TANN1100 Tannmorfologi og biologi Emneplan

Tannmorfologifaget omfatter kunnskap om tennenes makroskopiske anatomi og manuell utforming av tenner. Gjennom kasusstudier og innledende protetiske arbeidsprosesser introduseres tannteknikerens morfologiske kunnskapsbehov.

Biologifaget har fokus på det orale biologiske miljø. Kunnskap om munnhulens biologi, oppbygning av anatomiske strukturer som tenner, kjeveledd, ansiktsmuskulatur og spyttkjertler, og forhold mellom munnhulens anatomiske strukturer og orale væsker inngår. Kunnskapen skal føre til en helhetsforståelse av normale og sykdomsfremkallende forhold i munnhulen.

Fagsammensetningen, fordelt på studiepoeng i henholdsvis teori og ferdighetstrening/praksis:

• Tannmorfologi 10 stp. (4 teori og 6 ferdighetstrening/praksis)

• Protetikk 5 stp. (2 teori og 3 ferdighetstrening/praksis)

• Biologi 5 stp. (5 teori)

Studenten må være tatt opp på studiet.

Læringsutbytte i tannmorfologi og protetikk

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap og ferdigheter

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for de permanente tenners makroskopiske anatomi, anatomiske variasjonsformer og tennenes nomenklatur

• kan forklare formålet og forutsetningene for avtrykk og modellfremstilling

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke riktig terminologi på tannflater, retning og plan både skriftlig og muntlig

• beskrive tennenes morfologiske form ved bruk av formspråk og skisser

• gjenkjenne og beskrive den respektive tann i det permanente tannsettet

• fremstille gipsmodell til fast protetikk med tilstrekkelig funksjon og estetikk

• gjenskape en fullanatomisk krone i voks med gjenkjennbar og tilstrekkelig god morfologi

• fremstille individuell avtrykkskje med tilstrekkelig funksjon

• fremstille funksjonelle gipsmodeller og prøveplater for bittregistrering med akseptabel kvalitet

• utføre enkel protesereparasjon med tilstrekkelig funksjon og estetikk

• selvstendig utføre korrekt bruk, oppbevaring og avfallshåndtering av relevante tanntekniske kjemikalier med tanke på HMS på laboratoriet

Læringsutbytte i biologi

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive cellers oppbygging

• kan navngi de forskjellige stadiene i utviklingen av tenner hos mennesker

• kan gjøre rede for kjeveleddets oppbygning og funksjon

• kan beskrive hode- og halsmuskler med vekt på muskelfester og funksjon

• kan gjøre rede for munnslimhinnens, spyttkjertlenes og salivas oppbygning og funksjon

• kan beskrive interaksjoner mellom munnhulens anatomiske strukturer og orale væsker

• kan forklare faktorer som bidrar til patologi i munnhulen

• kan beskrive mekanismer og følgeskader for sykdommene karies, gingivitt og periodontitt

Ferdigheter

Studenten

• kan navngi viktige anatomiske strukturer på modell av overkjeve og underkjeve

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, demonstrasjonsforelesninger, seminarer og ferdighetstrening kombinert med studentarbeid i grupper/individuelt, samt selvstudier. Studentarbeidet omfatter skriftlige og praktiske oppgaver. På seminarer kan fagstoff legges frem av studenter eller faglærere for diskusjon. Gruppene får veiledning av faglærer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

• mappe som inneholder 2 praktiske arbeider, én illustrasjon og 2 skriftlige oppgaver på til sammen 3000 ord
• minimum 90 % tilstedeværelse på demonstrasjonsforelesninger
• minimum 80 % tilstedeværelse i introduksjoner til emnet, ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeid

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, 20 min

Gradert skala A-F

Sensorordning: To interne sensorer.