TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse Emneplan

Godkjent av rektor 22. desember 2010.

Revidert versjon godkjent av studieutvalget ved LUI 5. mars 2015.

Redaksjonelle endringer foretatt 6. juli 2017. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019.

Redaksjonell endring lagt inn 4. november 2020.

Gjeldende fra vårsemesteret 2021.

Emnet Tolkens kommunikative kompetanse gir en videre praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget. Gjennom praktiske tolkeøvelser og ulike tolketeoretiske perspektiver har studiet et spesielt fokus på tolkens kommunikative og retoriske kompetanse.

Ingen forkunnskapskrav  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike teorier knyttet til språk og kommunikasjon

• har kunnskap om kontekst, sjanger og register

• har kunnskap om hva som kjennetegner akademiske tekster

Ferdigheter

Studenten

• kan benytte ulike tolkestrategier

• kan produsere en akademisk tekst

Generell kompetanse

Studenten

• har språklig bevissthet, spesielt om kommunikative virkemidler

• kan analysere en problemstilling på grunnlag av empiri og teori

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor teoretiske og praktiske disipliner, og det forbereder studenten på tolkeoppgaver i offentlig sektor. Emnet har både kunnskaps- og ferdighetsmål.

• Studenten skal øke sin forståelse for de språklige valg tolken står overfor i tolkeprosessen.

• Studenten skal forbedre sine tolkeferdigheter med særlig hensyn til kommunikative og retoriske strategier.

Emnet inneholder følgende tre temaer:

• Kommunikativ kompetanse i tolking

• Retorikkens plass i tolking

• Tekstanalyse

Emnet er organisert som deltidsstudium og går over ett semester. Emnet er nettbasert og har også samlinger ved OsloMet – storbyuniversitetet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og Internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium, samt samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, finnes på nettsidene til universitetet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• En transkripsjon fra et lydopptak av en tolkeøvelse der studenten selv tolker, ca. 500 ord.

• En transkripsjon fra et videoopptak av en tolkeøvelse der studenten selv tolker, ca. 500 ord.

• En analyse basert på én eller to av transkripsjonene (over) og det teoretiske pensumet, ca. 1000 ord.

Valg av sekvens som skal transkriberes i de to første arbeidskravene, bør være eksempler på ytringer og språkhandlinger som har vært utfordrende å tolke. En av transkripsjonene danner grunnlag for det tredje arbeidskravet. Formålet med de to første arbeidskravene er å identifisere og bli seg bevisst egne utfordringer i tolking.

Formålet med det tredje arbeidskravet er å ytterligere øke bevisstheten om egne utfordringer ved hjelp av egnet teori fra pensum.

Eksamen bygger på arbeidskravene og kan gjerne være en videreføring av arbeidskrav 3. Kandidaten velger ett av opptakene med tilhørende transkripsjon og lager selv en problemstilling som knyttes an til materialet og det teoretiske pensumet (se under «Vurdering»).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:

• Læringsaktiviteter på nett

• Samlinger ved OsloMet

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger.

Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav.

Avsluttende vurdering består av følgende eksamen: Individuell semesteroppgave, ca. 3000 ord.

Eksamensoppgave: Til eksamen velger kandidaten et opptak med tilhørende transkripsjon. Se også «Arbeidskrav». Studenten skriver en individuell semesteroppgave om tolking med problemstilling knyttet til det teoretiske pensumet og valgte transkripsjon (empiri). Oppgaven skal leveres innen fastsatt frist ved semesterslutt.

Ny/utsatt eksamen

Dersom semesteroppgaven vurderes til ikke bestått, leveres en omarbeidet versjon til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Bestått/Ikke bestått

Vurderingskriterier

Bestått: God prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene i fagfeltet og kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten kan kombinere kunnskap fra ulike sider av pensum og har personlig grep om stoffet.

Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser ikke tilstrekkelig kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen har ikke tilstrekkelig relevans til pensum. Besvarelser med stor grad av avskrift fra andre tekster gir ikke bestått.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.