TEGN2220 Voksnes læring og læringskultur Emneplan

Voksnes læring og læringskultur går i vårsemesteret i andre studieår og er det andre emnet for studenter som velger didaktikk-fordypning i bachelor i norsk tegnspråk. Emnet er preget av tverrfaglighet og av en tett kopling mellom teori og empiri. Perspektivene på voksnes læring er integrert i en bred tilnærming med vekt på et globalt og moderne kunnskapssamfunn. En grunnleggende erkjennelse i studiet er at læringsarbeid og læringsprosesser vil bære preg av kulturelt mangfold. Med dette som utgangspunkt er det et mål å utvikle kompetanse for en allsidig pedagogisk praksis i arbeidet med voksne i et flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv. 

Emnet prioriterer en caseorientert tilnærming. En slik tilnærmingsmåte skal stimulere studentene til å utvikle handlingsalternativer som er hensiktsmessige i egen (fremtidig) profesjonsvirksomhet. 

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Emnet har ikke forkunnskapskrav, men studiet har generelle progresjonsregler. Se programplan. 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten  

• har kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i de utfordringene som stilles til voksne lærende i et moderne flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv  
• har kunnskap om kulturelle forskjeller med hensyn til pedagogisk atferd, læringsarenaer, læringsstiler og læremidler 

Ferdigheter  

Studenten  

• mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører studieområdet  
• kan bruke de faglige ressursene i studiet til å reflektere over praksis  
• kan reflektere rundt pedagogiske og institusjonelle praksiser i organisasjoner på basis av en kultursensitiv tilnærming til slike praksiser 

Generell kompetanse  

Studenten 

• kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement 
• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre   
• kan gi redegjørelser og vurderinger relatert til fagfeltet 
• viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger 

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for den enkelte praksisperioden, og er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning og skriftlige refleksjonslogger med egenvurdering. Både undervisningen og loggene drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i universitetets digitale læringssystem.

Vurdering i praksis skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene, slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte i den enkelte praksisperioden. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

Etter avsluttet praksisperiode skriver praksislærere en sluttvurdering. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor ved praksisskolen. Det benyttes karakteren bestått/ikke bestått, og det er praksislærer som setter denne karakteren.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og rektor. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret i utdanningen.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 8 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Voksnes læring og læringskultur er det andre av tre emner for studentene som ønsker å fordype seg i voksnes læring av tegnspråk som andrespråk. Alle tre emnene sees i sammenheng og vil i stor grad bygge på hverandre. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper og deltakelse i både synkrone og asynkrone digitale fora. 

Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonstekstene. Eksemplene vil i vesentlig grad være relatert til konkrete opplærings- og praksisfelter, men også til relevante erfaringer i eget liv. Det er et mål å bruke eksempler og erfaringer med bred relevans slik at tverrfaglig samarbeid stimuleres når det arbeides med eksempler eller case. 

Læringsressurser 

Læringsressursene i studiet er en kombinasjon av faglig lesestoff, forelesninger, gruppesamtaler (inkludert elektronisk fagforum), egenproduserte notater og veiledning. Disse faglige ressursene skal til sammen danne et allsidig ressursgrunnlag for studentens individuelle læringsprosesser. 

Forelesningene er ikke ment å skulle "dekke" pensum, men er supplementer og komplementer til de øvrige læringsressursene. 

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: 

• Individuelt levere og få godkjent to refleksjonstekster, én til hvert av emnets hovedtema. Tekstene skal leveres som tegnspråklig multimedial/sammensatt «muntlig» tekst, hver av dem levert på video med 10 min lengde +/- 10%. Refleksjonstekstene skal leveres på universitetets digitale læringsplattform, og vil kommenteres eller gjennomgås muntlig veiledningssamtale innen oppgitte frister. Innleveringene skal være relatert til temaene i undervisningen, og bruk av pensum må gjenspeiles i tekstene. Formålet med arbeidskravet er å gi studentene mulighet for å øve på refleksjon rundt, og formidling av, fagstoff. 

Veiledningen skjer når refleksjonsteksten leveres innen fastsatt frist. Veileder kan komme med ideer og forslag og også peke på positive og mindre positive sider ved teksten. Veileders kommentarer kan imidlertid ikke betraktes som en vurdering eller godkjenning. Studentene har anledning til å arbeide videre med de enkelte refleksjonstekstene helt fram til eksamen. 

Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav. 

Krav om deltakelse 

Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse. 

Studentene skal til eksamen videreutvikle og bearbeide refleksjonstekstene (arbeidskrav) på grunnlag av mottatt veiledning eller skriftlige kommentarer. De ferdige refleksjonstekstene skal leveres som norsk tegnspråklig multimedial/sammensatt «muntlig» tekst, hver av dem levert på video med 15 min lengde +/- 10%. 

Ny/utsatt eksamen foregår som ordinær eksamen. 

Dersom refleksjonstekstene vurderes til ikke bestått (karakter F), må studenten levere en omarbeidet og forbedret versjon av tekstene som er vurdert til karakteren F.  

Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021.

Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse fram mot det å bli kvalifisert som lærer generelt og i kroppsøving og idrettsfag spesielt. Praksislærer og faglærer ved OsloMet tilrettelegger i samarbeid for læring og øvingssituasjoner der studentene får profesjonsfaglige erfaringer. Praksis skal virke integrerende i utdanningen slik at forskning om læring, undervisning, vurdering og profesjonsutøvelse korresponderer med emnet studentene tar det gjeldende semesteret, og tilsvarende at studentenes erfaringer fra praksis plukkes opp igjen i undervisningen når de er tilbake på universitetet. Dette gjelder for alle praksisperiodene enten det er undervisningsfag 1, undervisningsfag 2 eller undervisningsfag 3.

Praksis skal foregå på ulike arenaer slik som i sal, i svømmehall og i klasserom, og utendørs til alle årstider. Studentene skal gis mulighet til å reflektere over elevenes læring og egen lærerrolle ved undervisning på ulike arenaer, og i møte med elever både på grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn, i videregående opplæring, eller i alternativ praksis slik som f.eks. ved en folkehøyskole. All praksis skal være veiledet og vurdert.

Syklus 1

Etter fullførte praksisstudier i syklus 1 (1.-3. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• lærerens oppgaver og roller i skolen, klasseledelse, og relasjonsarbeid
• tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• elevenes læringsprosesser generelt og tilpasset det enkelte fag
• gjeldende lov- og planverk, og skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer for trinn 1-13
• samhandle med elever, foresatte, kollegaer og andre interne og eksterne aktører
• reflektere over og vurdere bruk av ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• gjennomføre undervisning som fremmer elevenes digitale kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter
• bruke forskningsbasert kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset / universell undervisning
• gjensidig kombinere forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

• kunnskaper til å gjennomføre faglige oppgaver for alle elever og tilrettelegge for læringsaktiviteter på ulike arenaer
• endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• utviklet profesjonsetisk kompetanse

Syklus 2

Etter fullført praksis i syklus 2 (4.-5. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende læringsmiljø
• inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse undervisning til alle elevers forutsetninger og behov
• kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

Ferdigheter

Studenten kan

• ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der undervisningen tilpasses elevenes behov
• planlegge, gjennomføre og vurdere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til praksis
• argumentere for og gjennomføre tverrfaglige undervisningsopplegg
• analysere sammenhengen mellom forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

• evne til aktivt å gjennomføre endrings- og utviklingsprosesser
• evne til å ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i undervisningen
• evne til å kunne vurdere egen praksis med støtte i forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv
• kunnskaper om internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens virksomhet og kan trekke inn aktuelle samarbeidspartnere ved og utenfor skolen

Det er arbeidskrav knyttet opp mot praksisstudiene. For nærmere informasjon, se vurderingsrapportene for de enkelte praksisperiodene.

Obligatorisk deltakelse

Se programplanen.