinctive character and place in society of the health sciences
• has knowledge of different perceptions of body, health, illness, function and functional impairment
• has in-depth knowledge of the individual’s right to autonomy and user participation, and of important considerations in the development of equitable health services and health-promoting work
• has insight into the role of interprofessional cooperation in achieving results in health-related services and health-promoting work
• has insight into the UN Sustainable Development Goals, particularly Goal 3, Good Health and Well-being, and an understanding of the connection between health and sustainable development in society
• has thorough knowledge of the theory of science, research methods and ethics of particular relevance to health sciences and the area of specialisation

Skills

The candidate

• can understand, motivate and cooperate with individuals and next of kin undergoing health-related learning, coping and change processes
• can analyse existing theories, methods and interpretations in the field of health sciences and work independently on practical and theoretical problem-solving
• can adapt health services and health-promoting work to different groups in society
• can contribute to the expedient and correct use of technology to improve the quality of the health services
• can use knowledge of quality improvement and implementation to improve the services
• can analyse and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate scholarly arguments
• can use relevant methods for research and scholarly and/or professional development work in an independent manner
• can carry out an independent, limited research or development project within their specialisation under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics

General competence

The candidate

• can analyse the relationship between the individual, service and societal levels when designing health-related services and in health-promoting work
• can contribute to innovation and quality improvement that builds on relevant knowledge of nursing gained from research and experience, and knowledge of users
• can work in interprofessional teams in order to more efficiently address complex health challenges
• has an international perspective in their field of specialisation
• can assess their own research design and research method based on a specific research question
• can disseminate relevant problems, analyses and research results to specialists and the general public in a way that meets research ethics requirements
• can contribute to new thinking and innovation processes in the health services and in health-promoting work

Specialisation in Rehabilitation and Habilitation

The following additional learning outcomes apply to candidates taking the Specialisation in Rehabilitation and Habilitation:

• can facilitate individual (re)habilitation processes and discuss challenges related to these processes
• can critically analyse, map and set goals in (re)habilitation 
• can analyse (re)habilitation as a process and activity at the individual, institutional and societal levels
• can analyse structural factors in (re)habilitation and how they can be changed through the division of responsibility and tasks

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• Fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• Minimum fem års relevant yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskjellige rådgivnings-, kommunikasjons- og veiledningsteorier
• har grunnleggende kunnskap om fasene i kartleggings- og utviklingsarbeid
• har kunnskap om lover, forskrifter og rammer som regulerer rettigheter og rådgiverens/veilederens praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere behov, og anvende hensiktsmessige veilednings- og rådgivningsmetoder, verktøy (også digitale) og tiltak for å fremme en positiv utvikling
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivnings- og karriereveiledningsaktiviteter
• kan identifisere relevante samarbeidspartnere og bidra til å utvikle funksjonelle nettverk
• kan tolke resultater av kartlegginger og sette inn nødvendige tiltak ved behov

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for hvordan det sosialpedagogiske feltet og karriereveiledning inngår i et helhetlig rådgivnings- og veiledningsarbeid for marginaliserte grupper
• bruker etiske retningslinjer og refleksiv praksis for å utvikle egen veileder- og rådgiverrolle
• er åpen og viser forståelse for og innsikt i andres livssituasjon, muligheter og utfordringer innen arbeidsliv, sosial inkludering og utvikling av eget liv

Studiet er organisert som et deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene.

Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng:

• KARO6100: Karriereveiledning og karrierelæring: Grunnlag og prinsipper
• KARO6200: Karriereveiledning og karrierelæring: System- og samfunnsperspektiv
• KARO6300: Sosialpedagogisk rådgiving: Grunnlag og prinsipper
• KARO6350: Sosialpedagogisk rådgiving: System- og samfunnsperspektiv

KARO6100 legger til rette for utvikling av profesjonell karriereveilederkompetansen ved å introdusere sentrale begreper som karrierelæring, karrierekompetanse, grunnleggende valg-, kommunikasjons- og veiledningsteorier, lover og forskrifter, etiske retningslinjer, veiledningsmetoder, karriereverktøy (også digitale) og hjelpemidler.

KARO6200 fokuserer på karriereveiledning og karrierelæring som virkemiddel for vekst, i møte med samfunnsutfordringer. Det vektlegges systemforståelse, nettverksarbeid og utviklingsarbeid for å bidra til sosial inkludering innen arbeid og utdanning.

KARO6300 vektlegger utvikling av den profesjonelle rådgiverkompetansen som er nødvendig for å kunne veilede utsatte og sårbare personer til å takle utfordringer og mestre livet.

KARO6350 vektlegger rådgiverrollen i møte med samfunnsutfordringer og fokuserer på ulike samfunnsforhold som påvirker utsatte og sårbare personers liv. Ved å kartlegge personers og organisasjoners utfordringer og muligheter vil det kunne legges føringer for en positiv utvikling.

Normal studieprogresjon er å starte med KARO6100 etterfulgt av KARO6200 eller å starte med KARO6300 etterfulgt av KARO6350. Ikke alle emner tilbys hvert semester.