SYBAPRA2 Praksisstudier i sykepleie, hjemmebaserte tjenester Emneplan

Det gis bokstavkarakterer i skalaen A - F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått.

To eksterne sensorer.

Masterstudiet i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling - MASYK4050 og MASYD4050Masterstudiet i empowerment og helsefremmende arbeid - MAPO4050Masterstudiet i anestesisykepleie - MAABI4050Masterstudiet i barnesykepleie - MAABI4050Masterstudiet i intensivsykepleie - MAABI4050Masterstudiet i psykisk helsearbeid - MAPSD4050

Videreutdanning i kreftsykepleie - KREFT6050Videreutdanning i kardiologisk sykepleie - KARD6050Videreutdanning i psykisk helsearbeid - VPSY6050, VPSYD6050 og PSYD6050Videreutdanning i helsesøster - HEL6050Videreutdanningene i

• Anestesisykepleie - ABIO6050
• Barnesykepleie - ABIO6050
• Intensivsykepleie - ABIO6050
• Operasjonssykepleie - ABIO6050
• Akuttsykepleie - ABIO6050

Videreutdanning i billedterapi - BIT6000 (tilhører fakultet for teknologi, kunst og design)

Ingen

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Fravær på mellom 10 og 20 prosent kan tas igjen i forbindelse med gjennomføringen av det kliniske emnet etter avtale med praksisveileder og veileder fra høgskolen. Dersom fraværet overstiger 20 prosent, må det kliniske emnet tas igjen i sin helhet.

Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av en representant fra praksisstedet og en representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

Studentene er ansvarlig for å få kopi av sitt vurderingsskjema fra veileder. Skjemaet skal fremlegges for ny veileder i neste praksisperiode.

Pensumliste

Andersen, A. E. & Munch, M. (2013). Utfordringer og muligheter : samvær med personer med demens.Hentet fra

https://butikk.aldringoghelse.no/meny/demens/utfordringer-og-muligheter-samvaer-med-personer-med-demens [lenke til gratis pdf-versjon litt ned på siden](21 s.)

Bielecki, T. & Børdahl, B. (2013). Legemiddelhåndtering (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2] (33 s.)

Bredland, E. L., Linge, O. A. & Vik, K. (2011). Det handler om verdighet og deltakelse: Verdigrunnlag og praksis i rehabiliteringsarbeid (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2 og 8] (101 s.)

Debesay, J. (2016). Hjemmesygeplejerskers møde med mennesker med en anden kulturel baggrund. I S. Glasdam, & J. Westenholz Jørgensen (Red.), Det nære sundhedsvæsen : perspektiver på samfundsudvikling og møder mellem mennesker (s. 123-135). København: Munksgaard. (15 s.)

Fjørtoft, A. K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter . Bergen: Fagbokforlaget. (248 s.)

Fjørtoft, A. K. & Pahr, I. (2016). Meningsfull hverdag som et mål for arbeidet i hjemmetjenesten. I K. Glavin, & E. R. Gjevjon (Red.), Sykepleie i kommunehelsetjenesten : helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie (s. 193-212). Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)

Foss, C. & Hofoss, D. (2011). Elderly persons¿ experiences of participation in hospital discharge process.Patient Education and Counseling, 85 (1), 68-73. doi: https://doi.org/10.1016/j.pec.2010.08.025http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.pec.2010.08.025 (6 s.)

Grasbekk, K., Halvorsrud, L. & Debesay, J. (2017). Mer kompetanse og bedre rutiner. Geriatrisk sykepleie , (1), 18-25. Hentet fra https://sykepleien.no/sites/default/files/gs_2017-02-16_0.pdf (8 s.)

Grut, L. (2011). Livsløp og aldring med en sjelden diagnose: Et brukerperspektiv på kompetansesentrene . Tønsberg: Aldring og helse. (79 s.)

Holthe, T., Kjeldsberg, A.-B. & Sværen, V. (2016). Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler til personer med demens : temahefte . Tønsberg: Aldring og helse. [s. 1-54] (55 s.)

I trygge hender. (u.å.). Pasientsikkerhetsprogrammet . Hentet frahttp://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender

Jörg, W. K., Vigdis Abrahamsen, G. & Kirsti Lauvli, A. (2015). Betydningen av sosiale nettverk og kvalitet på pleien for opplevelse av ensomhet blant brukere av hjemmesykepleie. Nordisk Sygeplejeforskning , 5 (3), 266-282. Hentet frahttps://www.idunn.no.ezproxy.hioa.no/nsf/2015/03/betydningen_av_sosiale_nettverk_og_kvalitet_paa_pleien_for_o(17 s.)

Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2014). Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 3, 6, 8, 11,14, 17 og 35] (86 s.)

Lindholm, C. (2012). Sår (3. utg.). Lund: Studentlitteratur. [Kap. 4] (80 s.)

Matthiesen, H., N, & Delmar, C. (2016). Indlagt i eget hjem, når døden nærmer sig. Selvbestemmelse, ansvar og skyld i samspil med de nære relationer. I K. Glavin, & E. R. Gjevjon (Red.), Sykepleie i kommunehelsetjenesten : helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie (s. 242-258). Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)

Mittelmark, M. B., Kickbusch, I., Rootman, I., Scriven, A. & Tones, K. (2012). Helsefremmende arbeid: ideologier og begreper. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (s. 23-44). Bergen: Fagbokforl. (21 s.)

Ottesen, A., Gylløw, K. & Ytrehus, S. (2016). Når faller eldre? ; en kvantitativ undersøkelse bygd på data fra SOS Internasjonale trygghetssentral. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 12 (2), 70-83. doi: 10.7557/14.4053 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7557/14.4053 (14 s.)

Sandmoe, A. & Kirkevold, M. (2013). Identifying and handling abused older clients in community care: the perspectives of nurse managers. International Journal of Older People Nursing, 8 (2), 83-92. doi: 10.1111/j.1748-3743.2011.00279.x http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/j.1748-3743.2011.00279.x(10 s.)

Wold, B., K, , Rosvold, E. & Tønnessen, S. (2017). Jeg må bare holde ut ...Pårørendes opplevelse av å være omsorgsgiver for hjemmboende kronisk syke pasienter - en litteraturstudie. I S. Tønnessen, & B. L. Kassah (Red.), Pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester : forpliktelser og ansvar i et utydelig landskap (s. 52-79). Oslo: Gyldendal akademisk. (28 s.)

(Pensumliste ajour: 09.03.18 v/HRT P32)