SYBAPRA3 Clinical Studies, Health Promotive and Preventive Work Course description

Bestått første studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskningsprosessen
• har kunnskap om prosjektarbeid som metode
• har kunnskap om demografisk og epidemiologisk grunnlag for helsefremmende og forebyggende arbeid på individ- og samfunnsnivå med særlig fokus på friske, utsatte grupper, barn, unge og familier
• har kunnskap om folkehelse og hvilke faktorer som påvirker denne
• har kunnskap om metoder innen helsefremmende og forebyggende arbeid
• har kunnskap om gruppeprosess og kommunikasjon
• har kunnskap om konflikthåndtering

Ferdigheter

Studenten

• kan finne frem til og vurdere relevant informasjon og fagstoff og anvende dette i skriftlige oppgaver, slik at det belyser en problemstilling innen helsefremmende og forebyggende arbeid
• kan, under veiledning, planlegge og gjennomføre et prosjekt innen forebyggende helsearbeid basert på forskningsbasert kunnskap, og kan initiere fagutvikling
• kan anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i innovasjonsprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere problemstillinger relatert til helsefremmende og forebyggende arbeid
• kan formidle prosjektresultater skriftlig

Emnet er utbyttbart med emnet IPH International Public Health ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Observasjonspraksis, forelesninger, gruppearbeid, seminar, logg, pedagogisk poster, muntlig fremlegg, veiledning og selvstudier.

Ingen.

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier der det tas utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden, samt vurdering av prosjektoppgave skrevet i gruppe på ca. åtte studenter. Oppgavens omfang: 10 000 ord (+/- 20 prosent). Studentene får veiledning av lærer gjennom hele prosessen.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått. Det er obligatorisk tilstedeværelse i de kliniske studiene og i studiegruppen med og uten lærer til stede. Fravær på over ti prosent medfører at emnet vurderes til ikke bestått. Både prosess og prosjektoppgave må være vurdert til bestått for at bestått karakter skal kunne tildeles emnet.

Sensurordning: Vurdering gjennomføres av lærer.

Studentene er ansvarlig for å få kopi av sitt vurderingsskjema fra veileder. Skjemaet skal fremlegges for ny veileder i neste praksisperiode.

Pensumliste

Alvsvåg, H. (2012). Helsefremming og sykdomsforebygging: et historisk og sykepleiefaglig perspektiv. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: I teori og praksis (s. 79-98). Bergen: Fagbokforlaget.

Annexstad, E. (2016). Minoritetshelse. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. a. a. Olavesen (Red.),Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 189-202). Oslo: Gyldendal akademisk.

Bendiksen, R. B. (2010). Svangerskapet. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: Svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 35-53). Bergen: Fagbokforlaget.

Bendiksen, R. B. (2010). Svangerskapsomsorg. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 83-95). Bergen: Fagbokforlaget.

Blix, E. (2010). Den normale fødsel. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 121-132). Bergen: Fagbokforlaget.

Brean, G. V. (2016). Psykisk helse i svangerskap og barseltid. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 53-59). Oslo: Gyldendal akademisk.

Bråten, S. (2016). Så sosiale er spedbarn. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.),Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 77-82). Oslo: Gyldendal akademisk.

Bøe, T. & Zachrisson, H. D. (2016). Hva betyr det for barn å vokse opp i en fattig familie? I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling(s. 161-168). Oslo: Gyldendal akademisk.

Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving (6. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 8, 14 og 15]

Eide, H. & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner : Personorientering, samhandling, etikk (3. utg.). Oslo: Gyldendal [Kap. 11 og 13]

Folkehelseloven. (2011). Lov om folkehelsearbeid . Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html

Frank, K. (2016). Motiverende intervju i helsestasjonsarbeidet. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 331-344). Oslo: Gyldendal akademisk.

Gammersvik, Å. (2012). Helsefremmende arbeid i sykepleie. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.),Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (s. 99-119). Bergen: Fagbokforlaget.

Gammersvik, Å. (2012). Å fremme helse sett fra et helsepsykologisk perspektiv. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (s. 141-158). Bergen: Fagbokforlaget.

Hagtvedt, M. L. (2010). Det nye livet. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 11-15). Bergen: Fagbokforlaget.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Likeverdige helse- og omsorgstjenester - God helse for alle. Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 . Hentet frahttps://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/likeverdige-helse--og-omsorgstjenester/id733870/

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Hentet frahttp://www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (Nasjonale faglige retningslinjer IS-2582/2017) . Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Retningslinjer/Helsestasjons-%20og%20skolehelsetjenesten.pdf

Helsedirektoratet. (2017, 10.03). Seksuell helse - lokalt folkehelsearbeid. Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/seksuell-helse-lokalt-folkehelsearbeid#kunnskapsgrunnlag

Henriksen, S. G. (2012). Samhandlingsreformen og dens konsekvenser for sykepleiere. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (s. 57-75). Bergen: Fagbokforlaget.

Holan, S. & Forberg, B. (2010). Barseltiden. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det Nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 189-199). Bergen: Fagbokforlaget.

Hvatum, I. & Glavin, K. (2014). Kunnskapsbasert praksis og ammeveiledning på Frogner helsestasjon.Tidsskrift for helsesøstre , 2014 (3). Hentet frahttps://sykepleien.no/sites/sykepleien.no/files/14he3_ammeveiledning_1149.pdf

Jacobsen, H. (2016). Barn og foreldre på helsestasjonen - hvordan kan helsesøster bruke tilknytningsteori i sitt arbeid. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 63-72). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kristoffersen, N. J. (2016). Livsstil og endring av livsstil. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, & E. A. Skaug (Red.), Grunnleggende sykepleie: Pasientfenomener og livsutfordringer (2. utg., Bind 3, s. 295-340). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kvarme, L. G., Aabø, L. S. & Sæteren, B. (2013). "I feel I mean something to someone": solution-focused brief therapy support groups for bullied schoolchildren. Educational Psychology in Practice , 29 (4), 416-431. doi:10.1080/02667363.2013.859569http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/02667363.2013.859569

Lekhal, S. & Holme, H. (2016). Overvekt og fedme hos barn. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 241-254). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lindberg, A. & Hvatum, I. (2016). Møtet med helsestasjonen - foreldre som aktive deltakere. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling(s. 289-297). Oslo: Gyldendal akademisk.

Meld. St. 19 (2014-2015). (2015). Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter . Hentet frahttps://www.regjeringen.no/contentassets/7fe0d990020b4e0fb61f35e1e05c84fe/no/pdfs/stm201420150019000dddpdfs.pdf

Mæland, J. G. (2016). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 6, 7, 13, 14, 15, 16 og 18]

Møller-Pedersen, K. & Hanssen-Bauer, M. W. (2016). Selvregulering - en medfødt kapasitet og dens påvirkbarhet. En nøkkel til å forstå uro hos sped- og småbarn. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 273-285). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V. & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: en arbeidsbok . Oslo: Akribe. [Kap. 4]

Nylander, G. (2010). Amming. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 221-234). Bergen: Fagbokforlaget.

Siqveland, T. S. & Slinning, K. (2016). Gravide og småbarnsforeldre som har rusproblemer. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling(s. 273-285). Oslo: Gyldendal akademisk.

(Pensumliste ajour: 15.08.17 v/HRT P32)