UTVB3300 Teorier om utvikling, globalisering og sosial endring Emneplan

Education, knowledge and competence are crucial elements in all theories and strategies for development. The course will focus specifically on the role of education in processes of social change as they have played out in history.Religion is an important foundation in many people's lives and often influences educational systems. Religion also works as an educational praxis on its own terms, as part of people's culture and ethos. The course will focus specifically on how religion is a crucial element in educational traditions, both historically and in contemporary societies. The course will take into consideration how education enables individual empowermentand stimulates national consolidation and poverty reduction. Further, it will be studied how modernization and globalization processes change education systems and give education new roles and importance in society.

Religion may be one important part of people's identity, and a growing attention is given to its uses and misuses in the context of politics and political conflicts. The course will highlight the ways in which religion interplays with various dimensions of social organization and differences, such as class, caste, gender and ethnicity. The relationship between religion and development is also a topic of growing interests in newer research. Importance will be given to how globalization also reshapes the meaning of religion in the development processes.

Principal themes are:

a. Tradition, modernity and the role of education

The analysis will take up connections between concepts of knowledge, culture and education systems. It will further discuss the influence of educational traditions on quality and relevance on education systems in contemporary times.

b. Education, national identity and the challenge of globalization

The analysis will focus on the relationship between education and state power under the challenge of globalization, in the light of knowledge and competence as crucial factors in the competition for power in modern society.

c. Rights perspectives and 'Education for All'

Analysis of education in international cooperation and how Rights perspectives can be ensured.

d. Tradition, modernity and the role of religion

The analysis will focus on the content of different religious traditions in regions in the South. It will address how religion works as part of the educational systems, and their reciprocal influence in shaping the societies.

e. Religion, development and globalization

The analysis will focus on the connections between the presence of religion amongst many people in societies in the South, how faith-based organizations take part in development processes.

Studenter tatt opp på OsloMets bachelorstudium i utviklingsstudier kan begynne på dette emnet såfremt minst 120 studiepoeng er bestått, hvorav minimum første, andre og tredje semester av bachelorstudiet (90 studiepoeng). 30 studiepoeng av de 120 studiepoengene kan være fra fjerde eller femte semester eller bestå av annen relevant utdanning som er søkt om og bekreftet godkjent for innpassing i bachelorstudiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har faglig kunnskap om sentrale teorier innenfor studiet av utvikling, globalisering og sosial endring
• har faghistorisk kunnskap og oversikt over utviklingsstudier

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte kritisk ulike ideologiske, teoretiske og metodologiske tilnærminger til utviklingsstudier og til utviklingsbegrepet
• har forståelse av etiske utfordringer som ligger i studiet av ulike samfunnsformer og kulturer

Generell kompetanse

Studenten

• kan velge ut og bruke relevant fordypningsstoff fra faglitteratur og foreliggende data til bruk i et selvstendig arbeid med selvvalgt faglig tema
• kan gi en skriftlig framstilling av et problem, basert på samfunnsvitenskapelig metode

I tillegg til forelesninger som tar utgangspunkt i det felles kjernepensumet, arrangeres det en seminarrekke, ledet av faglærer, der studentene legger frem to obligatoriske notater. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bachelor-/semesteroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. For studenter som tar hele bachelorprogrammet i utviklingsstudier, vil dette være en bacheloroppgave. Oppgaven skal være forankret i en forståelse av teorier om utvikling, globalisering eller sosial endring som anvendes for en analyse og kritisk drøfting av et utvalgt tema. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Oppgaven skal være på 8 000 ord (+/-10 %). Nærmere opplysninger om innhold og format vil bli gitt. Oppgaven skal leveres elektronisk innen en gitt frist.

I seminarene skal hver student legge fram to obligatoriske notater. Det første er en angivelse av et prosjektemne for den selvvalgte bachelor-/semesteroppgaven på ca. 1000 ord, mens det andre er en prosjektskisse som presenterer opplegget for bachelor-/ semesteroppgaven på ca. 2000 ord.

Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent for at studenten skal kunne få avlegge eksamen. Kravene har til hensikt å sikre framdrift i arbeidet med bacheloroppgaven, samt at studentene for delt kunnskap og perspektiver med hverandre.

• Individuell skriftlig prosjektemnebeskrivelse for bacheloroppgaven (1000 ord +/- 10 %)
• Framlegg av prosjektemnebeskrivelsen i seminar (ca. 10 minutter)

• Individuell skriftlig prosjektskisse som presenterer opplegget for bacheloroppgaven (2000 ord +/- 10 %)
• Framlegg av prosjektskissen i seminar (ca. 15 minutter)

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Avsluttende vurdering består av to eksamensdeler:

• En 72-timers hjemmeeksamen med grunnlag i pensum der studenten besvarer to av fire oppgitte oppgaver. Hver av de to besvarelsene skal ha et omfang på 1500 ord +/- 10 %. 
• Individuell bachelor-/semesteroppgave (8 000 ord +/- 10 %).   

Samlet karakter

Det gis en samlet karakter for emnet basert på karakter på bachelor-/semesteroppgaven. Begge deler må være bestått for å få samlet karakter for emnet.

Ny/utsatt eksamen

Hver av eksamensdelene står som selvstendige eksamener; ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen. Hjemmeeksamen tas på nytt. Bachelor-/semesteroppgaven kan omarbeides én gang ved ny eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Hjemmeeksamen gis karakter bestått/ikke-bestått.

Bachelor-/semesteroppgave gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Hjemmeeksamen: Alle oppgaver vurderes av en intern og en ekstern sensor. Ekstern sensor leser et uttrekk av eksamener og samhandler med intern sensor på en slik måte at ekstern sensur kommer alle studentene i gruppen til gode.

Bacheloroppgave: Alle oppgaver vurderes av en intern og en ekstern sensor.