Programplaner og emneplaner - Student
YFPRA2 2. praksisperiode Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Teaching Practice, 2nd period
- Omfang
- 0.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Emnehistorikk
-
- Pensum
-
HØST 2024
- Timeplan
-
Innledning
Studiet forutsetter en selvstendig og systematisk arbeidsform og aktiv deltakelse i felles aktiviteter. Obligatoriske kurs og oppgaver er lagt inn i studiet som arbeidskrav. OsloMet gir undervisning innenfor sentrale deler av studiet. Det forutsettes at studentene arbeider aktivt med fagstoffet på egen hånd og også setter seg inn i temaer og fagstoff som ikke blir direkte belyst gjennom undervisningen. Den enkelte student er selv ansvarlig for å ha tilgang til egnede rom- og verkstedsfasiliteter for det estetisk skapende arbeidet. Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid, og det er derfor krav om stor grad av obligatorisk tilstedeværelse i undervisning og aktiviteter. Ved prosjektbasert undervisning og studier i grupper kan samarbeidet foregå både på interne og eksterne arenaer.
Studentens eksisterende kunnskap innen design, kunst og håndverk står sentralt og er utgangspunkt for en større fordypningsoppgave/FoU-oppgave som gjennomføres under fagdidaktikk i design, kunst og håndverk 2. Fordypningsoppgaven skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte. Fordypningsoppgaven legger grunnlag for refleksjoner rundt praktisk-estetisk arbeid og undervisning.
Arbeidsformer:
- forelesninger, seminarer og individuelt studium
- faglige innføringer og demonstrasjoner
- individuelt arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid
- ekskursjoner
- varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer
-
Forkunnskapskrav
Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere fra utenlandske institusjoner.
-
Læringsutbytte
Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.
Arbeidskrav kan være:
- skriftlige oppgaver
- deltagelse på seminarer
- muntlige presentasjoner
- eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag
Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger.
Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon
-
Innhold
Se omtale av praksis i programplanen
-
Arbeids- og undervisningsformer
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Se OsloMets nettsider www.oslomet.no
Det skilles mellom underveisvurdering og avsluttende vurdering. Underveisvurdering skal bidra konstruktivt til læring og videreutvikling hos studenten. Den avsluttende vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått benyttes for praksisopplæringen.
Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages.
Studieprogresjon
Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått emne 1 før studenten starter på emne 2. Dette gjelder både pedagogikk og fagdidaktikk. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av instituttledelsen etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.
Utsatt/ny eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i StudentWeb etter gjeldende frister. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått arrangeres ny eksamen. For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen blir det arrangert utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Kvalitetssikring
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:
- å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
- å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
- å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
- emneevalueringer
- årlige studentundersøkelser felles for OsloMet
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet
-
Vurdering og eksamen
Se omtale av praksis i programplanen
-
Hjelpemidler ved eksamen
Se omtale av praksis i programplanen
-
Vurderingsuttrykk
Se omtale av praksis i programplanen
-
Sensorordning
Se omtale av praksis i programplanen