YLRM2000 Entreprenørskap og entreprenørielle prosesser Emneplan

Innhold og læringsaktiviteter i emnet skal gi studentene kunnskaper og ferdigheter om ulike typer entreprenørskap som kan benyttes i skole og arbeidsliv.

Fokuset i emnet er å se anvendelse og bruk av ulike entreprenørielle prosesser og kunne lede disse formene av entreprenørskap.

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Historie er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutviklingen opp gjennom tidene. Videre er trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid særlig relevante ferdigheter både for journalister og sakprosaforfattere. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, historisk metode og heuristikk. Emnet tar for seg

• Norsk offentlighetshistorie, presse- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie, inkludert et skandinavisk og internasjonalt perspektiv
• Perspektiver på nyere digital mediehistorie, blant annet forholdet mellom medier og demokrati
• Historisk metode
• Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling
• Mediehistoriens betydning for å forstå utviklingen av medieteori og det praktiske mediefeltet
• Forholdet mellom medier og teknologi

Alle besvarelser sensureres av intern sensor. Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres i tillegg av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Ingen.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
• har avansert kunnskap om historiefagets metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
• har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i historisk og mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriens historiografi, tradisjoner, egenart og plass i medievitenskapen
• kan anvende historisk metode i egne faghistoriske arbeider
• kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen
• kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie, historisk teori og historisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
• kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
• kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Forelesninger, seminarer og veiledning.

Ingen arbeidskrav.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av historiografiske eller metodiske aspekter ved mediehistorien. Oppgaven skal være på 12-15 sider.

Eller:

• Et mediehistorisk forskningsarbeid. Oppgaven skal være på 12-15 sider.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Vurderingsformen vil da være den samme som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.