Digital kompetanse i barnehagen Programplan

Det fleirkulturelle og internasjonale perspektivet er forankra i alle fag og alt lærararbeid i lærarutdanninga. Utdanninga førebur studenten på det internasjonale og fleirkulturelle læringsmiljøet som ventar i praksisperiodane og i framtidig yrke som lærar blant anna gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forsking, faglitteratur og nettressursar.

Det blir lagt til rette for at delar av utdanninga kan takast i utlandet gjennom dei internasjonale avtalane lærarutdanninga har etablert. Dette gjeld både fagstudium og praksisopphald. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslingar, men det er også mogleg andre semestre avhengig av eige fagval. Det 6. semesteret, det internasjonale semesteret, er ikkje bare lagt opp med tanke på utveksling, men også med internasjonalt perspektiv for studentar som studerer heime. Det fagovergripande temaet dette semesteret er internasjonal utdanning. Læringsarbeidet på campus nyttar den ressursen internasjonale studentar og dei utanlandske forelesarane som lærerarane våre samhandlar med, innehar. Det vil også bli trekt vekslar på kompetansen til internasjonale organisasjonar som Redd Barna og Røde Kors. Pensum i alle fag inneheld oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mogleg å velje engelskspråklege emne der interne studentar møter internasjonale studentar. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt auka vekt gjennom utdanningsløpet. I kvar fagplan er det beskrive korleis dei ulike studiefaga arbeider med internasjonalisering.

Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsette fristar. Gyldig fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav blir avtalt i kvart enkelt tilfelle med den aktuelle læraren.

Arbeidskrav skal vurderast til ”Godkjent” eller ”Ikkje godkjent”. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ”Ikkje godkjent”, har som hovudregel høve til ei ny innlevering/forsøk. Studenten må da sjølv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglæraren. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen og som ikkje har dokumentert gyldig årsak, har ikkje krav på nytt forsøk.

Nærare informasjon om arbeidskrav finst i den enkelte emneplan og i fagplan for praksis.

Krav om deltaking og fleirfaglege opplegg

Grunnskulelærarutdanningane utdannar studentar til eit yrke som ikkje kan lærast eine og åleine gjennom å lese teori. Mykje av kunnskapen må utviklast saman med andre gjennom samtalar, diskusjonar, gruppearbeid, kvarandreundervisning m.m. I tillegg er det ei løpande skikkaheitsvurdering gjennom lærarstudiet. På grunn av dette er mykje av den timeplanlagte undervisninga på syklus 1, dei første 3 åra, obligatorisk. På syklus 2, 4. og 5. studieår, er det noke obligatorikk knytt til bestemte aktivitetar.

Det er krav om deltaking på det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må vere godkjent for å få tildelt vitnemål. Dette kravet gjeld for kull i utdanninga med oppstart hausten 2020 eller seinare.

Andre krav om deltaking er nedfelt i den enkelte fag- og emneplanen og i fagplan for praksis. Det er i tillegg krav om deltaking knytt til fleirfaglege opplegg, og desse må vere godkjende for å kunne gå opp til eksamen i emnet som studenten tar det gjeldande semesteret.

Nærmare informasjon om fleirfaglege opplegg i 1. - 3. semester er lagt inn i emneplanane.

I 4. semester er det to fleirfaglege opplegg med krav om obligatorisk deltaking:

• Demokrati og menneskerettar

Det er krav om at studenten må delta i dei fleirfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk, skriftleg arbeid. Krav om innhald og omfang til det kompensatoriske arbeidet avheng av dei fleirfaglege og didaktiske perspektiva studenten har mista på grunn av fråværet.

• Førstehjelpskurs i teori og praksis

Førstehjelpskurset vil foregå over tre dagar med både teoretiske og praktiske økter. Det er krav om at studenten må delta på alle øktene. Fråvær på dei teoretiske øktene må kompenserast med ein skriftleg tekst om temaet/temaa som vert tatt opp i undervisninga. Krav om antal ord i teksten vil vere styrt av kor mange økter studenten ikkje har deltatt på.

I 6. semester er det også to fleirfaglege opplegg med krav om obligatorisk deltaking:

• Internasjonale dagar

Det er krav om at studenten må delta i dei fleirfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk, skriftleg arbeid. Krav om innhald og omfang til det kompensatoriske arbeidet avheng av dei fleirfaglege og didaktiske perspektiva studenten har mista på grunn av fråværet.

• Berekraft, innovasjon og entreprenørskap

Det er krav om at studenten må delta i dei fleirfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk arbeid, enten i form av deltaking i tilsvarande opplegg neste studieår eller i liknande opplegg i regi av Ungt Entreprenørskap.

Desse blir konkretisert i årsplanen for studieåret som er klar ved byrjinga av studieåret.

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to føremål, både å kunne vurdere alle sider ved lærarkvalifiseringa, samt å gi studentane erfaring med ulike vurderingsmetodar som er relevante for det seinare arbeidet i skulen, læring og vurdering av elevar. Nærare informasjon finst i den enkelt fag- og emneplanen.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i ortopediingeniørfag, både for yrkesutøvelse og for videre studier. Søker bør være motivert for å arbeide med rehabilitering av mennesker, samt ha teknisk og praktisk interesse.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves Matematikk R1 + R2 og Fysikk FYS1.

I forbindelse med opptak til ortopediingeniørutdanningen må søkere fremlegge politiattest ved studiestart, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

I henhold til universitets- og høyskoleloven er bruk av ansiktsdekkende bekledning ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Søkere bør være oppmerksomme på at studentene må utføre fysiske undersøkelser på hverandre, og at undersøkelser og ferdighetstrening aldri er kjønnsadskilt.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ortopediingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap innenfor naturvitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige emner som er sentrale innenfor ortopediingeniørfaget
• har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende og re-/habiliterende virksomhet
• kjenner til ortopediingeniørfagets historie, tradisjoner, egenart, plass i samfunnet, og faget i en internasjonal kontekst
• kjenner til globale utfordringer innenfor assisterende teknologi, folkehelse og miljø i et samfunn i endring
• har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for ortopediingeniørfaget

Ferdigheter

Kandidaten kan

• selvstendig utvikle og iverksette en brukersentrert oppfølgingsplan
• anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• utføre kliniske og ortopeditekniske prosedyrer og prosesser som inngår i forebygging, behandling og re-/habilitering for personer som trenger proteser og/eller ortoser
• anvende relevante materialer, utstyr, komponenter og teknikker
• utforske ny og bærekraftig teknologi og vurdere mulige anvendelsesområder innenfor ortopediingeniørfaget
• finne, vurdere og henvise til kunnskapsbasert informasjon og fagstoff og fremstille dette så det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• kommunisere profesjonelt med brukere og andre samarbeidspartnere og utøve etisk forsvarlig praksis
• forholde seg profesjonelt innenfor et mangfoldig samfunn
• samhandle brukersentrert og tverrprofesjonelt
• delta i kvalitetssikring, -forbedring, -utvikling, innovasjon og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse
• anvende kunnskap og ferdighet på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i yrkesutøvelsen
• identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å kunne holde seg oppdatert
• følge nasjonale lovverk og nasjonale og internasjonale retningslinjer
• planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse oppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe som kan bidra til utvikling av god praksis
• vise innsikt i kreative prosesser og anvende metoder som benyttes i innovasjon, tjenesteutvikling og entreprenørskap
• oppdatere sin kunnskap innen fagområder som er relevante for ortopedifaglig virksomhet

Studieprogrammets innhold og oppbygging tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i Forskrift om Nasjonale Retningslinjer for Ortopediingeniørutdanning (§3):

• Ortopediteknikk – praksis og teori
• Kroppens funksjon og biomekanikk
• Materialteknologi og design
• Profesjon, psykologi og kommunikasjon
• Samfunn, folkehelse og etikk
• Habilitering, rehabilitering og samhandling
• Innovasjon og produksjon- og kvalitetsforbedring
• Vitenskapsteori og forskningsmetode

Studiet er delt inn i 17 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår består av 6 emner. Studentene får en innføring i kunnskap om helsevesenet, lovverk og folkehelse. Videre gis grunnleggende kompetanse om mennesket, klinisk- og ortopediteknisk profesjonsutøvelse, samt legg- og lårproteser.

Andre studieår er også inndelt i 6 emner. Studentene lærer om kunnskapsbasert praksis, vitenskapsteori og forskningsmetode. Videre fokuseres det på sykdomsprosesser og sykdomstilstander som har spesiell betydning for ortopediingeniørfeltet, samt forskjellige typer av hjelpemidler til foten og ortoser til trunkus- og underekstremiteten.

Tredje studieår består av 5 emner. Studentene får en innføring i digital kompetanse og innovasjonsprosesser i helse. De har praksis innen fagområdet underekstremitetsortoser, og tilegner seg kunnskap om noen av de mer sjeldne og komplekse ortopediske hjelpemidlene. Videre gis fordypning i materialer, design, tjenesteutvikling, innovasjonsprosesser og entreprenørskap. Arbeidet med bacheloroppgaven knyttes til forsknings- og utviklingsprosjekter tilgjengelig ved OsloMet eller hos andre samarbeidspartnere.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon, både når det gjelder teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Alle emner har avsluttende eksamen og/eller vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

INTERACT - tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår.

For mer informasjon, se: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår**

*Unntak fra progresjonskravet:

• Emnet ORI1050 Folkehelse og helseforvaltning er unntatt fra progresjonskravet.
• Emnet ORI1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra første studieår er bestått.

**Unntak fra progresjonskravet:

• Emnet ORI1060 Evidence Based Practice (EBP) in Health Care er unntatt fra progresjonskravet.
• Emnet ORI3200 Digital kompetanse og innovasjon i helse kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra andre studieår er bestått.

Læringsutbyttene spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Det stilles høye krav til selvstudier fordi et godt læringsutbytte først og fremst avhenger av egen innsats. Dette gjelder både når studenten skal forberede seg til og nyttiggjøre seg undervisning og veiledning, men også det å stille forberedt til ferdighetstrening som innebærer kliniske og tekniske prosesser. Selvstudier innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte til samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller teste egne kunnskaper.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger. Det er også en uttalt forventning at hver student er med på å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstudier

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan en selv best lærer. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter under veiledning. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre forventes det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening er sentralt gjennom hele studiet. Studentene øver på oppgaver som legger til rette for utvikling av klinisk, praktisk og teknisk ferdighet. Ferdighetstreningen gjennomføres som kurs eller ved utdanningens laboratorier på universitetet. Ferdighetstreningen omfatter oppgaver relatert til produksjon av ulike ortopediske hjelpemidler, arbeid med gipsmodeller og kliniske øvelser. Øvelsene kan bestå av pasientmottak, anamnese og funksjonsundersøkelser. Det gjennomføres også øvingsklinikker i løpet av studiet, hvor studentene trenes og veiledes i møte med øvingspasienter.

Hensikten med ferdighetstreningen er å utvikle handlingskompetanse, men også å understøtte forståelsen av teori gjennom anvendelse av teori i ferdighetstreningen. Gjennom ferdighetstrening får studentene også erfare å bli vurdert av andre, og dermed erfare «pasientrollen».

Seminarer

Seminarer er en sammensatt undervisnings- og arbeidsform hvor hovedhensikten er faglig bearbeiding og drøfting av fagstoff mellom studenter og lærere. Seminarformen fordrer at studentene møter forberedt og deltar aktivt. Seminarene kan være satt sammen av forskjellige aktiviteter: korte forelesninger/fremlegg fra lærer, faglige fremlegg fra studentene, diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og praktiske øvelser.

Forelesninger

Fagområdene er i stadig utvikling, og ressursforelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff. Forelesningene skal synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor sentrale tema og formidle aktuelle problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekt- og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med et seminar med presentasjon og diskusjon, men kan også avsluttes med skriftlig rapport og poster.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, søke etter aktuell forskningskunnskap og utvikle evnen til å arbeide kunnskapsbasert.

Praksisstudier er de delene av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 18 uker (30 studiepoeng). Praksisstudiene legges opp slik at studenten møter brukere i alle aldersgrupper og gis anledning til å delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil studenten stilles overfor arbeidsoppgaver som gir anledning til å oppdage og utforske ortopediingeniørfaglige problemstillinger, og som stiller studenten overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasient-/personsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for læring og utvikling av studentens profesjonsforståelse, ferdigheter, tverrprofesjonell samhandling og profesjonell kommunikasjon

Praksis strekker seg fra 1 dag observasjon til 6 ukers veiledede praksisperioder i alle tre studieår.

Observasjonspraksis gjennomføres ved ortopeditekniske virksomheter, rehabiliteringsinstitusjoner, hjelpemiddelsentraler og hos leverandører av ortopeditekniske hjelpemidler. Veiledet praksis gjennomføres i hovedsak ved private ortopeditekniske virksomheter.

Veiledet praksis

Veiledet praksis utgjør hoveddelen av praksisstudiene. Praksisstudiene skal gi studenten kompetanse i å integrere teoretisk og forskningsbasert kunnskap med klinisk kunnskap, samt videreutvikle tekniske ferdigheter. Direkte kontakt med brukere og andre samarbeidspartnere i reelle situasjoner er grunnlag for at studentene kan tilegne seg kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Det er progresjon i læringsutbyttene fra periode til periode, både faglig og når det gjelder å ta ansvar og kunne arbeide selvstendig.

I praksisstudiene stilles det krav om veiledning og vurdering av studenten. Vurderingen er basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, og løpende skikkethetsvurdering i tråd med universitetets vurderingssystem. Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet, heretter kalt praksisveileder, følger opp studenten i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder i samarbeid med kontaktlærer ved universitet.

Ortopediingeniørutdanningen ved OsloMet har, som eneste nasjonale utdanning, samarbeidsavtaler med ortopeditekniske virksomheter lokalisert over hele Norge. Studentene må derfor påregne lengre reisevei og/eller opphold utenfor Oslo-området i forbindelse med praksis.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon ved det enkelte praksissted.