YFTI2100 Yrkesrelevant og tilpasset opplæring Emneplan

Dersom prosjektoppgaven ikke er bestått ved ordinær eksamen, har studenten(e) rett til å levere inn en bearbeidet oppgave til ny sensur en gang. Studenter med krav på veiledning kan få en ekstra times veiledning i forbindelse med å forbedre oppgaven. Studenter som ikke består ved utsatt levering, må ved neste ordinære eksamen levere ny prosjektoppgave med ny problemstilling. Studenter som har bestått prosjektoppgaven, men som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny oppgave med ny problemstilling.

Emnet JB1300 Flermedial nyhetsjournalistikk 1 må være bestått.

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• menneskerettigheter
• ytringsfriheten i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• pressefrihet

Ferdigheter

Studenten kan

• jobbe i team med å produsere et flermedialt rigg der ulike nyhetssaker om pressefrihet settes sammen til en større helhet
• jobbe med internasjonale kilder
• vurdere behov for kildevern

Generell kompetanse

Studenten

• forstår menneskerettigheters betydning
• forstår betydningen av ytrings- og pressefrihet
• kan samarbeide om større journalistiske prosjekter

Refleksjon knyttet til yrkespraksis, praktisk arbeid, veiledning, erfaringsdeling, forelesning/dialogpreget undervisning, veiledning og gruppearbeid.

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Samarbeid i redaksjonsgrupper om produksjon på nett.
• Individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper.
• Muntlig presentasjon av funn fra riggsakene om pressefrihet.

The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:

Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:

• Health Sciences
• Empowerment and Health Promotion
• Mental Health and Addiction
• Rehabilitation and Habilitation

Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:

• Nutrition for Health Personnel
• Occupational Therapy
• Physiotherapy for Children and Adolescents
• Physiotherapy for the Older Adult
• Physiotherapy for Musculoskeletal Health
• Psychomotor Physiotherapy
• Advanced Nursing Practice
• Public Health Nursing
• Cancer Nursing
• Nursing – Clinical Research and Professional Development

Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:

• Public Health Nutrition

The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.

The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.

The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.

The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.

Relevance to working life

Possible fields of work and careers after completing the programme include:

• research and development in the health sciences
• teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
• clinical work that is based on specialised expertise
• health and social care management positions

Relevance to further education

Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.

Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

Specialisations

The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.

MABU: Physiotherapy for Children and Adolescents

The Specialisation in Physiotherapy for Children and Adolescents is based on the understanding that development of movement, motor learning and participation are always physically, relationally and contextually based. The programme facilitates critical reflection on the relationship between theory, research and practice. This is important to how physiotherapists assess and support children and adolescents’ movement, physical activity, play and participation. The specialisation emphasises family-based approaches and interprofessional cooperation. Children and adolescents’ right to participation in the design of their own goals and therapy outcome measures is emphasised as of vital importance.

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre to obligatoriske arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvelse og refleksjon. Arbeidskravene er knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikkens samfunnsbetydning. Innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av undervisningsplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene i god tid før emnet starter.

Arbeidskravene godkjennes av faglærere underveis. Begge arbeidskravene må være innlevert innen fastlagt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får arbeidskravene godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang innen ny frist. For å gjennomføre oppgave 2, rigget om pressefrihet, er det obligatorisk å delta i redaksjonsarbeidet. Dette arbeidskravert er en praktiskjournalistisk produksjon. I praktiskjournalistiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Studenter som ikke møter på gjennomganger av oppgaver/arbeidskrav mister retten til å få tilbakemelding.

Eksamen er en individuell tredagers hjemmeeksamen som består av et refleksjonsnotat (5-7 sider) knyttet til ett eller begge arbeidskravene. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og studiekvalitet, og skriver en tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert tredje år.