TLK2200 Fjerntolking Emneplan

Godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 8. januar 2014. Etablert av fakultetsstyret 10. april 2014. Revidert versjon godkjent av studieutvalget ved LUI 5. mars 2015. Redaksjonelle endringer foretatt 20. januar og 6. juli 2017. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019.

Emnet Fjerntolking er en innføring i skjermtolking og telefontolking. Emnet vektlegger en praktisk-teoretisk innføring i tolking hvor én eller begge samtaleparter er geografisk atskilt fra tolken.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har kunnskap om praktisk-teoretiske hovedproblemstillinger knyttet til fjerntolking
• har kunnskap om tolketekniske muligheter og begrensninger ved gjennomføring av fjerntolking

FerdigheterStudenten

• kan utføre fjerntolking mellom norsk og tolkespråket og behersker tolketekniske aspekter som turtakingsstrategier mv.
• kan vurdere behov for tilrettelegging av situasjonen ved fjerntolking mellom norsk og tolkespråket

Generell kompetanseStudenten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved fjerntolking i teori og praksis
• mestrer ulike modaliteter i fjerntolking mellom norsk og tolkespråket

Opptak til studiet.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om teoretiske modeller og hovedproblemstillinger innen oversettelse og tolking i et historisk perspektiv
• har kunnskap om hovedproblemstillinger innen profesjonsutvikling av tolking i offentlig sektor og tolkens yrkesidentitet

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende fagets sentrale begreper for å tilnærme seg tolke- og oversettelsesprosessen på en akademisk fundert måte.

Generell kompetanse

Studenten

• kan utveksle erfaringer i diskusjoner om fagets utvikling og gjennom dette bidra til utvikling av god tolkepraksis

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Oversettelse av en skriftlig fagprosatekst fra norsk til tolkespråket (ca. 500 ord). Leveres digitalt.
• Tolking av en monolog fra norsk til tolkespråket (ca. 500 ord), spilles inn og leveres digitalt.
• Et refleksjonsnotat om ulike aspekter ved oversettelse/tolking med utgangspunkt i relevant fagstoff og egen produksjon fra de to første arbeidskravene (2000 ord +/-10 %).

Formålet med de to første arbeidskravene er å identifisere og bli seg bevisst egne utfordringer både i skriftlig og muntlig oversettelse. Formålet med det tredje arbeidskravet er å vise til på hvilken måte studenten knytter teoretiske problemstillinger til egen prestasjon (fra de to første arbeidskravene).

Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav.

Avsluttende vurdering består av en individuell, muntlig presentasjon av et oppgitt tema som spilles inn hjemme (lydopptak) og leveres digitalt i universitetets digitale læringsplattform. Omfang - maksimum 15 minutter, minimum 10 minutter. Studentene får oppgaveteksten to uker før innleveringsfristen. Det tilbys frivillig gruppeveiledning (forum) en uke før eksamen.

Ny/utsatt eksamenVed ny/utsatt eksamen blir det gitt en ny oppgavetekst med et nytt tema for den muntlige presentasjonen.

Bestått/Ikke bestått.

Bestått: Studenten dokumenterer gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante begreper, teorier og metoder, samt viser god forståelse for tolkens yrkesutøvelse i offentlig sektor i Norge. Studenten viser et godt refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene.

Ikke bestått: Studenten dokumenterer ikke gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante begreper teorier og metoder, samt viser liten forståelse for tolkens yrkesutøvelse i offentlig sektor i Norge. Studenten viser ikke tilstrekkelig refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene.

Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer, og det stimuleres derfor til å utvikle evne til å innta en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling. De mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ tilnærming til forskning presenteres.