VBB6000 Kunnskapsgrunnlag og kunnskapsperspektiver for omsorgsvurderinger i barneverntjenesten Emneplan

Barnets beste må ses i lys av barnevernets sammensatte kunnskapsgrunnlag og den juridiske rammen som gir legitimitet til vurderinger og inngrep i familier. Emnet belyser hva det vil si å arbeide kunnskapsbasert og hvilke utfordringer praksisfeltet og den enkelte profesjonsutøver står overfor når ny forskning skal implementeres i praksis. I praktisk barnevernsarbeid er det vanskelig å avgjøre hvilken vekt forskjellige typer av vitenskapelig kunnskap skal gis, i hvor stor grad erfaring og skjønn skal vektlegges, og på hvilken måte og i hvilken grad barn og foreldres ønsker, erfaringer og verdier skal vektlegges. Teoretiske perspektiver og normative forestillinger farger det vi ser og det vi ser etter.

I forelesninger og i lærerstyrte seminargrupper løftes det fram hva ulike perspektiver og forklaringsmodeller på barn og unges utvikling, på barns problemer og på foreldreskap og familier betyr for den enkeltes handlings- og beslutningsgrunnlag. Formålet er å styrke og videreutvikle den enkeltes kompetanse til å ta i bruk og kritisk vurdere tilgjengelig kunnskap. Studentene skal arbeide med å håndtere uenighet og arbeide i konflikt og forstå hva det innebærer å ta utgangspunkt i den andres synspunkter og perspektiver. De skal kritisk reflektere over hva det innebærer å respektere enkeltindividers verdier og ønske om kontroll over eget liv.

Sentrale tema

• Barnevernets mandat - barnets beste
• Barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag
• Kategorisering og makt/avmakt i vurderings- og beslutningsprosesser

Ingen forkunnskapskrav.;

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på barn og unge, og spesialisert innsikt i kategoriseringsprosesser i barnevernets hverdagspraksiser,
• har avansert kunnskap om foreldreskap og forelderepraksiser i ulike kulturelle kontekster,
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til risikovurderinger og ulike forklaringer og tilnærminger til barn og barns problemery, og
• kan skille mellom ulike preferanser og levemåter og forhold som bryter med barns rettigheter og barns behov for beskyttelse.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere barns utvikling og forelderepraksiser i lys av aktuelle teorier,
• kan i samarbeid med andre reflektere over hva det vil si å handle etisk i situasjoner med sterke interessemotsetninger og konflikt,
• kan analysere sitt eget bidrag i en interaksjonsprosess, forholde seg til kritikk fra ulike parter og revurdere egne vurderinger og beslutninger i lys av ny kunnskap og informasjon, og
• kan anvende relevant teori knyttet til utvalgte kasus fra praksis.

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av makt og avmakt i møte med mennesker i utsatte posisjoner,
• kan kommunisere om ulike hensyn som inngår i en omsorgsvurdering både tverrprofesjonelt og overfor allmennheten, og
• kan bidra til innovasjon og nytenkning i tjenestene.

Undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer med konkrete kasus for å belyse og drøfte dilemmaer i vurderinger av barnets beste. Emnet har tre samlinger á tre dager. Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i både student- og lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene arbeide med ulike former for ferdighetstrening, pensum, analyse og kritisk refleksjon over egne kasus. I tillegg må det påregnes tid til selvstudium og arbeidskrav. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig individuell oppgave med et omfang på 1500-2000 ord.
• Arbeidskrav 2: Obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 25;% må det avtales med emneansvarlig om og eventuelt hvordan dette kan kompenseres. Kompenserende arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom skriftlig;arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang;innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager. Hjemmeeksamen skal ha et omfang på 4000 ord (+- 10 %). Forside og litteraturliste kommer i tillegg. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av vårsemesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.;

Gradert skala A-F.;

Det benyttes;intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Jorunn Vindegg.