YFTI2200 Youth culture, gender and diversity Course description

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ungdomskultur, unges utvikling, identitet, kjønn og mangfold.
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om relevante læreplaner i ungdomstrinnet 8.-10. trinn
• har kunnskap om sosiale medier, nettvett og kildekritikk

;

Ferdighet

Studenten

• kan analysere aktuelle læreplaner for 8.-10. trinn
• kan planlegge og gjennomføre opplæring innenfor eget programområde og relevante fag på ungdomstrinnet
• kan utøve karriereveiledning knyttet til ungdommers utdanningsvalg

;

Generell kompetanse

Studenten

• kan opparbeide relasjonskompetanse knyttet til ungdom i vanskelige situasjoner, og ungdomskultur, for tilrettelegging av opplæring i relevante fag på ungdomstrinnet
• kan legge til rette for samarbeid mellom skolens hjelpeapparat, hjem, skole og arbeidsliv i et samfunnsperspektiv
• kan tilrettelegge for samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående opplæring
• kan inspirere, motivere og veilede i kreative og utforskende arbeidsformer
• kan drøfte relevant innhold innenfor teknikk og industriell produksjon tilpasset ungdomstrinnet.

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er praktiske undervisningsøvelser, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, refleksjon over pedagogisk praksis gjennom refleksjonsnotat og erfaringsdeling, og utviklingsarbeid i gruppe. Basisgrupper i profesjonsfaget dannes på tvers av utdanningsprogrammet i kullet, gruppestørrelser fra tre til fem studenter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:

Arbeidskrav 1

Individuell refleksjon fra 10 dagers praksis fra ungdomstrinnet knyttet til teori om mangfold, ungdomskultur og utdanning. Omfang: 2000 ord +/- 10% Hensikten med arbeidskravet er å dokumentere erfaringer og refleksjoner fra praksis i ungdomstrinnet opp mot teori om mangfold, ungdomskultur og utdanning.;

;

Arbeidskrav 2

Studentene skal i grupper utarbeide eksempler på konkrete praktiske undervisningsøvelser tilpasset ungdomstrinnet og presentere disse for medstudenter. Der det er mest hensiktsmessig, kan arbeidskravet gjennomføres individuelt. Omfang pr. presentasjon: ca. 30 - 45 minutter. Hensikten med arbeidskravet er at studentene skal dele eksempler på konkrete praktiske undervisningsøvelser som kan brukes i undervisning på ungdomstrinnet.

;

Arbeidskrav 3

Individuell dokumentasjon og refleksjon fra 10 dager yrkesfaglig praksis med fokus på analyse av yrkesoppgaver, kompetansebehov og kjerneelementer i yrkesutøvelsen. Det skrives en dokumentasjon med refleksjon pr. yrke. Omfang: 800 ord pr. dokumentasjon +/- 10%, + bilder/film mm. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal vise hva studenten har lært i praksisperioden i forhold til oppsatt plan fra arbeidskravene 1 og 2 i første emne i studiet.;

Arbeidskrav 4

Dokumentasjon av og refleksjon over yrkesfaglig kompetanse med fokus på analyse av yrkesoppgaver, kompetansebehov og kjerneelementer i yrkesutøvelsen. Det forventes refleksjoner om anvendelsen av tilegnet kompetanse som yrkesfaglærer. Omfang: 2500 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal vise hva vedkommende har lært gjennom ulike læringsaktiviteter i forhold til oppsatt plan fra arbeidskrav 1 og 2 i første emne i studiet.

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

;

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for menet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.

Individuell praktisk - muntlig eksamen:

Oppsummering av egen læring opp mot læringsutbyttene og relevant teori i emnet, ved hjelp av film, PP, Poster eller lignende. Tid pr. student: 30 minutter (ca. 15 minutter presentasjon, ca. 15 minutter til avklarende spørsmål).

;

Ny og utsatt eksamen

• Ved sykdom arrangeres eksamen som ved ordinær eksamen
• Ved ikke bestått må kandidaten opp til ny muntlig-praktisk eksamen
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
• Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb

Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.