SYKKPRA60B Sykepleie til pasienter med sammensatte helseutfordringer Emneplan

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• Første studieår
• SYKK/SYKP2100 Personsentrert sykepleie, 15 stp.
• SYKK/SYKPPRA21 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 15 stp.
• SYKK/SYKPPRA30 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.

eller tilsvarende.*

* For kull 2022 ved OsloMet er tilsvarende:

• Første studieår.
• SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom/1, 20 stp.
• SYKK/SYKP1060 Kunnskapsbasert praksis, 5 stp.
• SYKK/SYKP2000 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 5 stp.
• SYKK/SYKPPRA30 Sykepleiefaglige beslutningsprosesser og pasientsikkerhet/Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for aldersrelaterte sykdomsforløp og behandlinger
• kan drøfte hvordan personsentrert sykepleie kan bidra til trivsel, helsefremming og opprettholdelse av fysisk og kognitiv funksjon hos den enkelte
• kan gjøre rede for hvordan helse- og sosialpolitikk legger føringer for utvikling av kvalitet i kommunehelsetjenesten og diskutere hvordan pasientsikkerhetstiltak kommer til uttrykk

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sykepleieprosessen ved å observere, vurdere og ta kliniske beslutninger i komplekse pleie- og behandlingsforløp og dokumentere pasientens situasjon og behov for sykepleie i pasientjournalen
• kan administrere, observere og vurdere legemidlers virkninger, aktuelle bivirkninger og forebygge polyfarmasi
• kan anvende personsentrert sykepleie, kommunikasjonsferdigheter og kommunikasjonsprinsipper i møte med personer med demens for å forebygge- og håndtere utfordrende atferd
• kan utføre prioriterte pasientsikkerhetstiltak og diskutere hvordan dette kommer til uttrykk og legges til grunn for faglig forbedringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten
• kan ta ansvar for faglig ledelse gjennom å fordele og følge opp arbeidsoppgaver overfor en gruppe pasienter og medarbeidere og reflektere over hvordan det kan ha betydning for kvaliteten på sykepleietilbudet
• kan anvende pedagogiske prinsipper i undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere
• kan reflektere over egne og andres holdninger og verdier i samhandling med pasienter og pårørende, og i tverrprofesjonelt samarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere pasienters eksistensielle behov, og sentrale fenomener som mening, håp, tro og forsoning for å bidra til livskvalitet
• kan reflektere over hva som kan forebygge og løse konflikter i arbeidsmiljøet
• kan identifisere og reflektere over aktuelle etiske problemstillinger og dilemmaer på praksisstedet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan reflektere over betydningen av pasientens sosiale relasjoner og rollen som pårørende til pasienter som er på korttids -eller langtidsopphold i institusjoner
• kan reflektere rundt betydningen av gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og hvordan disse kan bidra til å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud
• tar ansvar for egen læring ved å identifisere egne læringsbehov og innhente ny kunnskap, vise initiativ, nøyaktighet og pålitelighet

Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kommunikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold.

Studiet i barnehagepedagogikk er spesielt rettet mot arbeidet med barn over tre år med fokus på lek og læring, samt barnas opplevelser og medvirkning i barnehagehverdagen. I barnehagen skal barna ha tid og mulig­heter til utforsking, lek og læring med jevnaldrende i et trygt og utfordrende leke- og læringsmiljø der både det enkelte barn og barnegruppen bli sett og gitt spillerom.

God pedagogisk ledelse er en forutsetning for kvalitet i barnehagens innhold. Å lede en pedagogisk virksomhet for barnehagebarn, krever evne til å utvikle et kvalitativt godt pedagogisk miljø for både barn og personale. For at barnehagen skal være en lærende organisasjon, må ledere i barnehagen kunne skape en kultur for læring og endring. Ledere må derfor ha bevissthet om kvalitet og hvilke kvalitetskriterier som gjelder spesifikt for den enkelte barnehage. Studiet vektlegger evnen til å vurdere og dokumentere praksis som en forutsetning for kvalitetsutvikling. Ledelse sees på som et relasjonelt fenomen med vekt på alles deltakelse og medvirkning. Et inkluderende arbeidsfellesskap gjennom konstruktivt samarbeid blir derfor et sentralt tema.

Innholdet i videreutdanningen består av seks hovedtemaer, med flere undertema. Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike temaene.

1. Lekens uttrykk, vilkår og muligheter

• Sentrale leketeorier, og ulike syn/perspektiver på lek.
• Rom og materiell for lek og læring
• Voksenrollen i lek
• Vennskap

2. Observasjon og pedagogisk dokumentasjon

• Ulike observasjonsverktøy og observasjonsmetoder
• Pedagogisk dokumentasjon
• Personvern og taushetsplikt
• Barns perspektiv
• Lyttende pedagogikk

3. Barns utvikling, danning og medvirkning

• Det helhetlige læringsbegrepet og læringsteorier
• Barnekroppen
• Estetisk utforskning
• Sosial kompetanse
• Bærekraftig fremtid

4. Prosjektarbeid og didaktikk

• Didaktikk
• Praktisk planlegging og gjennomføring med pedagogisk innhold
• Improvisasjon

5. Ledelse og utvikling i en lærende organisasjon

• Barnehagens samfunnsmandat
• Ansvar og roller som ledere i barnehagen
• Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap
• Ledelse av endrings- og utviklingsarbeid
• Veiledning av medarbeidere
• Profesjonsetikk- og maktforhold​
• En bærekraftig barnehage

6. Digitale verktøy i barnehagehverdagen

• Digitale refleksjonsverktøy
• Digitale verktøy i arbeid med barnehagebarn

Til del 1 Vurdering i praksis.

Praksisstudier krever tilstedeværelse 90 %. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart og egenvurderingsskjema til midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i vurderingen av praksis er:

• Planlegge og gjennomføre veiledning av en gruppe, fortrinnsvis 1. års-studenter, i samarbeid med praksisveileder og kontaktlærer (inspirasjonspraksis).

Kombinert vurdering.

Del 1 Vurdering i praksis.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom praksisperioden. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det 90 % tilstedeværelse. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

Del 2 Individuell hjemme eksamen.

• Over 3 dager
• Omfang 2500 ord (+/-10 %)

Del 1 og del 2 kan avlegges uavhengig av hverandre. Både Del 1 og del 2 må være bestått for å bestå emnet som helhet og gi uttelling i studiepoeng. Del 1 og del 2 framkommer på vitnemålet.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 1 Bestått-Ikke bestått.

Del 2 Gradert skala A-F.

Samlet resultat for de to delene gis vurderingsuttrykket A-F.

Del 1 Kontaktlærer godkjenner etter innstilling fra praksisveileder. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.

Del 2 Alle besvarelser vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

SYKKPRA60x og SYKPRA60x er fullt overlappende.