YFHO3900 Helhetlig yrkesfaglærerkompetanse – bacheloroppgave Emneplan

Emnet helhetlig yrkesfaglærerkompetanse - bacheloroppgave er det avsluttende emnet i yrkesfaglærerutdanningen, studieretning for helse- og oppvekstfag. I dette emnet vil det bli lagt vekt på at studentene skal kunne integrere yrkesfag, yrkesfagopplæring og FoU-aktiviteter, samt vise en helhetlig yrkesfaglærerkompetanse.

Arbeidet med bacheloroppgaven skal bidra til en yrkesfaglig og yrkespedagogisk fordypning innenfor et nærmere avgrenset problemområde. Med utgangspunkt i «det doble praksisfelt» vil bacheloroppgaven være rettet mot å utvikle kunnskap som kan bidra til å knytte sammen og utvikle yrkeskompetanse og lærerkompetanse.

For å kunne gå opp til eksamen på emnet, må studentene ha bestått alle tidligere emner i yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om aktuell forskning nasjonalt og internasjonalt innen bacheloroppgavens yrkesfaglige og pedagogiske problemområde
• har kunnskap om ulike forskningsmetoder
• kjenne gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelse og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske og yrkesdidaktiske kunnskaper innenfor fag- og yrkesopplæring i helse- og oppvekstfag og relevante fag i grunnskolen
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan orientere seg i aktuell faglitteratur og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier
• kan anvende relevante forskningsmetoder, fremstille data på en troverdig måte og ivareta forskningsetiske hensyn
• kan formidle resultatene på en klar og oversiktlig måte i en oppgave i henhold til gjeldene retningslinjer både skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante yrkesfaglige og yrkesetiske problemstillinger innen helse- og oppvekstfag og kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for læring, utvikle yrkesstolthet og yrkesidentitet innenfor fag- og yrkesopplæring i helse- og oppvekstfagene
• viser endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole og arbeidsliv
• kan se tverrfaglige sammenhenger mellom profesjonsfag og yrkesfag

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

FAGPLAN

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 20. januar 2020 og 18. desember 2020

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. mars 2021

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. januar 2022 og 21. februar 2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10,

fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn

5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i kroppsøvingsfaget i syklus 1.

Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til livslang aktivitet og bevegelsesglede.

Kroppsøvingsdidaktikk er de refleksjoner en kan knytte til kroppsøving og undervisning av dette faget, som

kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget

kan læres, undervises, utvikles og forskes på.

Gjennom arbeidet med kroppsøvingsdidaktikk skal studenten skaffe seg inngående og avansert kunnskap

om faget, fagets rolle og funksjon i skolen. Studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere

nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten skal

skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i kroppsøving, hvordan disse bidrar til

elevens læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Kroppsøvingsdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng kroppsøving på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng.

Emnene er Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk1, Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 og

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor

et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3

kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 fokuserer på kroppsøvingsforskning, vurdering og læring i

kroppsøving. Studentene vil i dette emnet også arbeide med digitale uttrykk og ressurser. Kroppsøving og

kroppsøvingsdidaktikk 2 gir kunnskap om teoretiske perspektiv på kropp, fysisk aktivitet og læring. Emnet

fokuserer også på tilpasset opplæring og elevmangfold.Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 fokuserer

på friluftslivsdidaktikk, og forskningsmetoder i kroppsøving. Studentene skal også jobbe med

prosjektskissen for masteroppgaven i dette emnet.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeid med kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk krever varierte arbeidsformer. Store deler av

undervisningen vil foregå i form av forelesninger, seminarer og veiledning. I tillegg vil det benyttes praktisk

arbeid/undervisning, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, veiledet praksis og aktiv deltakelse i

prosjekter. Det kreves stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Emnene i masterfaget belyser både barn og unges identitetsarbeid, og hvordan

kroppsøvingsundervisningen kan tilpasses alle elevers forutsetning og behov. I denne sammenheng

diskuteres det også hvordan kroppsøvingsfaget kan tilpasses et samfunn preget av mangfold. I

mangfoldsperspektivet belyses kroppsøving med fokus blant annet på kjønn/seksualitet, etnisitet, religion,

funksjonshemming og overvekt.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Undervisningen i masterfaget skal være både forskningsbasert og praksisnært. Dette innebærer at

studentene gjennom undervisning får kjennskap til hvordan de kan anvende de teoretiske perspektivene i

yrkesutøvelsen. Studentene vil også i undervisningen møte ulike eksempler på hvordan man kan

gjennomføre praksisnære forskningsprosjekt i skolen. Masteroppgaven studentene skal skrive skal være

profesjonsretta og praksisorientert.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom økt kunnskap, kompetanse og refleksjonsevne i faget.

Arbeidskrav og vurderingsformer gir studentene mulighet til å vise og oppøve evne til å bli reflekterte

praktikere, som for eksempel gjennom arbeid med vurdering for læring.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Undervisningen skal videreutvikle studenters kunnskap om klasseledelse/undervisning i fag.

Undervisningen skal gi studenten avansert kunnskap om faget og fagdidaktiske problemstillinger, slik at

studenten kan anvende disse innsikter til å videreutvikle seg som profesjonsutøver i kroppsøvingsfaget.

Dette innebærer at studenten kan planlegge og gjennomføre/lede undervisning som fremmer elevens

læring i faget, og at studenten på et avansert nivå kan formidle fagdidaktiske problemstillinger knyttet til

profesjonsutøvelsen.

Internasjonale perspektiver

Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere internasjonal forskning. Dette fordrer at

en stor del av pensum er basert på internasjonal forskning på kroppsøvingsfaget. Derfor er deler av pensum på engelsk.

Praksistilknytning

Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert. Studentene skal

gjennomføre 10 dagers praksis i løpet av emnet Kroppsøvingsdidaktikk 1. I løpet av denne praksisen skal

studentene blant annet analysere og kritisk reflektere over hvordan de teoretiske perspektivene kan

anvendes i praksis. Forskningslitteraturen som benyttes i emnene er for en stor del praksisbasert.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende

skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige

og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for

elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som

viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal

få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å

avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og

undervisning som organiseres som egne kurs og seminarer. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter som for eksempel svømming kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.
• Seminarene preges av studentaktiv undervisning som tar utgangspunkt i dialog og skal understøtte studentenes øvelser i kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon. Dette fordrer tilstedeværelse.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel

sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen

dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å

innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen

fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser.

Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som

ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye

forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I

tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli

oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget.

Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og

tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser

meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og

tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til

refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt

læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser

begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og

tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål,

fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser

dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av

et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften

beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved

eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 skal gi studentene inngående kunnskap om forskning på

kroppsøvingsfaget. Emnet setter søkelys på undervisning i kroppsøving, og på hvordan utvalgte

pedagogiske modeller og former for vurdering i faget kan fremme elevenes læring. I emnet vil studentene

blant annet arbeide med digitale uttrykk og ressurser, og kritisk analysere hvilke perspektiv de gir på fysisk

aktivitet, bevegelse, kropp og kroppsøving. Aktuelle forskningsbaserte problemstillinger knyttet til

kroppsøvingsfaget vil bli drøftet.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has broad knowledge of important topics, theories, tools and methods relating to: The economic incentives of banks and the management of banks
• is familiar with research related to the recent trends in banking
• can update his/her knowledge in the field

Skills

The student

• can apply academic knowledge and relevant results of research to practical and theoretical problems relating to the regulation and management of banks
• can reflect upon his/her own academic practice and adjust it under supervision
• can find, evaluate and refer to information and scholarly subject matter
• masters relevant scholarly tools and techniques needed for modern risk management in the banking industry

General competence

The student

• can communicate important academic subject matters such as theories, problems and solutions related to the banking industry, and the management of banks
• can exchange opinions and experiences with others with a background in the field of banking
• is familiar with new thinking about the functioning of the banking industry