YFHO3100 Vocational in-depth subject in a school, work and community perspective Course description

Emnet omhandler forskningsbasert fordypning i aktuelle problemstillinger knyttet til kunnskap om, og utvikling av eget fagområde i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Emnet setter yrkesutøvelsen inn i en bred organisasjonsmessig kontekst. Det vektlegges hvordan læreren kan utdanne og danne yrkesutøveren til å møte samfunnet og yrkenes krav, og kunne bidra til utvikling av samfunnsansvar og demokratiforståelse. Det fokuseres også på hvordan lærer og yrkesutøver skal kunne både møte og skape endring/forbedring. I emnet inngår også analyse av fremtidens yrkesutøvelse, kompetanse- og opplæringsbehov.

For å kunne gå opp til eksamen på emnet, må studentene ha bestått alle tidligere emner i yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om læring, arbeidsmetoder, verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelse
• har kunnskap om ulike organisasjonsmodeller i skole, arbeids- og samfunnsliv
• har kunnskap om yrkenes kultur og plass/rolle i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt
• har grunnleggende kunnskap om ulike forskningsmetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan kartlegge, analysere, utvikle og gjennomføre praktisk arbeid/tjeneste i eget yrkesfag på en bærekraftig og yrkesetisk måte
• kan vurdere og dokumentere avansert yrkesfaglig arbeid
• Kan vurdere ulike helse- og oppvekstfaglige yrkers krav til personlige egenskaper og egnethet, og kan veilede elever i deres yrkesvalg
• Kan ta i bruk varierte tilnærminger og virkemidler i arbeid med danning og utdanning til omsorgsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan administrere og lede daglig læringsarbeid
• kan anvende styringsdokumenter og nyere forskning som grunnlag for kartlegging og analyse av fremtidens kompetansebehov i yrkesutøvelsen
• kan vurdere egen yrkesutøvelse som fagarbeider i et samfunnsperspektiv nasjonalt og internasjonalt, og kan bidra i en bærekraftig fagutvikling i eget yrkesfag
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere innovasjons- og endringsarbeid innen eget yrkesområde
• Kan relatere til, og begrunne egen profesjonsutøvelse ut fra ulike pedagogiske retninger

I dette emnet skal studenten tilegne seg avansert kunnskap for å kunne utøve anestesisykepleie til pasienter som skal til operasjon eller undersøkelser og som krever anestesi, og til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap om pasientens psykososiale og eksistensielle behov og metoder for å redusere stress og lindre lidelse.

Videre skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om aktuell forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) knyttet til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk anestesisykepleie. Emnet skal bidra til at studenten kan dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre anestesisykepleien.

Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve anestesisykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Kunnskap om spesialavdelingenes arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres inngår også i emnet.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende kultur- og religionsforståelse og religionsfenomenologi
• samisk religion
• hinduisme, buddhisme og sikhisme i historisk og aktuelt perspektiv, med vekt både på europeiske og globale forhold
• hellige tekster med sentrale fortellinger i religionene, deres litterære uttrykk og sjangrer, samtvirkningshistorie,
• hermeneutikk og historisk-vitenskapelige perspektiv på tekstene
• komparasjon av religiøse tradisjoner
• humanisme
• sekulære livstolkninger med vekt på livssynshumanisme
• vestlig filosofihistorie med vekt på nyere tid
• fagdidaktikk med vekt på dialog og filosofiske samtaler

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter med vekt på utforskende samtaler
• vurdere lærebøker og andre læremidler i faget
• reflektere over rollen som RLE-lærer
• integrere de grunnleggende ferdighetene i RLE-undervisningen
• tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening i RLE-emnene, gjennom sjangrer, symboler, metaforer og andre virkemidler
• bruke digitale verktøy med vekt på kildekritikk og etikk

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Forelesninger, simulering, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE-lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Deltakelse i gruppearbeid i forbindelse med fellesuken om det miljøbevisste menneske (tredje studieår).
• Deltakelse i arbeid og framføringer knyttet til den flerfaglige uka om entreprenørskap (tredje studieår).
• Deltakelse i byvandring i Oslo (verksted).
• Deltakelse i fagdidaktisk seminar med grunnskolelærer. Fravær fra verkstedet kan kompenseres etter avtale med faglærer.
• Veiledning i forbindelse med den fagdidaktiske fordypningsoppgaven.
• Deltakelse på ekskursjoner til sikhtempel og til Humanismens hus. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.
• Hvert annet år tilbys, om mulig, studietur til India. Studieturen regnes som en fordypning. Det tilbys alternative fordypninger: Arbeid med digitale læremidler i RLE og fordypning i filosofi og muntlige ferdigheter. Alle deltar på en av disse fordypningene som tilbys. Det er ulike arbeidskrav knyttet til de alternative fordypningene.

Skriftlig fordypningsoppgave utført individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Oppgaven skal bestå av en prosjektbeskrivelse for enten et forskningsarbeid eller et kvalitetsarbeid basert på en litteraturgjennomgang og skal utarbeides i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i kapitelet om vurdering i programplanen.

Det avsettes fem skriveuker til arbeidet med oppgaven.

Det gis fire timer veiledning per oppgave.Ved stryk gis det tilbud om to nye veiledningstimer.

Omfang: 5000 ord (+/- 20 prosent).

Oppgavens tittel vil framkomme på karakterutskriften.