SYKK1050 Folkehelse og helseforvaltning Emneplan

Undervises normalt på engelsk. Kan gjennomføres på norsk dersom ingen engelskspråklige studenter følger emnet.

Fellesemnet er utarbeidet for alle bachelorutdanningene ved fakultetet for helsevitenskap som inngår i Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS).

Emnet omfatter folkehelse og helseforvaltning. Folkehelse vektlegger hvordan helseutfordringer fordeler seg i befolkningen basert på årsakssammenhenger og risikofaktorer knyttet til helse, utdanning, arbeid og levekår. Helseforvaltning vektlegger internasjonale føringer og forhold som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, inkludert bærekraftmålene.

Emnet skal bidra til en grunnleggende profesjonsfaglig forståelse av helsevesenets organisering, relevant lovgivning, strategier og mål for forebyggende og helsefremmende arbeid i Norge.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive og forklare faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet
• kan beskrive det epidemologiske og demografiske grunnlaget for folkehelsearbeid
• kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av ulikhet
• kan beskrive helse -og sosialtjenestenes hensikt, organisering og koordinering
• kjenner til relevante lover og forskrifter for helse- og sosialtjenesten
• kan beskrive forholdet mellom arbeid, utdanning, sosial deltagelse, inkludering og opplevelse av helse
• kan beskrive bærekraftmålene og målenes betydning for folkehelsen

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over etiske utfordringer knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd
• finne, vurdere og henvise til helsefremmende og forebyggende strategier, organiseringer og tiltak i lys av bærekraftsmålene
• reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten

Se programplan for progresjonskrav i praksis.

I løpet av syklus 1 (de tre første studieårene) har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet for det enkelte studieår er konkretisert i en vurderingsrapport.

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

Det er krav om deltakelse i 30 dager obligatorisk praksis.

For mer informasjon se gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen.

30 dager veiledet og vurdert praksis.

Etter avsluttet praksis får studenten en individuell skriftlig sluttvurdering. Grunnlaget for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene som er konkretisert i vurderingsrapporten for emnet.

Ny praksisperiode

Ved ikke bestått praksis kan ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.

Vurdering av studenter i praksis er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

BIOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, ERGOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, FARB1050 Folkehelse og helseforvaltning, FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning, RAB1050 Folkehelse og helseforvaltning, ORI1050 Folkehelse og helseforvaltning, PMED1050 Folkehelse og helseforvaltning, SYKK1050 Folkehelse og helseforvaltning, SYKP1050 Folkehelse og helseforvaltning, TAB1050 Folkehelse og helseforvaltning og VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning er 100 % overlappende.