Programplaner og emneplaner - Student
Arts, Culture and Creativity in Early Childhood Education Programme description
- Programme name, Norwegian
- Kunst, kultur og kreativitet i barnehagen
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 30 ECTS credits
- Duration
- 2 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Kunst, kultur og kreativitet i barnehagen er et emne som møter barns undring og utforsking med helhetlig og tverrfaglig tilnærming gjennom ulike temaer. I emnet skal du videreutvikle forståelsen av samspillet mellom lek og læring, kunst og kultur og hvordan dette kommer til uttrykk i et mangfoldig samfunn. Det omfatter teoretisk, praktisk og digital undervisning, noe som kjennetegner både innhold, arbeidsformer og vurdering. Fagområdet kunst, kultur og kreativitet i kapittel 9 (Rammeplan for barnehagen, 2017) er omdreiningspunktet for emnet og gjennomføringen er tett knyttet til arbeid i barnehagen.
Emnet sikter mot å gi en utdypet forståelse, bredere fagkunnskap og høy kompetanse i å utvikle pedagogiske miljøer som stimulerer til undring via kroppslige utforskende og sanselig arbeid. Studiet innebærer at studentene får utvikle kompetanse i bruk av både kognitive, sanselige, digitale og taktile innganger til å realisere fagområdet i kapittel 9 på nye og kreative måter. Emnet vil også omfatte rammeplananalyse og diskusjon av handlingsrom for arbeidet med fagområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagen.
Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet Barnehagekunnskap (120 studiepoeng) eller som del av masterprogrammet Estetiske fag (120 studiepoeng) ved OsloMet. Kandidater må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for masterstudiet (inkludert karakterkrav).
Target group
Dette er et videreutdanningstilbud som retter seg mot barnehagelærere og andre pedagoger som jobber i barnehage.
Admission requirements
Opptakskravet er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 24 og 25. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i refleksjon, kunnskapsdeling i profesjonsfellesskap og utprøving på eget arbeidssted. Det er derfor et krav at studenten arbeider i barnehage, eller har kontakt med en barnehage der det er mulig å gjennomføre arbeidskrav som er del av videreutdanningen, under hele studiet. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver, eller barnehagen der arbeidskrav skal gjennomføres.
Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):
- grunnskolelærer for trinn 1–7 eller tidligere allmennlærerutdanning
- faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
- spesialpedagog, barnevernspedagog eller kateket
- Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.
For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.
Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn ledige studieplasser, rangeres søkere etter karakterpoeng fra bachelorutdanning. Søkere som har fått innvilget tilretteleggingsmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.
Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).
Barnehage- eller lærerutdanning fra utlandet må være godkjent enten av Utdanningsdirektoratet, NOKUT eller Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Learning outcomes
Se emneplan.
Teaching and learning methods
Se emneplan.
Work requirements
Se emneplan.
Assessment
Se emneplan.
Other information
Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.
Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.
For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.
Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.