YFRM3100 Faglig fordypning i et skole-, yrkes- og samfunnsperspektiv Emneplan

Forskningsbasert fordypning i et skole-, yrkes- og samfunnsperspektiv innenfor området restaurant og matfag innebærer at studentene skal arbeide med aktuelle problemstillinger knyttet til kunnskap om, og utvikling av eget fagområde. Gjennom undervisning, selvstendig arbeid og veiledning skal studentene utvikle dybdekompetanse knyttet til utviklingstrekk i restaurant- og matfagene.

Femte semester er studiets internasjonale semester der det legges til rette for at studenter kan gjennomføre relevant yrkespraksis eller studieemner i utlandet.

For å kunne gå opp til eksamen i emnet, må studentene ha bestått alle tidligere emner i yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Studenten

• kjenner nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor restaurant- og matfagbransjen med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området
• kjenner yrkesopplæring og yrkesutøvelse i restaurant- og matfagene et historisk og kulturelt perspektiv
• har bred kunnskap om læring, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen i restaurant- og matfag og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene

Ferdigheter

Studenten

• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til forskningsmetode, utviklingsarbeid og fordypning i eget fagområde
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnende valg

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante og forskningsetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• har endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i arbeidet med yrkesfaglig fordypning innen eget fagområde for å møte fremtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om faglige og fagdidaktiske teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
• har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
• har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
• har kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie
• har kunnskap om hovedtrekk i norsk og internasjonal historie
• har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag, digitale dømmekraft og samfunnsdeltakelse
• har kunnskap om samarbeid og konflikt omkring bærekraftig utvikling, FN og menneskerettigheter i et nasjonalt og globalt perspektiv
• har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem
• har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
• har kunnskap om kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon
• har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan
• kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger, inkludert gjennom bruk av digitale medier.
• kan lede læringsprosesser i begynneropplæring med vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter
• kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser
• kan fremme bærekraftig handlingskompetanse og aktivt demokratisk medborgerskap hos elevene
• kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
• kan fremme politisk sosialisering og kritisk tenkning omkring samfunnsfaglige spørsmål hos barn og unge

Generell kompetanse

Studenten

• har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
• kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn og i dimensjonene tid og sted
• kan legge til rette for demokratisk læringsfellesskap
• kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
• kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Estetisk arbeidskrav

Studentene utformer et estetisk arbeidskrav knyttet til ett av emnets undervisningstemaer, som f. eks. et storyline-produkt. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og produktet presenteres gjennom et kort muntlig framlegg for klassen støttet av en digital presentasjon. Formålet med arbeidskravet er å fremme estetiske arbeidsformer i arbeid med fagstoff.

Undervisningsopplegg og skriftlig fagtekst

Studentene utvikler et undervisningsopplegg knyttet til ett av emnets undervisningstemaer. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og opplegget presenteres med muntlig framlegg på ca. 15 minutter. Studentene skriver en individuell fagtekst på bakgrunn av undervisningsopplegget. Omfang 2000 ord (+/-10%). Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes muntlige og skriftlige ferdigheter, samt faglige og fagdidaktiske refleksjoner.

Gruppepresentasjon av praksiserfaringer

Praksisgruppene presenterer en problemstilling som bygger på erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes og drøftes i lys av faglitteratur og fagdidaktisk litteratur. Omfang av gruppepresentasjon er ca. 10 minutter. Gruppens presentasjon danner grunnlaget for den individuelle fagteksten som utgjør deleksamen 1.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglig arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Deltakelse på ekskursjon

I løpet av semesteret blir det gjennomført en eller flere kortvarige endagsekskursjoner, med obligatorisk deltagelse. Ekskursjonen(e) vil være tilknyttet sentrale undervisningstemaer i semesteret og vil kunne kreve studentaktivitet både i forkant og etterkant, så vel som underveis i ekskursjonen. Eksempler på mulige ekskursjonsmål er Demokratisenteret på Eidsvoll og Hovedøya. Ekskursjonenes formål er å utvikle faglig kompetanse i samfunnsfag, samt ekskursjon og bruk av lokal- og utemiljø som metode.

Refleksjonsnotat fra ekskursjon

Individuelt didaktisk refleksjonsnotat knyttet til en gjennomført samfunnsfaglig ekskursjon. Refleksjonsnotatet skal inneholde forberedelse til ekskursjonen, hvordan elevene kan aktiviseres faglig underveis i ekskursjonen og relevant etterarbeid. I tillegg skal notatet inneholde didaktiske begrunnelser for opplegget og drøfting av det faglige innholdet. Opplegget skal forankres i gjeldende lærerplan. Omfang 1000 ord (+/-10 %) Formålet med arbeidskravet er å få kjennskap til ekskursjon som undervisningsmetode i samfunnsfagopplæringen.

Deltakelse på eksamensseminar

Deltakelse på eksamensseminar der studentene legger fram løsningsforslag i grupper eller individuelt til tenkte eksamensoppgaver. Omfanget av presentasjonene er ca. 10 minutter.

Deleksamen 1: Individuell skriftlig oppgave (fagtekst) med selvvalgt problemstilling, og som kan bygge på arbeidskravet der studentene presenterer erfaringer fra praksis. Fagteksten skal inkludere både faglige og fagdidaktiske perspektiver. Omfang: 4000 ord (+/- 10 %). Nærmere beskrivelse av rammene for oppgaven vil foreligge ved semesterstart. Alle hjelpemidler er tillatt til eksamen.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn (fem timer). Tillatte hjelpemidler til eksamen: 15 sider egenproduserte notater. Nærmere spesifikasjoner av formatteringen av notatene kommer i forkant av eksamen.

Deleksamen 1 og 2 vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen på deleksamen 1 har studenten anledning til å omarbeide tekstbesvarelsen fra ordinær eksamen til ny eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.