VETEKB6000 Menneske og teknologi Emneplan

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt.

Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå er basert på tilsvarende studium på masternivå, som ble utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo. Studiet på bachelornivå er utviklet av Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag i samarbeid med Oslo kommune, Helseetaten, Geriatrisk Ressurssenter.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det vil bli en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse vil også være viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St.15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 - 2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Dette emnet introduserer studentene for faget spesialpedagogikk. Studentene blir kjent med den spesialpedagogiske tiltakskjeden som danner den juridiske rammen for spesialundervisning. Videre får studentene grunnleggende kunnskap om høyfrekvente spesialpedagogiske utfordringer, som f.eks. utfordrende atferd, lese- og skrivevansker, ADHD, mm. Studentene lærer hvordan de kan kartlegge faktorer på individ- og systemnivå som kan påvirke elevers læring. Studentene lærer også hvordan individuelle opplæringsplaner kan utformes. Gjennom hele emnet fokuseres det på bevisstgjøring rundt innholdet i spesialpedagogens rolle, og rundt etiske utfordringer i faget spesialpedagogikk. Betydningen av å se individet i kontekst vektlegges sterkt, og spesialpedagogiske utfordringer blir gjennomgående belyst fra et bio-psyko-sosialt perspektiv.

Ingen forkunnskapskrav.

Studiet gir kompetanse på bachelornivå i forhold knyttet til brukergrensesnitt. Det legges vekt på kunnskap om teknologiske løsninger som kan styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjon.

Studiet, som består av ett obligatorisk emne, gjennomføres på deltid i løpet av ett semester. Det arrangeres to samlinger av fem dagers varighet, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 20 timer per uke. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• kunnskap om rammefaktorer i spesialpedagogisk arbeid på sentralt og lokalt nivå
• grunnleggende kunnskap om ulike lærevansker og spesielle opplæringsbehov
• kunnskap om ulike kartleggingsstrategier på individ- og systemnivå
• kunnskap om aktuelt regelverk knyttet til spesialpedagogisk virksomhet i skole og andre spesialpedagogiske opplæringsarenaer

Ferdigheter

Studenten kan:

• bruke relevante kartleggingsmetoder i spesialpedagogisk arbeid
• utvikle individuelle opplæringsplaner i tråd med gjeldende føringer
• kommunisere om faglige temaer med andre fagpersoner og foresatte

Generell kompetanse

Studenten har:

• forståelse for etiske aspekter i spesialpedagogisk arbeid

• respektfulle og inkluderende holdninger overfor barn og unge med særskilte behov

Emnet har to arbeidskrav:

1. Et individuelt skriftlig arbeidskrav på ca. 750 ord +/- 10% om et oppgitt tema. Litteraturliste kommer i tillegg.
2. Et individuelt skriftlig arbeidskrav på ca. 750 ord +/- 10% om et oppgitt tema. Litteraturliste kommer i tillegg.

Formålet med de to arbeidskravene er at studentene tilegner seg dybdekunnskap om et bestemt spesialpedagogisk tema, og at de jobber selvstendig med relevant fag- og forskningslitteratur. Arbeidskravet skal videre gi studentene anledning til å knytte sammen teori og praksis.

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80% av all organisert læringsaktivitet. Dette kravet begrunnes med at felles refleksjon og erfaringsutveksling i undervisningen er en sentral komponent i hvordan læring skjer i løpet av studiet. I tilfeller der studentenes fravær er mellom 20 % og 30 % vil det pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Ved fravær utover 30 % vil studenten ikke tilfredsstille kravet om tilstedeværelse og miste retten til å gå opp til eksamen.

Semesteroppgave i grupper* på 2-4 studenter, om et selvvalgt spesialpedagogisk tema. Omfang: 4000 ord +/- 10 %, litteraturliste kommer i tillegg. Semesteroppgaven skal i utgangspunktet skrives på norsk, men kan skrives på et skandinavisk språk eller engelsk etter avtale med faglærer.

Alle i gruppen får samme karakter

*Det er anledning til å gjennomføre eksamen i SP16100 som individuell eksamen, da med 3000 ord +/- 10%. Begrunnet søknad sendes emneansvarlig ved emnestart.

Ny og utsatt eksamen

• Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Til første ny og utsatt eksamen kan det leveres en forbedret versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk må det skrives ny semesteroppgave.
• Studentene har selv ansvar for å melde seg opp til ny og utsatt eksamen på Studentweb

Alle hjelpemidler tillatt

Bestått/ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer.

Målgruppe

Studiets målgruppe er personer som ønsker kompetanse innen velferdsteknologi.

Opptakskrav

For opptak kreves det generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Retningslinjer for realkompetansevurdering:

Studiespesifikke krav

• Minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende.
• I praksisen må søker ha arbeidet med mottakere av helse- og sosialtjenester, elever/studenter eller andre brukere av teknologi.

Generelle krav til realkompetanse ved OsloMet

• Søkere må være 25 år eller eldre i søknadsåret.
• Søkere kan ikke ha generell studiekompetanse.
• Søkere må ha minimum 5 års relevant fulltids yrkespraksis, deltid kan regnes om til heltid. Inntil 2 av disse 5 årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
• Søkerne må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Dette skal dokumenteres med minimum faget norsk (112 årstimer) og engelsk (140 årstimer) fra yrkesfaglige studieretninger i videregående skole eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Unntak fra språkkravene kan gjøres:

• dersom undervisningen i sin helhet foregår på engelsk, eller
• for søkere med 3-årig videregående opplæring fra Norge eller et annet nordisk land.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.