Programplaner og emneplaner - Student
TEGN2220 Voksnes læring og læringskultur Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Adult Education and Cultures of Learning
- Studieprogram
-
Norsk tegnspråk
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
VÅR 2024
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: praksisopplæring, første studieår (felles)
Første praksisperiode (felles)
Denne praksisperioden gjennomføres vanligvis som en hel helg med observasjon og deltakelse på Døves Kulturdager. Her gis studentene ulike oppgaver som innebærer kommunikasjon på tegnspråk. Disse oppgavene gjennomgås i gruppeøkter med veileder. Formålet med praksisen er først og fremst observasjon av tegnspråklige samhandlingspraksiser, og bli seg bevisst betydningen av tegnspråklige møteplasser. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Ved behov og individuell vurdering, kan denne praksisperioden erstattes av en oppgave. Dersom studentgruppas deltakelse ved Døves Kulturdager ikke kan gjennomføres, vil et alternativt opplegg arrangeres.
Studieretning tolking: praksisopplæring, andre studieår
Praksisopplæringen i andre studieår består av tre uker veiledet og vurdert praksis. Observasjon er den viktigste oppgaven til studenten i disse praksisukene. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I den siste praksisperioden i andre studieår forventes det at studenten kan forsøke å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende.
Praksisperioden i andre studieår består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I denne praksisperioden forventes det at studenten forsøker å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. Det forventes at studenten har et grunnleggende tegnforråd, og kan utnytte tegnrommet til å plassere referenter, og henvise tilbake til disse. Videre forventes det at studenten har noen grunnleggende nonmanuelle markører, som setningsgrenser.
Studieretning tegnspråkdidaktikk: praksisopplæring, andre studieår
Praksisopplæringen i andre studieår består av to ukers veiledet og vurdert praksis. Observasjon er den viktigste oppgaven til studenten i praksisperioden i andre studieår. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til undervisning og veiledning av voksne innlærere av tegnspråk. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I den siste praksisperioden i tredje studieår forventes det at studenten forsøker å undervise i enkelte oppdrag som veilederne finner passende.
Praksisperioden i andre studieår består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på hos en av Signos virksomheter som tilbyr tegnspråkopplæring, hos Statpeds foreldrekurs eller annen aktør som tilbyr opplæring i tegnspråk for voksne innlærere.
- Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til undervisning og veiledning i tegnspråk.
- Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i.
- I denne praksisperioden forventes det at studenten forsøker å undervise enkelte økter veilederne finner passende.
- Det forventes at studenten er selvstendig bruker av norsk tegnspråk, og kan bruke anvende ulike didaktiske verktøy/prinsipper i refleksjon rundt undervisning.
Studieretning tolking: praksisopplæring, tredje studieår
Praksisopplæringen i tredje studieår består av ni uker veiledet og vurdert praksis. I tillegg til forventningene som stilles i andre studieår, vil det i tredje studieår forventes at studenten i større, og økende, grad, kan og vil gå inn som profesjonsutøver og utføre tilfredsstillende tolking i oppdrag som veileder finner passende. Følgende punkter skal beherskes tilfredsstillende:
- Studentene skal kunne utføre tolking på et grunnleggende nivå.
- Studentene skal beherske gode reparasjonsteknikker.
- Studentene skal beherske norsk tegnspråk på et adekvat nivå, og vise evne og vilje til å utvikle dette.
- Studentene skal beherske beskrivelses- og ledsagningsteknikker for døvblinde.
- Studentene skal kjenne til og beherske samarbeidsteknikker i to-tolk-system.
- Studentene skal kunne redegjøre for de valg de tar underveis i oppdraget, og forankre dette i teori fra fagområder som språk, kommunikasjon, yrkesetikk, tolking og oversetting.
Første praksisperiode, studieretning tolking
Denne praksisperioden er internt arrangert, og består av en arbeidsuke der studentene forbereder, gjennomfører og evaluerer tolking, ledsaging og beskrivelse for eksterne døvblinde aktører. Dette vil skje i Oslo og omegn. Det forventes at studenten viser evne og vilje til å utføre tolking, ledsaging og beskrivelse på en tilfredsstillende måte, tatt i betraktning at studenten er i en tidlig læringsfase.
Andre praksisperiode, studieretning tolking
Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.
Tredje praksisperiode, studieretning tolking
Denne praksisperioden består av en arbeidsuke, og arrangeres i samarbeid med de andre studiestedene, eksterne døvblinde aktører og Eikholt (Nasjonalt ressurssenter for døvblinde). Studentgruppa fordeles på to ulike uker, og jobber sammen med studenter fra andre studiesteder, med veiledere fra alle studiestedene. Den organiserte veiledningen foregår i grupper. Det legges opp til at studentene bor på Eikholt nettene mellom kvelds- og morgenøkter. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til samarbeid og refleksjon omkring oppdragene. Det forventes at studenten tolker, ledsager og beskriver på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet. Tilfredsstillende i denne sammenhengen betyr blant annet et godt etablert tegnforråd, gode anvendelser av tegnrommet, og tydelige nonmanuelle markører.
Fjerde praksisperiode, studieretning tolking
Denne praksisperioden består av fem arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.
Studieretning tegnspråkdidaktikk: praksisopplæring, tredje studieår
Praksisopplæringen i tredje studieår består av fire uker veiledet og vurdert praksis. I tillegg til forventningene som stilles i andre studieår, vil det i tredje studieår forventes at studenten i større, og økende grad, kan og vil gå inn som underviser og veileder, og planlegge og gjennomføre tilfredsstillende undervisning i situasjoner som veileder finner passende. Følgende punkter skal beherskes tilfredsstillende:
- Planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i norsk tegnspråk.
- Skal kunne reflektere og gjøre rede for undervisningens hva, hvordan og hvorfor.
- Studentene skal kunne planlegge undervisning med tanke på mål, innhold (ut fra tegnspråkfagets særegenheter), læringsaktiviteter, deltakernes læreforutsetninger og rammefaktorer og vurdering
- Reflektere rundt og gi innspill til undervisningspraksis, og utvikle gode undervisningsaktiviteter.
- Studentene skal vise at de kan ta ansvar for læringsledelse, herunder kunne vise at de kan motivere og aktivisere deltakerne, konkretisere og variere oppgaver, og gi individuelle tilpasninger
- Studentene skal kunne samarbeide med kollegaer som også underviser eller veileder i og på tegnspråk
Praksisperiode, studieretning tegnspråkdidaktikk
Praksisperioden i tredje studieår består av fire arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på hos en av Signos virksomheter som tilbyr tegnspråkopplæring, hos Statpeds foreldrekurs eller annen aktør som tilbyr opplæring i tegnspråk for voksne innlærere.
- Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før en undervisningsøkt, og vise god evne og vilje til refleksjon etter undervisning.
- Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til undervisning og veiledning i tegnspråk.
- Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i.
- Det forventes at studenten er selvstendig bruker av norsk tegnspråk, og kan anvende ulike didaktiske verktøy/prinsipper i planlegging, gjennomføring og vurdering av tegnspråkundervisningen.
- Det forventes at studenten underviser i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne undervisningen blir gjort på en tilfredsstillende måte for en student på dette nivået i studiet.
Forkunnskapskrav
Emnet har ikke forkunnskapskrav, men studiet har generelle progresjonsregler. Se programplan.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i de utfordringene som stilles til voksne lærende i et moderne flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv
- har kunnskap om kulturelle forskjeller med hensyn til pedagogisk atferd, læringsarenaer, læringsstiler og læremidler
Ferdigheter
Studenten
- mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører studieområdet
- kan bruke de faglige ressursene i studiet til å reflektere over praksis
- kan reflektere rundt pedagogiske og institusjonelle praksiser i organisasjoner på basis av en kultursensitiv tilnærming til slike praksiser
Generell kompetanse
Studenten
- kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement
- kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre
- kan gi redegjørelser og vurderinger relatert til fagfeltet
- viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
Innhold
Emnet er delt inn følgende to hovedtema.
Ressurser i personlig kunnskap (tema 1)
- Om voksnes mangfoldige forutsetninger for læring
- Biografisk læring
- Læringsstiler (studievaner, persepsjon)
- Multimodale ferdigheter (kroppslige uttrykksformer, funksjonell leseferdighet, akademisk skriving)
- Om læremidler og andre læringsressurser for bruk i egen virksomhet
Voksenlæreren på kulturelt komplekse læringsarenaer (tema 2)
- Å undervise voksne
- Voksne lærende i det flerkulturelle Norge
- Fleksibel læring
- Endringer i teknologiske kunnskapsmiljøer
- Formell og uformell kompetanse
- Minoritet og majoritet i lærende virksomheter
- Epistemiske kulturer (læringskultur)
- Samhandling i krysskulturelt læringsarbeid (fordommer, anerkjennelse)
Studentene skal levere en tegnspråklig refleksjonstekst relatert til innholdet i hvert av de to hovedtemaene (se avsnittet om «Arbeidskrav» og «Vurdering», under).
Arbeids- og undervisningsformer
Voksnes læring og læringskultur er det andre av tre emner for studentene som ønsker å fordype seg i voksnes læring av tegnspråk som andrespråk. Alle tre emnene sees i sammenheng og vil i stor grad bygge på hverandre. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper og deltakelse i både synkrone og asynkrone digitale fora.
Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonstekstene. Eksemplene vil i vesentlig grad være relatert til konkrete opplærings- og praksisfelter, men også til relevante erfaringer i eget liv. Det er et mål å bruke eksempler og erfaringer med bred relevans slik at tverrfaglig samarbeid stimuleres når det arbeides med eksempler eller case.
Læringsressurser
Læringsressursene i studiet er en kombinasjon av faglig lesestoff, forelesninger, gruppesamtaler (inkludert elektronisk fagforum), egenproduserte notater og veiledning. Disse faglige ressursene skal til sammen danne et allsidig ressursgrunnlag for studentens individuelle læringsprosesser.
Forelesningene er ikke ment å skulle "dekke" pensum, men er supplementer og komplementer til de øvrige læringsressursene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Individuelt levere og få godkjent to refleksjonstekster, én til hvert av emnets hovedtema. Tekstene skal leveres som tegnspråklig multimedial/sammensatt «muntlig» tekst, hver av dem levert på video med 10 min lengde +/- 10%. Refleksjonstekstene skal leveres på universitetets digitale læringsplattform, og vil kommenteres eller gjennomgås muntlig veiledningssamtale innen oppgitte frister. Innleveringene skal være relatert til temaene i undervisningen, og bruk av pensum må gjenspeiles i tekstene. Formålet med arbeidskravet er å gi studentene mulighet for å øve på refleksjon rundt, og formidling av, fagstoff.
Veiledningen skjer når refleksjonsteksten leveres innen fastsatt frist. Veileder kan komme med ideer og forslag og også peke på positive og mindre positive sider ved teksten. Veileders kommentarer kan imidlertid ikke betraktes som en vurdering eller godkjenning. Studentene har anledning til å arbeide videre med de enkelte refleksjonstekstene helt fram til eksamen.
Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav.
Krav om deltakelse
Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.
Vurdering og eksamen
Studentene skal til eksamen videreutvikle og bearbeide refleksjonstekstene (arbeidskrav) på grunnlag av mottatt veiledning eller skriftlige kommentarer. De ferdige refleksjonstekstene skal leveres som norsk tegnspråklig multimedial/sammensatt «muntlig» tekst, hver av dem levert på video med 15 min lengde +/- 10%.
Ny/utsatt eksamen foregår som ordinær eksamen.
Dersom refleksjonstekstene vurderes til ikke bestått (karakter F), må studenten levere en omarbeidet og forbedret versjon av tekstene som er vurdert til karakteren F.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F
Sensorordning
Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.