EPN

SYKK2200 Folkehelsearbeid Emneplan

Engelsk emnenavn
Public Health
Studieprogram
Bachelorstudium i sykepleie
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet har fokus på kunnskapsbasert folkehelsearbeid med særlig vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten.  Sentrale temaer vil være hvordan helseutfordringer fordeler seg i befolkningen. Du vil derfor lære om hvordan faktorer som utdanning, arbeid og levekår og miljø er forhold som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Barn og unges oppvekstmiljø er også en del av emnet.

I kommunehelsetjenesten har sykepleiere et viktig ansvar for å tilby omsorg og veiledning til ulike befolkningsgrupper, inkludert friske, utsatte og marginaliserte grupper. Et tema er hvordan utvikling av tjenestetilbud og bruk av teknologi i helsetjenesten har betydning for sosiale, etiske og politiske spørsmål.

I dette emnet får du innsikt i vitenskapelige metoder og gjennomfører et gruppeprosjekt knyttet til hospitering i praksis (5 uker) der dere planlegger og gjennomfører et prosjekt under veiledning. Prosjektarbeidet gir gruppen mulighet til å utforske et valgfritt problemområde og bruke egnede metoder for datainnsamling og analyse. Resultatene presenteres muntlig i tillegg til skriftlig i en prosjektoppgave.

I dette emnet studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet og mye av undervisningen tilrettelegges med engelsktalende grupper.  

Forkunnskapskrav

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

  • Første studieår eller tilsvarende

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:   

Kunnskap  

Studenten 

  • kan beskrive helse- og sosialtjenestenes hensikt, organisering og koordinering, og kjenne til relevante lover og forskrifter

  • kan beskrive FNs bærekraftmål og målenes betydning for folkehelsen

  • kan forklare hvordan pasienters helsekompetanse har betydning for livsstilsendring og samvalg

  • kan beskrive forholdet mellom arbeid, sosial deltakelse og helse

  • kan gjøre rede for forhold som påvirker barn og unges oppvekstmiljø og kan forklare hvordan aktivitet og trivsel har betydning for helse, velvære og forebygging av sykdom for alle grupper av befolkningen

  • kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til kvinnehelse

  • kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til seksuell helse og seksuelt overførbare sykdommer

  • kan beskrive hvordan migrasjon, flukt og juridisk status kan påvirke den enkeltes helse

  • kan reflektere over helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe og samfunnsnivå med vekt på hvordan digitale løsninger kan støtte forebyggingsstrategier og de helsefremmende tiltakene

  • kan beskrive grunnleggende begreper, mekanismer og verktøy bak digitalisering og beskrive hvordan digitalisering former offentlig og privat liv

  • kan forklare innvirkningen av digitalisering, tilgjengeligheten av teknologi, og betydningen av digital kompetanse på menneskers liv, folkehelse og sosiale helseforskjeller

  • kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av ulikhet

  • kjenner til etiske utfordringer (knyttet til personvern) i bruk av teknologi i helsetjenesten

  • kan beskrive hvordan forskning kan bidra til kunnskapsutvikling for å forstå folkehelse og behov i samfunnet, som eksempelvis teknologisk utvikling

  • har kunnskap om hvordan ulike problemstillinger gir føring for relevant forskningsmetode

 

Ferdigheter  

Studenten  

  • kan reflektere over etiske utfordringer knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd

  • kan identifisere ulike helsefremmende og forebyggende strategier og tiltak, og vurdere disse i lys av bærekraftsmålene

  • kan reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten

  • kan gi eksempler på hvordan digitale løsninger kan påvirke sosiale determinanter knyttet til helse og livsstil

  • kan anvende faglig kunnskap og vitenskapelige metoder for å planlegge og gjennomføre et prosjekt i helsefremmende og forebyggende arbeid

  • kan reflektere rundt kvalitetsbegrep i kvalitative versus kvantitative metoder som validitet, reliabilitet, gyldighet og pålitelighet 

  • kan reflektere over etiske dilemma knyttet til innsamling og bruk av helsedata i ulike kontekster

 

Generell kompetanse  

Studenten 

  • kan diskutere faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet

  • kan diskutere hvordan teknologi og digitale strategier kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene

  • kan reflektere over helserisiko hos personer som lever med krevende omsorgsoppgaver, rusproblemer i familien, mennesker som har opplevd omsorgssvikt og/-eller vold i nære relasjoner

  • kan diskutere hvordan digitale teknologier kan bygge og påvirke tverrprofesjonell samhandling i helsetjenestene

  • kan reflektere over hvordan ulike metodevalg kan gi ulik type kunnskap   

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, undervisningsopplegg fra universitetsbiblioteket, prosjektbaserte studier i praksis (5 uker), gruppearbeid, selvstudier og deltakelse med fremlegg på seminar.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • Prosjektbaserte studier, 90 % tilstedeværelse av timeplanfestet aktivitet merket obligatorisk.

Vurdering og eksamen

Kombinert vurdering.

Del 1 Prosjektoppgave i gruppe.

  • 4-6 studenter i gruppen.
  • Omfang 5000 ord (+/- 10 %).

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk. Den enkelte gruppe må levere på samme språk.

Del 1 må være bestått før del 2 muntlig framlegg av prosjektoppgaven kan gjennomføres.

Ny deleksamen: Ved ikke bestått på ordinær eksamen, kan besvarelsen bearbeides én gang til ny eksamen.

Del 2 Framlegg av prosjektoppgave.

  • I seminar.

Framlegget kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk. Den enkelte gruppe må levere på samme språk.

Både del 1 og del 2 må være bestått for å bestå emnet som helhet og gi uttelling i studiepoeng. Del 1 og del 2 framkommer på vitnemålet.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Del 1 Bestått-Ikke bestått.

Del 2 Bestått-Ikke bestått.

Sensorordning

Del 1 og del 2:

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Emneoverlapp

  • 5 studiepoeng overlapp med xx1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
  • 5 studiepoeng overlapp med SYKK/SYKPPRA40 Helsefremmende og forebyggende arbeid, 5 stp.
  • 10 studiepoeng overlapp med SYKK/PPRA45 Folkehelsearbeid, 10 stp.
  • 20 studiepoeng overlapp med SYK2900 Folkehelsearbeid i et globalt perspektiv, 20 stp.
  • SYKK2200 og SYKP2200 er fullt overlappende.