VBB6100 Decisions and interventions for the best of the child Course description

Med bakgrunn i arbeidet med barnevernets kunnskapsgrunnlag for vurderinger av barnets beste i emne 1, handler emne 2 om den konkrete beslutningspraksisen. I emnet vil en særlig tematisere ulike metoder og modeller for innhenting av kunnskap om barnets omsorgssituasjon, hvordan det legges til rette for kunnskapsinnhenting og vurderinger i samarbeid med barn og foreldre og hvilke;betydninger;og forutsetninger dette har for tillit. Her vil også fordeler og ulemper med ulike standardiserte og mer skjønnsbaserte modeller tematiseres med utgangspunkt i studentenes erfaringer. Barnevernets mandat innebærer omfattende makt til å gripe inn i barn og foreldres liv.

I emnet vil en i særlig grad være opptatt av makten slik den utspiller seg i konkret praksis en tar for gitt, og hvordan det har betydning for hva som forstås som relevant i vurderingen av barnets beste. Kompleksiteten i barnevernets beslutninger om barnets beste knyttes til ulike nivåer både gjennom et sammensatt kunnskapsgrunnlag, og usikkerhet knyttet til beslutningene og begrensninger i menneskets resonnering. Forenklede beslutningsreglers betydning for resonneringen og nødvendigheten av en kritisk reflektert praksis drøftes. Beslutningsteoretisk forståelse vil knyttes til ulike beslutningssituasjoner i barnevernets arbeid og ulike beslutningsarenaer som fagmøter i barneverntjenestene, familieråd og nettverksmøter og fylkesnemnda. Hvilke beslutningssituasjoner det blir lagt mest vekt på i utdanningen, vil avgjøres i samarbeid med studentene ut i fra deres behov og tidligere kompetanse. Hvordan vurderingene om barnets beste begrunnes og dokumentasjonsarbeid inngår også som viktige tema i emnet.

Sentrale tema

• Beslutninger, beslutningsteori og medvirkning
• Standardiserte modeller og skjønn - beslutninger i samarbeid
• Ulike beslutningsarenaer og særlig krevende beslutningstema

Ingen forkunnskapskrav.;

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om innhenting av informasjon om barnet og familiens situasjon som grunnlag for gode vurderinger og beslutninger til barnets beste
• har inngående kunnskap om forutsetninger for tillit og bygging av tillit
• har en utdypet forståelse av hva barns perspektiv og et barneperspektiv innebærer
• har avansert kunnskap om muligheter og begrensninger ved ulike modeller og metoder for informasjonsinnhenting
• har avansert kunnskap om ulike former for makt og hvordan disse viser seg i praksis
• har inngående kunnskap om ulike beslutningsteoretiske modeller
• har inngående kunnskap om resonneringsprosesser og bruk av forenklede beslutningsregler
• har inngående kunnskap om ulike beslutningsarenaer som fylkesnemnd, familieråd og nettverksmøter

;

Ferdigheter

Studenten

• kan involvere barn og foreldre på en hensiktsmessig måte ved innhenting av kunnskap om deres situasjon og i vurdering av barnets beste i ulike faser av en barnevernssak
• tar høyde for barnevernets maktposisjon i samarbeid med barn, unge og foreldre
• kan analysere barn og unges omsorgssituasjon i lys av kunnskap om familiens erfaringer, ulike teoretiske perspektiver og forskning

;

Generell kompetanse

Studenten

• formidler respekt for enkeltmennesker i situasjoner der barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller overgrep
• kan vurdere kritisk ulike modeller og metoder for kartlegging og informasjonsinnhenting
• kan stille kritiske spørsmål til egne og andres vurderinger
• kan begrunne og argumentere for sine vurderinger på en nyansert måte

Undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer med konkrete kasus for å belyse og drøfte dilemmaer i vurderinger av barnets beste. Emnet har tre samlinger á tre dager.

Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i både student - og lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene arbeide med ulike former for ferdighetstrening, analyse og kritisk refleksjon over egne kasus. I tillegg må det påregnes tid til selvstudium og arbeidskrav. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig individuell oppgave med et omfang på 1500-2000 ord.
• Arbeidskrav 2: Obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 25;% må det avtales med emneansvarlig om og eventuelt hvordan dette kan kompenseres. Kompenserende arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Den skriftlige individuelle oppgaven;skal være godkjent av emneansvarlig for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom oppgaven;ikke godkjennes, har studenten rett til å levere den;på nytt èn gang innen angitt tidsfrist. Dersom oppgaven igjen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom skriftlig arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang;innen angitt frist.

* Masteroppgave for studenter med innpasset videreutdanning i kardiologisk sykepleie.

Innledning

Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig empirisk vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Masteroppgaven skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Ved gruppeoppgave leveres det ett felles arbeid. Masteroppgaven kan ha form som monografi eller som vitenskapelig artikkel/artikler med sammenbinding (kappe).

Før studentene leverer masteroppgaven, må de ha gjennomført og bestått forutgående emner.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har avansert kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder
• har inngående kunnskap om bruk av forskningsprosessen i eget arbeid
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i empowerment og helsefremming

Ferdigheter

Studenten:

• kan kritisk analysere relevante teorier og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse for å formulere og strukturere faglige resonnementer
• kan analysere relevante teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset vitenskapelig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen empowerment og helsefremmende arbeid
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner fra eget forskningsprosjekt til et allment og akademisk publikum
• kan initiere og bidra til nytenkning og innovasjon innen fagområdet

Masterseminar arrangeres ca. 3 ganger i semesteret. Studentene legger frem problemstillinger knyttet til eget arbeid. Hensikten er å bidra til fordypning i det valgte studieområdet og innenfor oppgavens emne. Her vil studentene også gis anledning til fordypning i forskningsmetodene de skal benytte i oppgaven. Studentene skal presentere og diskutere problemstillinger knyttet til egne og andres oppgaver. To studenter legger frem deler av egne prosjekter i hvert seminar, med en medstudent og en vitenskapelig tilsatt som opponent. I tillegg kan det være aktuelt å ha åpne dialoger når det gjelder ulike vitenskapelige problemstillinger. Det legges vekt på vitenskapelig dialog i seminarene, studentene skal gis trening i å legge fram, argumentere og å gi konstruktive tilbakemeldinger. Masterseminarene kan organiseres i differensierte grupper avhengig av forskningsdesign:

Kvalitativ forskning. Studentene skal få erfaring med å arbeide med ulike typer datamateriale; eksisterende tekster (litteratur), eget observasjonsmateriale fra feltarbeid, egne intervjuer, bilder, video og annet materiell. Med utgangspunkt i studentens datamateriale gir masterarbeidet innblikk i analyseprosesser, konkrete metoder og fortolkningsarbeid. Studentene skal få øvelse i å se sammenheng mellom analyse av materiale, teoretiske utgangspunkt og de aktuelle spørsmål som analysen av materialet kan gi kunnskap om.

Kvantitativ forskning. Studentene skal tilegne seg dypere innsikt i hvordan et tallmateriale kan analyseres og forstås, gjennom å analysere eksempler og egne datasett. Studentene skal også tilegne seg basisferdigheter innen anvendelse av elektronisk statistikkprogram.

Studentene vil også få innsikt i ulike måter å presentere forskningsdata på, både skriftlig og muntlig.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• ferdigstille/oppdatere og få godkjent prosjektbeskrivelse
• deltakelse på minst 3 masterseminar
• fremlegg fra eget masterprosjekt og opposisjon i masterseminar minst én gang