Assessment of children's needs Programme description

Videreutdanningen om vurdering av barnets beste er et samarbeid mellom OsloMet; - storbyuniversitetet og VID vitenskapelige høgskole. Studiet er et oppdrag og finansiert fra Barne- og likestillingsdepartementet. Videreutdanningen inngår i regjeringens strategi for å løfte kompetansen i det kommunale barnevernet, og skal gi barnevernsarbeidere mulighet til faglig fordypning og spesialisering på masternivå. Videreutdanningen kan inngå i master i sosialt arbeid ved VID vitenskapelig høgskole som erstatning for valgfrie emner og som del av master i sosialfag ved; ; ; ; ; OsloMet - storbyuniversitetet.

Barnets beste er et grunnleggende rettsprinsipp både nasjonalt og internasjonalt. FNs barnekonvensjonen fastslår at prinsippet om barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnevernsloven sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Det er likevel ikke alltid gitt hvilke forhold en skal legge vekt på i vurderingen av barnets beste. Barnets beste er et normativt begrep som kan fylles med forskjellig innhold. I utdanningen vil studentene drøfte hvordan ulike perspektiver kan føre til ulike fokus for vurderingen av barnets beste. I en videreutdanning om barnets beste står en drøfting av innholdet og en kritisk tilnærming til hva som ligger i prinsippet om barnets beste sentralt.

Både dagens barnevernslov, saksbehandlingsrundskrivet og barnevernlovutvalgets forslag peker på forhold som bør inngå i vurderingen av barnets beste, som også vil legge føringer for hvilke områder barnevernet må ha kunnskap om, og som kunnskapen må analyseres i lys av. Det dreier seg for eksempel om hvorvidt tiltak bidrar til å beskytte barnet i tilstrekkelig grad, opprettholde viktige relasjoner og kontinuitet. Videreutdanningen; bygger på de sentrale juridiske rammene for vurderingen av barnets beste, og kunnskap fra ulike fag og perspektiver. Barn som aktører og; samarbeid/partnerskap med foreldre blir vektlagt. Utdanningen har som utgangspunkt et kunnskapsbasert barnevern innebærer at god fagutøvelse baserer seg på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utøvernes erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og kontekstuelle hensyn.

Målgruppen for videreutdanningen er primært ansatte i kommunalt barnevern, men ansatte i statlige og private barnevernsinstitusjoner har også mulighet til å søke opptak.

Opptakskrav er fullført bachelorgrad eller tilsvarende grad, og ansettelse i barnevern.

Opptak skjer i henhold til Forskrift for opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Rangering av søkere

Søkere rangeres på grunnlag av karaktergjennomsnitt fra opptaksgrunnlaget og tilleggspoeng:

• Det gis tilleggspoeng (praksispoeng) for relevant yrkespraksis utover det faglige grunnlaget på følgende måte: 0,25 poeng per halvår i inntil 5 år, maksimalt 2,5 poeng. Yrkespraksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Praksis skal være i kommunalt, statlig eller privat barnevern.

Søkere med hovedstilling i kommunal barnevernstjeneste prioriteres før andre kvalifiserte søkere. Med hovedstilling menes minimum 50 prosents tilsetning. Hvis det er ledige plasser vil søkere fra statlig og privat barnevern kunne gis opptak.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 2. syklus (masternivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiver
• har spesialisert innsikt i skjønnsutøvelsen som inngår i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger
• har avansert kunnskap om ulike barnesyn og forhold som fremmer barns medvirkning og medbestemmelse
• har spesialisert innsikt i sentral forskning om omsorgsvurderinger og betydningen av en helhetlig forståelse av barn og foreldre
• har inngående kunnskap om barnevernets maktposisjon og strukturer som kan bidra til avmakt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av aktuelle teorier og metoder
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse for å ta en beslutning til barnets beste
• kan gjøre seg nytte av relevante metoder for å styrke, begrunne og dokumentere den faglige skjønnsvurderingen
• kan samarbeide med barn og foreldre og andre tjenester ved innhenting av informasjon og vurdering av tiltak
• kan på en selvstendig måte anvende kunnskapsbaserte metoder for å fremme barn og foreldres muligheter for innflytelse og styring av eget liv

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere etiske problemstillinger knyttet til utredninger og beslutninger om barns omsorgssituasjon
• kan anvende avansert kunnskap om barn og unges utvikling og foreldres situasjon i arbeid med komplekse omsorgsvurderinger
• kan sette seg inn i og reflektere kritisk over vitenskapelig kunnskap
• kan formidle et selvstendig arbeid og beherske uttrykksformer om barns omsorgsituasjon og foreldres omsorgskompetanse
• kan kommunisere om faglige dilemmaer, usikkerhet og tvil i vurderinger av barns omsorgssituasjon
• har en analytisk bevissthet og kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i vurderingen av barnets beste

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng;

Høstsemester: VBB6000 Kunnskapsgrunnlag og kunnskapsperspektiver for omsorgsvurderinger i barneverntjenesten

Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen. Bokstavkarakter.

Vårsemester: VBB6100 Beslutninger og intervensjoner i barnets beste

Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen. Bokstavkarakter.

Emnet i høstsemesteret gir en teoretisk innføring og en utvidet forståelse for vurderinger av barnets beste, og dette belyses ut i fra ulike perspektiver. Emnet i vårsemesteret bygger på høstemnet og går inn på de konkrete beslutningene sett i lys av ulike tilnærmingsmåter og i ulike beslutningssituasjoner. I begge emnene vil studentene arbeide med egne case.

Studiet er samlingsbasert. Hvert emne vil ha tre samlinger á tre dager, og de er obligatoriske. Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i både student- og lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene reflektere over og drøfte egne case, og arbeide med å belyse dem ut i fra ulike perspektiver med en kritisk tilnærming.

Studiet har en praksisnær tilnærming med ferdighetstrening som bygger på studentenes erfaringer fra eget barnevernfaglig arbeid. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjons­nivå. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, veiledning, ferdighetstrening, student- og lærerstyrte seminar med analyse av case og refleksjon over egne utfordringer i det barnevernfaglige arbeidet. Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.

I arbeid med utvikling av det pedagogiske opplegget i studiet bygger vi på en forståelse av at læring skjer best der utdanningen

• tar utgangspunkt i studentenes tidligere erfaring og begynner der studentene er
• er kunnskapssentrert med formidling av oppdatert kunnskap og aktuelle eksempler
• bygger på jevnlig tilbakemelding og formativ feedback som grunnlag for videre læring
• legger til rette for et læringsmiljø der det er lov å prøve og feile med vekt på samarbeid og utvikling av kunnskap i fellesskap

Mellom samlingene arbeider studentene med skriftlige arbeidskrav der de skal ta utgangspunkt i egen praksis, analysere og drøfte kasus i lys av ulike teoretiske perspektiver, og anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i vurderinger av barnets beste. ;

Studentene vil få tilbakemelding på arbeidskrav underveis både fra lærere og medstudenter. Å gi andre respons innebærer en endret tolkningsposisjon, reorganisering av kunnskap, og den enkelte må ordlegge seg slik at det bidrar til egen og andres læring. Ulikhet i perspektiv, kompetanse og kunnskap mellom studentene gir mulighet for å utfordre og utfylle hverandre. Slike studentaktive læringsformer øker læringsutbyttet og bidrar til at utdanningen bringes nærmere praksis.

OsloMet bruker Canvas som læringsplattform. Canvas er en skybasert læringsplattform som åpner for undervisningsformer og er universitetets kommunikasjonskanal ut mot studentene.

Det er arbeidskrav i hvert emne. Nærmere beskrivelse står beskrevet under hvert emne. For;å kunne framstille seg til eksamen, må arbeidskrav være godkjent av emneansvarlig.;

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler.

Vurderingsform og arbeidskrav er nærmere beskrevet under det enkelte emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav knyttet til emnet.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.