SYBA2010 Sykepleieren som kliniker og fagutvikler 1 Emneplan

Bestått første studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapsteori (positivismen) og kvantitative forskningsmetoder
• har kunnskap om kunnskapsbasert praksis
• har kunnskap om system- og relasjonsperspektiver i sykepleie
• har kunnskap om beslutningsprosesser med standardiserte klassifikasjonssystemer: sykepleiedokumentasjon, IKT og e-helse
• har kunnskap om utviklingspsykologi, krise- og mestringsteori, personlighetspsykologi, læring, tilhørighet og identitet, sosialpsykologiske prosesser (individet og fellesskapet) og hvordan sykdom påvirker menneskets adferd
• har kunnskap om patologiske prosesser, prognose og behandlingsformer innen psykisk helsearbeid
• har kunnskap om pedagogikk og læring: veiledning, undervisning, helseopplysning og endring av helseatferd og sykepleierens pedagogiske funksjon
• har kunnskap om demografi og epidemiologi: nasjonal og global helse
• har kunnskap om kliniske undersøkelsesmetoder og generell førstehjelp etter ABC-prinsippet

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i kliniske undersøkelsesmetoder og vurderinger
• kan finne, vurdere og henvise til relevante forskningsartikler for å belyse sykepleiefaglige problemstillinger, skriftlig og muntlig
• kan kommunisere og anvende pedagogisk kunnskap i veiledning til pasienter og pårørende
• kan anvende helseopplysning og kunnskap om endring av helseatferd i praktiske problemstillinger
• kan reflektere over yrkesetikk, rettferdig fordeling, samhandling og menneskerettigheter
• kan reflektere over sammenhengen mellom fattigdom og helse, nasjonalt og globalt, og kan gjøre rede for nasjonale utfordringer i folkehelsearbeidet

Generell kompetanse

Studenten

• kan utveksle synspunkter om etiske utfordringer, med spesiell vekt på ivaretakelse av pasientens autonomi, integritet og verdighet
• kan planlegge og gjennomføre oppgaver relatert til sykepleierens pedagogiske funksjon
• kan dokumentere sykepleie på en juridisk og faglig forsvarlig måte

Forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, veiledning, seminar og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• Minimum 80 prosent tilstedeværelse i studiegruppen.
• 100 prosent tilstedeværelse på et seminar. Fagnotatet i studieoppgave 2 legges frem og diskuteres på seminardag med obligatorisk deltakelse. Tilbakemelding på fremlegget fra lærer og opponentgruppe.

Studieoppgave 1:

• Individuell oppgave.
• Omfang: 1500 ord (+/- 20 prosent).
• Veiledning underveis i studiegruppen.
• Tilbakemelding fra medstudent og lærer.

Studieoppgave 2:

• Gruppeoppgave. Hver studiegruppe deles normalt i tre undergrupper.
• Omfang: 1500 ord (+/- 20 prosent).
• Veiledning underveis i studiegruppen.

Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Omfang 2000 ord (+/-20%).

Vurderingsuttrykk: A-F.

Sensurordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (minimum 20 prosent). Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Pensumliste

Austveg, B. (2009). Norsk støtte til helsesektoren i Tanzania. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129 (22), 2397-2400. doi: 10.4045/tidsskr.08.0588 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.4045/tidsskr.08.0588

Breivik, S. & Tymi, A. (2013). Hva innebærer systematisk klinisk undersøkelse i sykepleie? Sykepleien forskning, 8 (4), 324-332. doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0132http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.4220/sykepleienf.2013.0132

Christiansen, B. (2013). Helseveiledning - hva menes? I B. Christiansen (Red.), Helseveiledning (s. 13-29). Oslo: Gyldendal akademisk.

Christiansen, B. (2013). Helseveiledning - individ, gruppe, samfunn. I B. Christiansen (Red.), Helseveiledning(s. 187-201). Oslo: Gyldendal akademisk.

Christiansen, B. (2013). Levevaner og endringsprosesser - konsekvenser for helseveiledning. I B. Christiansen (Red.), Helseveiledning (s. 161-187). Oslo: Gyldendal akademisk.

Christiansen, B. (2013). Tilrettelegging, metodikk og endringsarbeid. I B. Christiansen (Red.), Helseveiledning(s. 67-77). Oslo: Gyldendal akademisk.

Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 8]

Direktoratet for e-helse. (u.å.). Standarder, kodeverk og referansekatalog. Hentet frahttps://ehelse.no/Standarder-kodeverk-og-referansekatalog

Fekjær, S. B. (2016). Statistikk i praksis . Oslo: Gyldendal akademisk.

Grimsbø, G. H. (2016). Digitale tjenester i pasientomsorgen. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E.-A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Sykepleie - fag og funksjon (3. utg., Bind 1, s. 312-332). Oslo: Gyldendal akademisk.

Grov, E. K., Madah-Amiri, D. & Kyte, L. (2015). Klinisk undersøkelse. I E. K. Grov, & I. M. Holter (Red.),Sykepleieboken: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie (4. utg., Bind 1, s. 588-617). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Haugen, J. E. (2014). De første livreddende tiltak. I J. E. Haugen (Red.), Akuttmedisinsk sykepleie: Utenfor sykehus (3. utg., s. 31-44). Oslo: Gyldendal akademisk.

Helsedirektoratet. (2012). Prioriteringer i helsesektoren: Verdigrunnlag, status og utfordringer (Rapport IS-1967/2012). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/prioriteringer-i-helsesektoren-verdigrunnlag-status-og-utfordringer

Helsedirektoratet. (2017, 19. april). Motiverende intervju (MI). Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes [Kap. 3]

Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle: Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 . Hentet frahttps://www.regjeringen.no/contentassets/2de7e9efa8d341cfb8787a71eb15e2db/likeverdige_tjenester.pdf

Huber, M., Knottnerus, J. A., Green, L., Horst, H. v. d., Jadad, A. R., Kromhout, D., . . . Smid, H. (2011). How should we define health? BMJ : British Medical Journal, 343. doi: 10.1136/bmj.d4163http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1136/bmj.d4163

Håkonsen, K. M. (2014). Psykologi og psykiske lidelser (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 3, 4, 8,11, 14 og 15]

Jenum, A. K. & Pettersen, K. S. (2014). Hva betyr lav "health literacy" for sykepleiernes helse­kommunikasjon? Sykepleien forskning, 9(3). doi: 10.4220/sykepleienf.2014.0145http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.4220/sykepleienf.2014.0145

Johannessen, A., Christoffersen, L. & Tufte, P. A. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode . Oslo: Abstrakt. [Kap. 1, 5, 19, 20 og 21]

Juritzen, T. I., Engebretsen, E. & Heggen, K. (2012). Myndiggjøringens forførende makt. I K. Heggen, & E. Engebretsen (Red.), Makt på nye måter (s. 122-137). Oslo: Universitetsforlaget.

Kirkevold, M. (2016). Pasientsikkerhet og kvalitet i sykepleie. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E.-A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Sykepleie - fag og funksjon (3. utg., Bind 1, s. 267-310). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kristoffersen, N. J. (2016). Sykepleiefagets teoretiske utvikling. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E.-A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Pasientfenomener, samfunn og mestring (3. utg., Bind 3, s. 15-80). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kristoffersen, N. J. (2016). Å styrke pasientens ressurser. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E.-A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Pasientfenomener, samfunn og mestring (3. utg., Bind 3, s. 349-406). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lian, O. S. & Westin, S. (2009). Bidrar helsetjenesten til sosiale ulikheter i helse? I J. G. Mæland, S. Westin, J. I. Elstad, & Ø. Næss (Red.), Sosial epidemiologi: Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt (s. 315-332). Oslo: Gyldendal akademisk.

Meld. St. 34 (2014-2015). (2015). Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter . Hentet frahttps://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld.-st.-19-2014-2015/id2402807/?docId=STM201420150019000DDDEPIS&ch=1&q=

Myhrvold, T. (2010). Illegale ved sin blotte eksistens: Om papirløse migranters helsestatus og behov for helsetjenester. En systematisk litteraturstudie. Vård i Norden , 30 (3), 38-43. Hentet frahttp://hdl.handle.net/10642/493

Mæland, J. G. (2009). Sammenfattende årsaksmodeller for sosiale ulikheter i helse. I J. G. Mæland, S. Westin, J. I. Elstad, & Ø. Næss (Red.), Sosial epidemiologi: Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt (s. 213-229). Oslo: Gyldendal akademisk.

Mæland, J. G. (2016). Forebyggende helsearbeid: Folkehelsearbeid i teori og praksis (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 4, 9 og 10]

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V. & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: En arbeidsbok . Oslo: Akribe. [Kap. 2, 3 og 4]

Nortvedt, P. (2016). Omtanke: En innføring i sykepleiens etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 6 og 7]

NOU 2014:12. (2014). Åpent og rettferdig - Prioriteringer i helsetjenesten. Hentet frahttps://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/NOU-2014-12/id2076730/?docId=NOU201420140012000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3

NSFs faggruppe for e-helse. (2017). Veileder for klinisk dokumentasjon av sykepleie i EPJ. Hentet frahttps://www.nsf.no/Content/3258400/cache=20171602103055/Veileder_v5.1..pdf

Olsvik, E. H. (2016). Vitenskapsteori for sykepleie : tenkemåter i kunnskapsstyrt profesjonsutøvelse . Drammen: Vett & viten. [Kap. 4, 5 og 6]

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse . Oslo: Cappelen akademisk. [Kap. 8 og 9]

Skaug, E. A. (2016). Kliniske vurderingsprosesser og dokumentasjon av sykepleie. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E.-A. Skaug, & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie: Sykepleie - fag og funksjon (3. utg., Bind 1, s. 337-376). Oslo: Gyldendal akademisk.

Snoek, J. E. & Engedal, K. (2017). Psykiatri : for helse- og sosialfagutdanningene (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 1, 2 og 13]

Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis . Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 2, 3, 5 og 8]

University of Iowa. (u.å.). Overview: Nursing interventions classification (NIC). Hentet frahttp://www.nursing.uiowa.edu/cncce/nursing-interventions-classification-overview

Vabo, G., Slettebø, Å. & Fossum, M. (2017). Participants' perceptions of an intervention implemented in an Action Research Nursing Documentation Project. Journal of Clinical Nursing, 26 (7-8), 983-993. doi: 10.1111/jocn.13389 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/jocn.13389

World Health Organization. (2017). Gender, equity and human rights. Hentet fra http://www.who.int/gender-equity-rights/en/

World Health Organization. (2017). Social determinants of health. Hentet frahttp://www.who.int/social_determinants/en/

(Pensumliste ajour: 15.08.17 v. HRT P32)