Application of new technologies in vocational subjects Programme description

Den teknologiske utviklingen skjer med et høyt tempo, og det stilles høye krav til den enkelte yrkesfaglærer. Nye arbeidsmetoder, ny teknologi og relevant opplæring i yrkesfagene er sentrale drivkrefter i samfunnet. Velferdsteknologi og Industri 4.0, økt digitalisering og robotisering er sentrale begreper for studiet.

Med utgangspunkt i analyse av læreplanene for studentenes egne programområder skal studentene utvikle og tilrettelegge for gode undervisningsopplegg hvor ny teknologi i relevante fagområder og yrker er sentrale begreper. Som grunnlag for dette skal studentene via hospitering i virksomheter/bedrifter kartlegge og finne frem til relevante og bærekraftige arbeidsoppgaver med bruk av ny teknologi. Deretter skal de planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere ulike undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til dybdelæring og få bedre forståelse for teknologi i eget fag. På den måten vil studiet bidra til å styrke både studentenes og elevenes digitale kompetanse. Tilrettelegging av prosesser som utvikler elevenes evne til kritiske tenkning, refleksjon og etiske vurderinger i yrkesutøvelsen vil være sentralt i studiet.

Studiet omfatter egne innholdskomponenter for ulike utdanningsprogrammer og tilpasses tilbudsstrukturen for de enkelte fagområdene. Studentene skal utvikle oppgaver og undervisningsopplegg tilpasset yrkene og elevens læreforutsetninger, og i dialog med elevene. Kunnskapsdeling står sentralt i studiet, og i løpet av studiet vil det vektlegges samarbeid hvor studentene skal utvikle gode profesjonsfelleskap og danne grunnlag for utvikling av gode arbeidsmiljø for deling og refleksjon.

Gode grunnleggende ferdigheter er viktig i all yrkesutøvelse. Når studentene skal gjøre arbeidsoppgavene om til læringsoppgaver og undervisningsopplegg, vil trening og bevisstgjøring av grunnleggende ferdigheter inngå.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, fellesfaglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Studiet skal kvalifisere studentene til å anvende ny teknologi i læringsarbeidet. Studentene skal etter gjennomført studium kunne analysere eget utdanningsprogram for yrkes- og arbeidsoppgaver med fokus på ny teknologi, og med utgangspunkt i egne analyser kunne utvikle tilpassede læringsoppgaver.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten har

• kunnskap om hvordan ny teknologi brukes ved yrkesutøvelse i eget fagfelt
• kunnskap om bruk av ny teknologi og digital kompetanse for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• kunnskap om hvordan teknologi brukes, styres, evalueres og forstås i et samfunnsperspektiv

FerdigheterStudenten kan

• anvende ny teknologi og digital kompetanse til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av sentrale og relevante yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• anvende relevante faglige og yrkespedagogiske verktøy, teknikker og uttrykksformer.
• vurdere og dokumentere innvirkningen av ny teknologi og digital kompetanse på yrkesfaglige arbeidsprosesser

Generell kompetanseStudenten

• har endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv.
• kan utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• kan anvende relevant nasjonal og internasjonal forskning

Studiet består av to emner:

• ATEKO6100 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Kartlegging, analyse og utprøving, 15 studiepoeng
• ATEKO6200 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Planlegging og gjennomføring, 15 studiepoeng

ATEKO6100 omhandler kartlegging, analyse, deling og nettbasert samhandling rundt teknologisk utvikling, bærekraftighet og yrkesfaglig teknologisk kompetanse innen eget utdanningsprogram. Emnet omhandler også dokumentasjon og utprøving av digitale læringselementer i opplæringen. Det faglige innholdet vektlegger blant annet personvern, sosiale medier, digitale læringselementer og analyse av læreplaner og arbeidsprosesser.

ATEKO6200 legger vekt på å anvende ny teknologi innenfor eget utdanningsprogram og utvikle læringsoppgaver/undervisningsopplegg basert på teknologien og digital kompetanse. Sentralt i dette emnet er profesjonsfelleskap, didaktisk tilrettelegging som fremmer kritisk tenkning og dybdelæring, simulering, ulike digitale verktøy og tjenester, dokumentasjon og vurdering av og for læring.

Studiet kan enten organiseres som et samlingsbasert studium eller helt nettbasert, uten fellessamlinger. Innhenting av informasjon om bruk av ny teknologi i arbeidslivet og studieoppgaver inngår i studiet.

ATEKO6100 danner grunnlag for ATEKO6200, og gjennomført og bestått ATEKO6100 eller tilsvarende er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen på ATEKO6200.

Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester. Dersom studiet gjennomføres som oppdrag, kan annen organisering avtales.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Studiets målgruppe er personer som ønsker spesialkompetanse innen velferdsteknologi.

For opptak kreves det bachelorgrad innen helsefag, ingeniørfag eller pedagogiske fag.

Det gis inntil ett (1) tilleggspoeng for utdanning innen ingeniørfag utover minstekravet for opptak.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike modeller innenfor interaksjon mellom menneske, teknologi, samfunnsdeltakelse og miljø
• har bred kunnskap om teorier, perspektiver, modeller og metoder for å utvikle løsninger for personer med nedsatt funksjon
• har inngående kunnskap om ulike prinsipper av betydning for utforming og tilgjengelig tilrettelegging
• har inngående kunnskap om læring i komplekse systemer og hvordan disse innvirker på hverandre
• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming
• har kunnskap om praktiske konsekvenser av funksjonshemming
• har inngående kunnskap om velferdsteknologi i en samfunnsmessig kontekst

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og kritisk analysere interaksjon mellom menneske, teknologi og miljø for å bidra til løsninger for bruk av assisterende teknologi for personer med funksjonsnedsettelser
• kan identifisere, analysere, gjennomføre og evaluere tilrettelegging av teknologiske løsninger i samarbeid med brukere
• kan bidra til utvikling av brukerorienterte tjenester innen velferdsteknologi
• kan bidra i en innovasjonsprosess for å utvikle nye tekniske løsninger i samarbeid mellom tjenesteapparat og næringsliv basert på brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis
• kan jobbe systematisk og gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid for å bidra til koordinerte tjenestetilbud
• kan analysere, begrunne og formidle brukerbehov og etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø
• kan utøve kunnskapsbasert praksis i henhold til politiske, faglige, juridiske, økonomiske og organisatoriske føringer som gjelder for privat og offentlig virksomhet på individ- og systemnivå