Further Education Programme in Assistive Technology – Master’s Level Programme description

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• kjenner til skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag-, eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har kunnskap om ulike arbeids- og vurderingsformer
• kjenner til HMS-arbeid i aktuelle organisasjoner
• har kunnskap om ungdomskultur, utvikling og læring i flerkulturelle kontekster
• sosialisering, identitetsutvikling, likestilling og likeverd
• kan tilrettelegge opplæring og har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner, deres rettigheter og hjelpeapparatet
• kjenner til utviklings- og endringsarbeid i skolen og skolen som en lærende organisasjon
• kjenner til nyere nasjonal og internasjonal forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for yrkesfaglærere

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende pedagogisk, yrkesdidaktisk og yrkesfaglig kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe selvstendige, begrunnede valg
• behersker bruk av faglitteratur og forholder seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til yrkesutøvelse som lærer på 8.-13. trinn
• kan gi vurdering som bidrar til at eleven kan reflektere over egen og andres læring
• behersker systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter
• kan lede læringsprosesser som ivaretar elevmedvirkning
• behersker relevante arbeidsprosesser og reflekterer over egen yrkesutøvelse og kan videreutvikle denne under veiledning

Generell kompetanse

Studenten:

• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til yrkesutøvelsen og ha endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte fremtidens utfordringer i sin yrkesutøvelse
• kan bidra til et profesjonelt arbeidsfellesskap og bygge gode relasjoner til foresatte og kommunisere og samarbeide med relevante grupper,
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen og gjennom dette bidrar til god, oppdatert og fremtidsrettet praksis
• kan tilrettelegge for et helsefremmende psykisk og fysisk arbeidsmiljø for elevene/lærlingene og samarbeide med internt/eksternt støtteapparat
• kan anvende yrkesetisk kompetanse i alt lærerarbeid

I tillegg til obligatorisk oppmøte på praksisskolene og oppmøte på samlingene, er det to arbeidskrav knyttet til emnet. Arbeidskravene knyttes både til pedagogisk praksis og til læringsfellesskapet på samlingene. Det er derfor av stor betydning at studentene møter på samlingene, og det er krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80 % av undervisningsdagene jf. programplanen.

Arbeidskrav 1

Tverrfaglig utviklingsprosjekt i gruppe som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis. Det tverrfaglige utviklingsprosjektet skal dokumenteres gjennom en skriftlig grupperapport, omfang 3500 ord (+/- 10 %). Det tverrfaglige utviklingsprosjektet skal presenteres for medstudenter eller andre 20-25 min.

I tillegg leverer hver student et individuelt refleksjonsnotat som belyser læringsutbytte av samarbeid og gruppeprosessen, 650 ord (+/- 10 %). Tittelen på dette arbeidet fremkommer på vitnemålet (på norsk og engelsk).

Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.

Arbeidskrav 2

Overordnet tema: Skolen som organisasjon og skolens rolle i samfunnet. Samarbeid skole- arbeidsliv.

Arbeidskravet gjennomføres individuelt og er rettet mot fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring, der både samarbeid skole og bedrift samt skolens rolle i samfunnet vektlegges. Arbeidskravet skal presenteres for medstudenter og dokumenteres som en Power Point-presentasjon eller annen multimedial dokumentasjon, omfang tilsvarende en presentasjon på ca 20 min.

Alle arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres – mer spesifisert beskrivelse om gjennomføring av arbeidskrav finnes i programplanen

Alle hjelpemidler er tillatt, men det skal benyttes korrekt referanseteknikk og alle kilder skal oppgis.

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Dette emnet bygger på PPUN6000 (PPUH6000/PPUN6000) og inneholder fordypning og videreføring av sentrale temaer. I tillegg er følgende temaer vektlagt:

• videreutvikling av egen pedagogisk praksis
• kommunikasjon og samarbeid i skole og bedrift
• varierte arbeidsmetoder
• skolen som organisasjon
• pedagogisk og yrkesdidaktisk utviklingsarbeid
• nasjonalt og internasjonalt samarbeid og forskning

OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Student- utveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 30 studiepoengs omfang.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10.

Begge karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter.

Vurdering gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Om programplan

Programplan godkjent av studieutvalget ved Fakultet for helsefag: 05.06.2013

Siste endring godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 21.01.2020Sist oppdatert 06.03.2025