UTVB2000 Power and Politics - Intermediate Level Course description

Arbeidskrav i emne MAJO4000 Jordmorfag - fødsel og familiedannelse 1 og MAJO4100 Kvinnehelse- seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må være godkjent.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi innen jordmors kompetanseområder under fødsel og i barselperiode
• inngående kunnskap om fødsel, barsel og familiedannelse som psykososiale prosesser
• avansert kunnskap om fødselssmerte og smertelindringsmetoder
• avansert kunnskap om amming og ernæring for mor og barn i perinatalperioden

Ferdigheter

Studenten kan:

• bruke relevante prosedyrer/metoder i simulerte situasjoner
• under veiledning utføre faglig, praktisk og teoretisk jordmorvirksomhet i samsvar med faglige og etiske retningslinjer
• analysere fødselsforløpet, legge til rette for og fremme normalt fødselsforløp og har kompetanse til å reagere i situasjoner som avviker fra det normale
• anvende medisinsk-tekniske hjelpemidler
• under veiledning anvende relevante metoder for lindring av fødselssmerter og kan være analytisk til ulike metoder for smertelindring
• anvende kunnskap om amming og ernæring i veiledningssituasjoner
• forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i utvikling av faglige resonnementer
• anvende trinnene i kunnskapsbasert praksis

Generell kompetanse

Studenten kan:

• analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse
• analysere og forholde seg kritisk til egen jordmorfaglige kompetanse og kompetanseutvikling
• anvende tilegnet kunnskap og ferdigheter innen føde- og barselomsorg og gjennomføre arbeidsoppgaver som tilkjennegir respekt og forståelse for det kulturelle mangfold
• kommunisere med brukere, medstudenter og fagfellesskapet om faglige problemstillinger relatert til fødsel, barsel og familiedannelse

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen:

1. Demonstrere jordmorfaglige ferdigheter i simulerte situasjoner. I blant annet øvingslaboratoriet skal studenten demonstrere jordmorfaglige ferdigheter. Formålet er at studenten skal tilegne seg dybdekunnskap innen grunnleggende jordmorferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Kriterier for godkjent vil bli utarbeidet. Dersom en student får "ikke godkjent", får han/hun to nye forsøk til å demonstrere tilstrekkelige ferdigheter.

2. Plan for praksis: Studenten utarbeider plan for praksis basert på læringsutbyttene i emnet og tilgjengelige læringssituasjoner. Plan for praksis danner grunnlag for forventningssamtalen som gjennomføres i praksisperiodens første uker. Plan for praksis anvendes i den løpende veiledningen av studenten. Hensikten med plan for praksis er å klargjøre og beskrive forventet kompetanse, i tillegg til å gi studenten mulighet til å planlegge egen læreprosess. Plan for praksis leveres klinisk veileder og i opprettet mappe i Canvas senest 2 virkedager før den aktuelle samtalen.

3. Individuell fagoppgave på inntil 1500 ord. Hensikten er at studenten skal få økt bevissthet omkring egne opplevelser og erfaringer i kliniske studier og knytte erfaringene til forskningslitteratur. I arbeidet med oppgaven skal studenten ha veiledning med universitetets veileder.

4. Fagoppgave på inntil 2500 ord der formålet er at studenten skal oppøve evnen til å anvende trinnene i kunnskapsbasert praksis og å utvikle ferdigheter i å formidle faget gjennom en skriftlig akademisk tekst. Oppgaven kan skrives i gruppe med inntil 3 studenter.

5. Dokumentasjon av gjennomførte kliniske læresituasjoner: Tilsyn med og pleie av minst 15 fødende kvinner i åpningstiden, minst 10 kvinner med risikosvangerskap, minst 35-40 kvinner som nettopp har født og deres friske nyfødte barn, ta imot minst 12-15 barn, samt ha gjennomført minst 2 samtaler etter fødsel. Formålet er at studenten skal nå et delmål slik at hun/han ved studiets slutt tilfredsstiller kvantitative krav som grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor. Ved "ikke godkjent" må studenten ta ansvar for å få ekstra tid i kliniske studier slik at de beskrevne kvantifiseringskravene i emnet er tilfredsstilt.

Påbyggingsemnet består av en undervisningsdel som omfatter fire hoveddeler angitt nedenfor.

1.Samfunnsteori

Denne delen søker å gi en innføring i grunnleggende samfunnsteori. Spesielt fokus vil være på spørsmål om makt, modernisering, politikk og ulikhet. Sentrale spørsmål er de varierende kilder til politisk makt, forhold mellom legitimitet, vold, hegemoni og makt, avveininger mellom individuelle og strukturelle forklaringer av samfunn og maktforhold, samt grunnlaget for makt i klasse- og kjønnsrelasjoner.

2. Geopolitikk og internasjonal politisk økonomi

Hensikten med denne delen er å kaste lys over noen av de historiske, økonomiske og politiske prosesser som kjennetegner et mer sammenvevd - og konfliktfylt - verdenssystem. Det legges vekt på å videreføre årsstudiets drøfting av sentrale drivkrefter bak den rådende formen for økonomisk globalisering, samtidig som konsekvenser av mellomstatlige maktforhold og stormaktsrivalisering for utviklingsland trekkes inn i sterkere grad enn på årsstudiet. Søkelyset rettes mot konsekvensene av Kinas økonomisk vekst og viktige rolle i internasjonal politikk, og styrkingen av andre regionale stormakter i Sør. Også USAs politiske, økonomiske og militære rolle vil bli studert. Et annet viktig tema er den globale kampen om oljeressurser og strategiske råvarer.

3. Stat og regimeformer

Denne delen omhandler stater i Sør. Et viktig spørsmål er hvilken innvirkning statene har på befolkningens levekår. Det legges vekt på forskjeller mellom disse statene med hensyn til grader av statlig styrke, stabilitet og demokrati/autoritarianisme. Statenes organisering og virkemåte blir sett i sammenheng med deres organisering, sivilsamfunnets virkemåte og forholdet stat/sivilsamfunn, sosiale konflikter, kulturelle forhold og statsledelsens maktstrategier.

4. Sivilsamfunn og sosiale bevegelser

Denne delen presenterer ulike perspektiver for å forstå og analysere organisering i sivilsamfunnet i land i Sør, med vekt på perspektivenes teoretiske og ideologiske forankringer. Det legges også vekt på å vise hvordan ulike organisasjonsformer - fra NGOer til sosiale bevegelser - knytter an til overordnede strukturelle endringsprosesser (modernisering, globalisering, utvikling, demokratisering) og problematiserer hvorvidt og hvordan de kan bidra til sosial og politisk endring på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Pensum omfatter empiriske eksempler fra Asia, Latin Amerika og Afrika.

Alle hjelpemidler tillatt

Bestått/ikke bestått

Midt- og sluttvurdering gjennomføres av klinisk veileder. Universitetets veileder deltar i midtvurdering, samt sluttvurdering ved behov. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.

Alle hjelpemidler er tillatt på hjemmeeksamen så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ingen hjelpemidler er tillatt på muntlig eksamen.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Dette gjelder både hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor ved begge eksamenene.

Emnet kan tas av studenter som har tatt årsstudiet i utviklingsstudier ved OsloMet, studenter som har gjennomført OsloMets deltidsstudier Global forståelse 1 og Global forståelse 2, studenter som har gjennomført Development Studies 1 og 2 ved OsloMet/Kulturstudier eller tilsvarende utdanning innen utviklingsstudier fra andre læresteder.