SYBAPRA2 Praksisstudier i sykepleie, hjemmebaserte tjenester Emneplan

Bestått første studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kliniske vurderingsprosesser i sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser med fokus på pasienter med varig eller tilbakevendende sykdomstilstander
• har kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til aktuelle sykdommer
• har kunnskap om verdighet og eksistensielle utfordringer hos målgruppene
• har kunnskap om aktuelle pasientfenomener
• har kunnskap om pårørendes situasjon
• har kunnskap om ledelse av sykepleietjenester i kommunen ut fra lovbestemmelser: rett til nødvendig helsehjelp, informasjon og medvirkning og individuell plan

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser i forhold til pasienter med varig eller tilbakevendende sykdomstilstander
• kan vurdere sammenhenger mellom multidiagnose, polifarmasi og pasientens tilstand
• behersker relevant legemiddelhåndtering
• kan utøve kunnskapsbasert praksis i andres hjem og i andre boformer
• kan identifisere etiske utfordringer og ta beslutninger på bakgrunn av faglig refleksjon
• kan utføre sykepleie for å ivareta pasientens verdighet i møte med eksistensielle problemer og utfordringer
• kan anvende aktuelt dokumentasjonssystem
• kan anvende kunnskap om lovverket med særlig fokus på brukermedvirkning og samtykkekompetanse
• kan reflektere over sykepleietilbudet i kommunehelsetjenesten
• kan anvende teori om kommunikasjon knyttet til målgruppens spesielle behov

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i planlegging og gjennomføring av sykepleieoppgaver i kommunehelsetjenesten
• har innsikt i etiske utfordringer knyttet til verdighet og integritet
• viser en samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten
• har innsikt i samhandling i og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

Kliniske studier, forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, logg, seminarer, veiledning og selvstudier.

Ingen

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Fravær på mellom 10 og 20 prosent kan tas igjen i forbindelse med gjennomføringen av det kliniske emnet etter avtale med praksisveileder og veileder fra høgskolen. Dersom fraværet overstiger 20 prosent, må det kliniske emnet tas igjen i sin helhet.

Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av en representant fra praksisstedet og en representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

Studentene er ansvarlig for å få kopi av sitt vurderingsskjema fra veileder. Skjemaet skal fremlegges for ny veileder i neste praksisperiode.

Pensumliste

Andersen, A. E. & Munch, M. (2013). Utfordringer og muligheter : samvær med personer med demens.Hentet fra

https://butikk.aldringoghelse.no/meny/demens/utfordringer-og-muligheter-samvaer-med-personer-med-demens [lenke til gratis pdf-versjon litt ned på siden](21 s.)

Bielecki, T. & Børdahl, B. (2013). Legemiddelhåndtering (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2] (33 s.)

Bredland, E. L., Linge, O. A. & Vik, K. (2011). Det handler om verdighet og deltakelse: Verdigrunnlag og praksis i rehabiliteringsarbeid (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2 og 8] (101 s.)

Debesay, J. (2016). Hjemmesygeplejerskers møde med mennesker med en anden kulturel baggrund. I S. Glasdam, & J. Westenholz Jørgensen (Red.), Det nære sundhedsvæsen : perspektiver på samfundsudvikling og møder mellem mennesker (s. 123-135). København: Munksgaard. (15 s.)

Fjørtoft, A. K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter . Bergen: Fagbokforlaget. (248 s.)

Fjørtoft, A. K. & Pahr, I. (2016). Meningsfull hverdag som et mål for arbeidet i hjemmetjenesten. I K. Glavin, & E. R. Gjevjon (Red.), Sykepleie i kommunehelsetjenesten : helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie (s. 193-212). Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)

Foss, C. & Hofoss, D. (2011). Elderly persons¿ experiences of participation in hospital discharge process.Patient Education and Counseling, 85 (1), 68-73. doi: https://doi.org/10.1016/j.pec.2010.08.025http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.pec.2010.08.025 (6 s.)

Grasbekk, K., Halvorsrud, L. & Debesay, J. (2017). Mer kompetanse og bedre rutiner. Geriatrisk sykepleie , (1), 18-25. Hentet fra https://sykepleien.no/sites/default/files/gs_2017-02-16_0.pdf (8 s.)

Grut, L. (2011). Livsløp og aldring med en sjelden diagnose: Et brukerperspektiv på kompetansesentrene . Tønsberg: Aldring og helse. (79 s.)

Holthe, T., Kjeldsberg, A.-B. & Sværen, V. (2016). Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler til personer med demens : temahefte . Tønsberg: Aldring og helse. [s. 1-54] (55 s.)

I trygge hender. (u.å.). Pasientsikkerhetsprogrammet . Hentet frahttp://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender

Jörg, W. K., Vigdis Abrahamsen, G. & Kirsti Lauvli, A. (2015). Betydningen av sosiale nettverk og kvalitet på pleien for opplevelse av ensomhet blant brukere av hjemmesykepleie. Nordisk Sygeplejeforskning , 5 (3), 266-282. Hentet frahttps://www.idunn.no.ezproxy.hioa.no/nsf/2015/03/betydningen_av_sosiale_nettverk_og_kvalitet_paa_pleien_for_o(17 s.)

Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2014). Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 3, 6, 8, 11,14, 17 og 35] (86 s.)

Lindholm, C. (2012). Sår (3. utg.). Lund: Studentlitteratur. [Kap. 4] (80 s.)

Matthiesen, H., N, & Delmar, C. (2016). Indlagt i eget hjem, når døden nærmer sig. Selvbestemmelse, ansvar og skyld i samspil med de nære relationer. I K. Glavin, & E. R. Gjevjon (Red.), Sykepleie i kommunehelsetjenesten : helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie (s. 242-258). Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)

Mittelmark, M. B., Kickbusch, I., Rootman, I., Scriven, A. & Tones, K. (2012). Helsefremmende arbeid: ideologier og begreper. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (s. 23-44). Bergen: Fagbokforl. (21 s.)

Ottesen, A., Gylløw, K. & Ytrehus, S. (2016). Når faller eldre? ; en kvantitativ undersøkelse bygd på data fra SOS Internasjonale trygghetssentral. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 12 (2), 70-83. doi: 10.7557/14.4053 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7557/14.4053 (14 s.)

Sandmoe, A. & Kirkevold, M. (2013). Identifying and handling abused older clients in community care: the perspectives of nurse managers. International Journal of Older People Nursing, 8 (2), 83-92. doi: 10.1111/j.1748-3743.2011.00279.x http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/j.1748-3743.2011.00279.x(10 s.)

Wold, B., K, , Rosvold, E. & Tønnessen, S. (2017). Jeg må bare holde ut ...Pårørendes opplevelse av å være omsorgsgiver for hjemmboende kronisk syke pasienter - en litteraturstudie. I S. Tønnessen, & B. L. Kassah (Red.), Pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester : forpliktelser og ansvar i et utydelig landskap (s. 52-79). Oslo: Gyldendal akademisk. (28 s.)

(Pensumliste ajour: 09.03.18 v/HRT P32)